Sakset/Fra hofta

Vestlig elite har de senere år måttet tåle en opposisjon som har talt dem midt i mot når det gjelder forvandlingen av våre samfunn til multikulturelle, transnasjonale enheter – det er feil å bruke ordet «nasjon» og snart også feil å bruke «samfunn» for samfunn forutsetter tillit. Denne lille, men artikulerte minoritet har vært et stort irritasjonsmoment.

I Danmark har den gjennom seig kamp vunnet seg sitt eget ståsted. I Norge er den ikke anerkjent og i Sverige er den bannlyst.

Skal vi forstå hva som foregår i vårt eget land må vi altså se til Danmark. Norsk presse later som om rights.no og document.no ikke eksisterer eller betyr noe. Kjetil Rolness holdt et foredrag til Norsk Redaktørforening mandag der han ba dem våkne opp, ellers stikker rights og document av med leserne. Det er et uttrykk for anerkjennelse og samtidig motstand.

Det som mangler er den systematiske bearbeidelse av og analyse av det som skjer. Det foregår på mange nivåer. Det grenseløse er blitt vår tids kjennetegn, og eliten synes fast bestemt på å gjennomtrumfe grenseløsheten i sin ytterste konsekvens: Slik at den geografiske flekken som er kalt Norge får et helt annet innhold. Det Norge som var, som var betegnelsen på et kulturelt fellesskap, opphører. Det utrolige er at røster som professor Victor Norman sier det eksplisitt.

Før var det fra venstresiden og Thomas Hylland Eriksen man hørte slike toner. Nå kommer det fra en professor ved Handelshøgskolen i Bergen, og en tidligere Høyre-statsråd. Det er megetsigende.

Kamp mot vindmøller

Det som gjør kampen spesiell er at man fører den mot meningsbærere som nekter for sine egne premisser. Dette er et særkjenne ved venstresiden og de politisk korrekte. De nekter å diskutere på andre enn sine egne premisser. Når ekte borgerlighet har avgått ved døden blir oppgaven stor og vanskelig.

Men: Jeg har inntrykk av at det er en voksende erkjennelse av problemenes omfang og natur. Stadig flere forstår at våre problemer stikker dypt og ikke er løst over natten. Jo dypere man graver seg ned, jo vanskeligere blir det å komme opp av hullet.

Forslag

Jeg har et forslag. Det eksisterer en uformell kontrakt mellom leserne av document redaksjonen. Vi leverer nyheter, kommentarer og analyser. Leserne «betaler» i form av interesse og lesertall. Men det er ikke nok. Informasjonsstrømmen og motstanden fra meningsdominansen er så stor at vi må ha ressurser til å gjøre jobben.

Document er et miljø, men vi er ikke mange. Vi har heller ikke kommet opp på et nivå økonomisk som gjør at vi kan lønne folk på heltid med noe som ligner en anstendig lønn.

Dette kan ikke fortsette.

Jeg tror alle forstår at nasjonen Norge befinner seg i en skjebnetime. Vi skal gjøre jobben, men det krever en viss gjensidighet. De aller fleste har råd til å støtte Document med en 100-lapp i måneden. Kurven er stigende, men det går for sakte. Hvis vi tenker på hvordan venstresiden klarte å samle inn penger er dagens bidrag beskjedne. Det er sosialistenes forståelse av at fem fingre kan bli til en knyttnevne, som gjorde at de fikk makten. I dag ligger makten i fibernettet. Men noen må plukke den opp og forvandle den til en kraft.

Patruljering

Hvis folk tror de er frie så lenge de kan lese hva de vil på nett, tar de feil. De aller fleste er idag forsiktige med hva og hvor de ytrer seg. Men god grunn. Google ser alt. De få stemmene som arbeider systematisk med å gi korrektiv til den offisielle versjon, er ytterst sårbare. Det gjelder økonomi og personlig sikkerhet.

Documents linje har hele tiden vært at den beste beskyttelsen er å si hele sannheten. Det er ikke noe forbehold, ingenting under bordet med Document. Våre standpunkter er helt åpne. Vi skjuler hverken vårt verdigrunnlag eller hvem vi er. Det tror jeg i det lange løp er den beste beskyttelsen.

Men det er ingen tvil om at mediene, politikere og opinionsdannere er med å definerer hvordan publikum oppfatter oss. Selv om vi den senere tid har merket mer taushet enn brennmerking, vet vi ikke hva fremtiden bringer. Trollhättan og asylbrannnene i Sverige er trolig et varsel om hva som kommer. Vi vet ikke hvordan mediene vil reagere, men fristelsen til å male med bred pensel er der. I en slik situasjon kan det bli ubehagelig å være profilert. Norske medier har lenge holdt seg med eksperter som ikke nøler med å påpeke inspiratorer og påvirkere. Vi har ennå ikke sett særlig civil courage når det gjelder å forsvare kjettere som representerer noe mer enn en enkeltytring.

Håndslag

Vi mener det er viktig og nødvendig at vi gjør arbeidet under fullt navn. Vi vet at mange har gode grunner til ikke å gjøre det samme. Men vi mener leserne må forstå at den kampen Europa er inne i, krever noe av dem. Et økonomisk håndslag er det minste. Hvis vi ikke får ressurser vil vi ikke kunne bygge ut virksomheten, ikke kunne leve av arbeidet. Fortsatt må flere ha fulle jobber og det sliter.

Du skal ikke støtte oss økonomisk pga trynefaktor, hvorvidt du liker oss personlig. Det er ikke et spørsmål om «fortjener de det»? Du skal støtte oss fordi det som skjer er så stort at det kommer til å påvirke alle, også deg. Når folk flytter ut av Groruddalen er det ikke fordi de ikke liker fremmede. Det er fordi de ikke lenger kan være seg selv.

Det er det du skal slåss for ved å yte din skjerv. Den dagen du oppdager at ytringsfriheten er blitt en papirbestemmelse, er det for sent.

 

 

Hvis du vil bruke bankkonto er vi glade for faste bidrag. De kan gå til konto 1503.02.49981

eller du bruker paypal.