Kommentar

Pepe the Frog er blitt symbolet på en undergrunn på nettet der det skjuler seg alt mulig. De fleste har ikke tid eller ork til å forstå kodene. Hovedstrømsmediene avfeier subkulturen med negative termer, men en subkultur dør ikke av motstand, like lite som 68’ernes gjorde det. Motstand kan tvert imot virke motsatt.

 

NRK og andre medier har omtalt internettfora Philip Manshaus besøkte, og har skapt et inntrykk av at man av anstendighetsgrunner ikke vil navngi dem.

Det etterlater et inntrykk av at dette gjelder norske nettsteder.

Men det er feilaktig, og i morgensendingen var det åpenbart at NRK bevisst unnlater å nevne hvilke fora Manshaus opererte på. Da ville ikke mistanken og anklagen gå i retning Document, Rights.no og Resett, slik uinformerte lesere må tro.

Den bevisste unnlatelsen kom tydelig frem i intervjuet med Cathrine Thorleifsson ved C-Rex-senteret. Hun snakket om at det var et nettsted med 22 millioner brukere i måneden, de fleste utenfor Norge.

Nettstedet heter 4chan.org, og spesielt interesserte har hørt om det, men for de fleste er det «en by i Russland», som danskene sier.

Ikke med ett spørsmål forsøkte NRK å få Thorleifsson til å utdype hva slags forum dette er, annet enn at det var «rasister og høyreekstreme». Ved antydningens kunst blir alle mistenkeliggjort, og det er akkurat dét NRK ønsker. Da kan man brunbeise hele høyresiden, akkurat som man gjorde etter 22/7.

Men mye har endret seg på disse åtte årene. Det er få åpne, brede nettsteder som tillater den type chat som finnes på 4chan.org. Da nettet ble disiplinert, åpnet det seg et rom for nettsteder som lar alt flyte fritt. 4chan.org er selvfølgelig amerikansk, godt beskyttet av First Amendment.

Det var her Philip Manshaus kunngjorde at han kom til å handle.

Manshaus omtaler Christchurch-drapsmannen som St. Tarrant. Da er du veldig langt ute.

Det er dét som er det politisk betydningsfulle: De som er i stand til å begå slike handlinger, har ingen følgeskare. De blir ikke drevet av det som står på Document, rights.no, Resett eller Breitbart. Det er ikke her de henter inspirasjon.

Den informasjonen NRK og norske medier er så redd for, finnes overalt, og den korresponderer med samfunnsutviklingen. Hadde den ikke gjort dét, ville aldri de alternative mediene vokst og fått den posisjonen de har.

Etablerte medier er vettskremte. De merker at grunnen beveger seg under føttene deres, og det de tyr til, er skitne triks. De bruker sin markedsmakt i allianse med Demokratene og Big Tech til å prøve å stenge ned alternative nettsteder.

Når det skjer noe alvorlig, som i Bærum, går de all in og bruker det for hva det er verdt. Dette skjer mest effektivt ved insinuasjoner og bruken av tunge, belastende adjektiv. Om og om igjen.

De brenner bruer til anstendige mennesker, og de gjør tillitskløften nærmest uoverstigelig. Hvordan skal man kunne ha tillit til norske medier etter en slik oppførsel?

De sier at de bryr seg, at de bryr seg mer enn noen andre, i hvert fall mer enn den stygge høyresiden. Men gjør de egentlig det? På meg virker de mer som råskinn som ikke har noen skrupler med å hive folk under bussen, og det alvorlige er at de formidler at det er ok å hive høyresiden under bussen. Det er nærmest en god handling!

NRK, Aftenposten og VG feilbedømmer situasjonen. De overspiller. De hører ikke at publikum reagerer på overdrivelsene.

Folk ønsker opplysning, de ønsker ikke å bli tvangsrekruttert til en mobb, for det er dét norske medier forsøker å mobilisere.

Denne helgen var en mørk dag for pressefriheten i dette landet. Trist, men sant. Ekstra trist fordi det kunne gått helt galt. Hvordan ville det da høres ut i mediene?

Tror ikke NRK at folk har kritisk sans og tåler sannheten?

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: