Kommentar

Både VG og Dagbladet har denne uken kjørt på «krigen» mellom damene i regjeringen. Det er en krig mediene i høy grad er en del av og bidrar til å skape. Spillet går ut på å få Siv og Sylvi til å fremstå som nedrige. Det er den rollen FrP’ere skal fylle. Men all støyen bidrar til å overdøve de virkelige problemene, som bare vokser og vokser. Regjeringens eneste løsning er å hive mer penger etter problemene. I dag var det gratis SFO. Men de problemene Norge står overfor løses ikke med penger. Det er det all støyen skal skjule.  FrP får tildelt Svarteper. Det er simpelthen å gjøre FrP til syndebukk for egne synder.

 

Min bedre halvdel sa imorges: -Jeg orket ikke lese mer. Det blir for mye negativt. Hun mente Document. Jeg forsto henne. Jeg tenkte det samme selv forleden, da jeg la inn en artikkel om knivangrep i Kina. Noe sa meg: -Dette er too much.

Hvorfor er det for mye? Forklaringen er ikke at vi bare bringer negative nyheter. Det går litt dypere enn som så: Forklaringen er selvsagt at knivangrep er blitt en del av vår hverdag.

Jeg svarte min motpart at nyheter stort sett er det uvanlige, det som bryter. Man skriver ikke om at togene er i rute.

Men det psykologiske er en viktig faktor: Hvor mye negative nyheter tåler vi?

Vi står ganske alene om å se sammenhengene mellom de negative nyhetene. Hovedstrømsmediene og de etablerte partiene gjør det motsatte: De sminker virkeligheten, ikke bare passivt, for å pusse fasaden så ikke sprekkene synes, men for aktivt å selge en politikk som medfører flere ubehageligheter og negative konsekvenser.

I NRKs morgesending var det om at behovet for personlige assistenter for funksjonshemmede som vil bo hjemme, men trenger hjelp. Behovet er 13.000, men bare 4.500 har fått hjelp. Det sier seg selv at personlig assistent er dyrt og tidkrevende. Eldrebyråd Sylvi Listhaug sier regjeringen har bevilget 500 millioner kroner til ordningen, men det er opp til kommunene å fordele pengene. Da vet vi at praksis varierer. Noen velger å bruke pengene på andre oppgaver. Hvorfor er de ikke øremerket? Dette er svake grupper.

Spol frem til Politisk kvarter der en representant for Venstre fra Bergen ivrer for at Norge skal ta flere kvoteflyktninger. De 3.000 regjeringen har sagt ja til er for lite, Venstre vil at taket heves til FNs ønske om 5.000.

-Flyktningene har det uansett bedre i Norge enn i leire, sa Venstre-mannen.

Programleder Bjørn Myklebost er en av de få journalistene i NRK som viser at han tør å bruke sunn kritisk sans.

-Ville det ikke da vært riktigere å ta de svakeste av de svake, de funksjonshemmede flyktningene, spurte Myklebost,

Den slags spørsmål ønsket ikke Venstre-politikeren å svare på. Han kom med et forblommet svar.

For Myklebost pekte på det som er politikkens kjerne: At alt er valg som handler om hva du vil prioritere.

Selvfølgelig vil for mange svake grupper og individer bety at oppgavene vokser og myndighetene vil måtte prioritere.

Det kan hende at den mentalt oppegående forskeren som NRK hadde intervjuet tidligere, mister sin personlige assistent.

Den slags spørsmål ønsker ikke godhetsposørene å svare på. Det er enighet om at det er ufint og uforskammet å stille slike spørsmål. Aps Masud Gharakhani viste under Folkemøtet i Drammen mandag hva slags reaksjoner som slike spørsmål kan utløse. Da er det lov å reagere med å si at «du vil at mennesker skal drukne» til Sylvi Listhaug.

Dermed er vi over på retorikken. Godhetsposørene deler samme retorikk hvor man svinger mellom generelle utsagn og fromhetsforsikringer, som det er umulig å arrestere  med mindre man griper inn og stiller posørene til veggs. Det skjer ikke, for journalistene er selv posører.

Det hele blir et stort bedrag.

Hvordan reagerer folk? De vender seg bort fra politikk i avsky, eller de jakter på partier de tror er alternativ, jfr Senterpartiets og ytre venstres vekst.

Men flere velger indre eksil. Vi får brev fra lesere som forteller at de trekker seg tilbake fra politiske diskusjoner. Det medfører for mye ubehageligheter.

Men virkeligheten forsvinner ikke og noen skal arve den.

Selv har jeg en tro på at mennesker er mer kompliserte skapninger enn som så, og folk tar inn mer enn de kanskje er klar over.

Noen lever åpenbart i eskapisme, virkelighetslfukt, og ønsker ikke å vite. De ser på NRK og TV2 og tror på det de hører og ser. Andre reiser mye og nyter tilværelsen i transit.

Men de fleste av oss lever mer jordnært. Vi er klar over «terrenget».

Documents redaksjon har som oppgave å formidle hva som skjer og det vil si å bringe til torgs nyheter vi helst skulle vært foruten.

Jeg har tror på at leserne modnes sammen med oss, at de er klar over at det beste forsvar er sannhet og edruelighet. Balanse og lydhørhet er unnværlige egenskaper.

Det går også mer og mer opp for meg at Document er helt avhengig av at tilstrekkelig mange lesere henger med og forstår at det er i deres interesse å støtte Document. Ingen andre kommer til å gjøre det.

Slik er dette et skjebnefellesskap.

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også