Fra Parthenon-frisen, Horse of Seline, Elgin Marbles, British Museum

Document har holdt det gående i 15 år. Vårt mål har hele tiden vært å være et korrektiv til hovedstrømsmediene. Eller fungere som «hare» – som drar feltet. På et eller annet punkt må hovedstrømsmediene justere sitt syn på Trump og Israel for å nevne to ruvende temaer som river med seg det meste annet.

Men det tar tid og for hver gang gjerdestolpene flyttes, forrykkes bildet.

Europa står overfor et komplisert trusselbilde: Migrasjonen over Middelhavet, elitens behandling av den politiske opposisjonen, forholdet til USA, uenigheten innen Europa/EU – befolkningsendringer og parallellsamfunn. Alt samvirker. Noen vil gjerne late som om de ikke har noe med hverandre å gjøre.

Det er ikke sant at det er flertallet som endrer historiens gang. Det er minoriteter. På godt og vondt. Vi vil gjerne tro at vi arbeider for å endre situasjonen til det gode.

Til det er vi helt avhengig av lesere som har forstått alvoret.

Red. har nettopp sittet og lest en studie av mediebruk som sier at rundt 30 prosent  på høyresiden er redd for å si sin mening på nettet.

Vi er ikke overrasket. Det er slik verden er blitt.

Men noe må man våge og hvis man har mye å tape – ingen forventer at folk skal sette karrieren på spill – er det andre måter å gjøre det på.

Det går f.eks an å kanalisere penger til Document gjennom tredjepart, dvs en venn. Vanskeligere er det ikke.

Fullstendig risikofritt er det ikke mulig å leve. Den som sitter passiv vil merke at nettet strammer seg sammen. Den personlige friheten vil bli mindre. Det går an å kjøpe seg ut av problemene for en stund. Men det er en farlig sovepute. Man kan våkne for sent. I etterpåklokskapens lys vil da et støttebeløp til Document fortone seg som bagateller.

Det er bedre å handle idag.

Document er helt avhengig av denne støtten.

Vi har det siste halvåret ekspandert, med flere medarbeidere som skal ha lønn.

Hvis noen tror at den alternative høyresiden arbeider con amore så må de tro om igjen. Dette er hardt arbeid.

Ingen overlever på kjærlighet og glansbilder i dette samfunnet.

Kanskje det eksisterer en psykologisk mekanisme der leseren skjuler seg og tror at Document eksisterer uavhengig av om han/hun gjør noe. Document-solen står opp og går ned allikevel. Uten at «jeg» gjør noe, så hvorfor skulle «jeg» behøve å gjøre noe? Et slikt inntrykk kan lett feste seg.

Men det er falskt. Document har i dag så mange forpliktelser at vi er helt avhengig av at flere lesere kjenner sin besøkelsestid. Det går ikke av seg selv.

Vi er blitt opptatt i Norsk Redaktørforening, til manges overraskelse. Det forplikter. Ikke bare oss. Men også leserne, for vi har bare leserne å falle tilbake på.

Det er lesernes fortjenste at vi er der vi er. Men uten de samme lesernes  fortsatte, aktive økonomiske støtte, og med nye bidragsytere, vil vi ikke kunne leve opp til de kravene vi stiller til oss selv. Vi skal opp på et høyere nivå.

Enten er vi – redaksjonen – med eller så er vi ikke med. Det er ingen mellomting.

Derfor ber vi leserne om å stille opp, for vi tror dere egentlig gjerne vil. Dere sitter bare fast i den hverdagslige treghet, som utsetter, også kalt Vane.

Den går det an å bryte.

Mye går vår vei, men skal vi kunne høste fruktene av arbeidet og la vinden fylle seilene, må vi ha penger til å drive. Det er en brutal, men nødvendig sannhet.

Documents skjebne ligger i dine og mange andres hender.

Støtt oss