Sakset/Fra hofta

Hvor langt kan man gå? Man må alltid spørre seg selv om man er i pakt med tiden, og reflekterer den, eller om man forlater den.

Noen sier at «nu går alt så meget bedre». Vi synes ikke det. Vi synes tverimot at det går feil vei. Ikke minst gjelder det asylstrømmen til Norge. Formuleringene om at denne har antatt proporsjoner som gjør det rimelig å snakke om et kolonialt prosjekt kommer ikke lettvint.

Det er viktig å ha klart for seg at det ikke er én ting i seg selv som er avgjørende: det er summen av elementer, og mønsteret de danner. Når man ser at sterke krefter ønsker å fjerne alle hindringer, enten det er asylstrøm eller investeringer i nord med Russland, må man konkludere at det som foregår er en villet politikk. Det er ikke laissez-faire.

Document har eksistert siden 2003. Vi har en hard kjerne på noen tusen trofaste lesere. Vi tar denne lojaliteten som tegn på at vi gjør en nødvendig og viktig jobb. Kjernen i document er en form for pragmatisme. Nordmenn har måttet lære seg å ta hensyn til naturelementene. Det er opplæring til pragmatisme! Samtidig er vi i økende grad blitt bevisst vår europeiske historie og vestlige kulturarv. Det er helt feil at vi ikke vet hva vi står for! Tvertimot! Documents kunstbilder er hver eneste dag bevis på hvilken ufattelig rikdom europeisk og vestlig kultur representerer. Ta den, lær av den, bruk den, elsk den! Det er den som har dannet oss, og det vi er forpliktet på. Uten å anstrenge oss til det ytterste vil vi ikke greie å overleve den kampen vi går inn i.

Vi trenger mer ressurser, både penger, bidrag fra leserne og teknisk-administrativ støtte.

Jeg har ligget lavt med aksjeoppfordringer fordi det har gått tregt med utstedelse av aksjebrev. Nå ligger et slikt klart, elektronisk. Men det er ikke lenger et krav fra myndighetene i den ny aksjeloven. Det holder med en elektronisk registrering, og den er i orden!

Jeg vil derfor oppfordre alle lesere til å tenke over hva document er verdt. Hvis man virkelig mener at noe stort er på spill, hva er man villig til å yte? Hva vil en si til seg selv i ettertid? At en kunne gjort mye mer?

Document kan utrette mye med svært begrensede midler. Fra høsten av blir vi trolig fire som skriver. Ingen av oss ber om lønn, men visse utgifter, som Mac/PC og aviser, reiser, bør vi kunne få dekket.

Mange her mener mye og sterkt. Flere har også store kunnskaper. Hvorfor ikke bruke tiden til å skrive en anmeldelse av en bok som har gjort inntrykk, en film, eller gjengi en artikkel, slik flere allerede gjør i kommentarfeltet, til stor nytte for mange. Flere bidragsytere vil også svekke forsøket på å hindre at det oppstår levedyktige alternative arenaer. Hvis det kun er noen få navn som figurer og resten er anonyme nick, gir det inntrykk av en skremt offentlighet. Noen ønsker at det skal være slik.

Hvis vi tenker etter kjenner mange av oss mennesker som kunne bidra, økonomisk, eller faglig. Document trenger å bli bedre kjent. Har noen ideer til hvordan?

Redaksjonen trenger å knytte nordiske kontakter. Utviklingen i Danmark og Sverige vil bli stadig viktigere og vanskeligere å ignorere. Det krever flere hoder. Vi har nådd et produktivitetsnivå vi gjerne vil beholde, men det forutsetter større ressurser, hvis vi skal kunne utbedre og utvikle produktet. Det ligger en annonse klar til en administrativ-web-orientert stilling, som ville kunne bety mye. Men det forutsetter ressurser.

Betrakt gjerne dette som en kontaktannonse til leserne. Tenk stort, tenk smått, kanskje en kontakt kan sette i gang uforutsette ting. Noe skjer når menneskesr møtes. Jeg tenker reklame, facebook, annonser, støtteordninger, mulighetene er mange når man begynner å nøste. Problemet for Nina og meg er at vi har nok med å holde skuta flytende i det daglige.

Svar kan sendes meg på hans.rustad(at)gmail.com