Innenriks

En oversikt Klassekampen publiserer viser at FrP eide oppmerksomheten å nettet. Det svir nok for mediene og venstresiden at Listhaug at ikke ser ut til å bli skadeskutt av all oppmerksomheten, men tvertimot vokser på den.

Av de ti sakene som ble mest delt og fikk flest likerklikk og kommentarer i sosiale medier i september, handlet fem om innvandringsminister Sylvi Listhaug. To handlet om utspill fra justisminister Per-Willy Amundsen.

Sylvi Listhaug er den politiker som suverent drar flest lesere. Klassekampen får seg ikke til å reise det logiske spørsmål, at medienes kjør mot henne har virket stikk mot sin hensikt. Det vil være for ubehagelig.

Document

Derfor nevner de heller ikke Documents voldsomme fremgang i juli og august. Klassekampen ønsket opprinnelig å intervjue Document om nettopp Listhaugs enorme gjennomslagskraft, men trakk etter en stund forespørselen. Document er overhodet ikke nevnt i artikkelen.

Document hadde 443.813 unike IP-adresser og mer enn 3 millioner sidevisninger i august. Det var opp fra 300.000 unike i juli. Dette løftet skyldes interesse for valget, og enda viktigere: At velgerne ikke finner det de søker i de tradisjonelle mediene. De finner ingen motvekt, ingen motforestillinger.

Dette er medienes og venstresidens Akilleshæl.

Radikaliserte medier/venstreside

Hver gang Listhaug og FrPs popularitet på nett kommer opp, forsøker de etablerte å gjøre sosiale medier til en arena for «populister», dvs bermen. Her har det skjedd en dreining av retorikken: Før ble FrP’ere assosiert med grilldress og harryturer. Nå er det mye mørkere farver og adjektiver.

Men denne utviklingen får ingen oppmerksomhet, selv om den er helt åpenbar. Det er ikke Listhaug som har forandet seg, det er journalister og venstresiden som radikaliseres.

Det er ingen tegn til erkjennelse, selv etter et knusende nederlag for Arbeiderpartiet. Klassekampen har intervjuet en forsker ved Høyskolen i Oslo og Akershus, som betrakter innvandring som et skapt mediefenomen.

– Det er nok høyresida med Frp som har tjent mest på dette, fordi det er Frp som har eierskap på innvandringssaker og har interesse av at temaet kommer høyt på dagsordenen, sier medieforsker Bente Kalsnes ved Høyskolen i Oslo og Akershus, som blant annet har forsket på partiers bruk av sosiale medier under valgkamper.

– Dette er interessant med tanke på at det er en ganske avklart situasjon på Stortinget om dette spørsmålet og at innvandringen til Norge ikke har vært så høy de siste årene, sier hun.

Hersketeknikk

Typisk nok henter man inn en forsker som sier det er FrP som utnytter en bestemt del av velgerne til å piske frem indignasjon over et problem som ikke eksisterer. FrP burde komme med en advarsel til forbrukerne: «Ikke seriøst».

Kalsnes påstår at Frp har klart å skape «sine egne begreper og forklaringer». Fiktive da selvfølgelig.

– Frp skiller seg klart ut som det partiet som har klart å skape mest engasjement og eventuelt provokasjon på Facebook, som er partiets primære kanal. Partiet har klart å sette sin egen dagsorden og dermed etablere begreper og fortolkninger av viktige saker, sier medieforsker Kalsnes.

Kalsnes «analyse» er en studie i hersketeknikk.

FrPs og Documents begreper er selvsagt like gyldige som Klassekampens og Kalsnes’, men det kan ikke de sistnevnte innrømme. I stedet blir oppmerksomhet på sosiale medier mistenkeliggjort og begrepene avskrevet.

Motvind

Klassekampen klarer ikke ta inn over seg at vinden blåser i en annen retning:

Fra 1. august til valgdagen 11. september hadde Frp mer enn dobbelt så mange delinger på Facebook som Arbeiderpartiet (se grafikk). En av egenannonsene som ble mest delt, var et fotografi av to muslimske kvinner i nikab med tittelen «Nei til burka og nikab. Enig?» Denne fikk 1200 kommentarer og 21.400 likerklikk.

Selv Høyre scoret høyere enn Arbeiderpartiet. Men det ringer fortsatt ingen bjeller.

Kalsnes bekrefter selv hvilken kraft dette gir populære saker:

– Til forskjell fra stortingsvalget i 2013 har også Høyre flere delinger enn Ap i år. Å få likerklikk er viktigere enn likes fordi delinger gir økt synlighet og større rekkevidde også til folk som ikke følger Frp, sier Kalsnes.

Documents sak om VGs mobbing av Erna Solberg gjennom billedbruk fikk over 41.000 lesere. Men politisk redaktør i VG mente det var Document som var kvinnediskriminerende. Så forsto hun heller ikke hvorfor Ap falt som en sten på meningsmålingene.

Symbiose

Mediene og venstresiden lever i symbiose og har et stort problem. De har kun ett øye. De fleste vil gjerne bruke begge og blir irritert over konstant enøydhet.

Klassekampens avsluttende spørsmål til Sylvis høyre hånd, Espen Teigen, er avslørende:

– Er sosiale medier mer egnet for populistiske og enkle budskap fra politikere?

Kommentaren fra Aps kommunikasjonsrådgiver viser at partiet ikke har skjønt noen ting:

Bjørn Tore Hansen, kommunikasjonsrådgiver, i Arbeiderpartiet er ikke overrasket over at Frp er det partiet som fikk spredt budskapet sitt mest i sosiale medier i valgkampen.

– «Lik og del» er kjernen i Frps strategi, kan det virke som. Vi deler gjerne ting i sosiale medier som gjør oss sinte og opprørte, og Frp har basert mye av budskapet sitt på å skape splid og bygge opp under et sinne. Det når godt ut til deres primærgruppe, sier han.

Det er velgerne det er noe galt med

Hansen går i Hillary-fella: Hvis velgerne mener noe annet enn dem er de dårlige mennesker.

Venstresiden og mediene er på let etter «saker» de kan henge ut høyresiden på, saker som bekrefter hvor dårlige mennesker FrP’ere og deres velgere er. Denne gangen var det bildet Christian Tybring-Gjedde tok av en ansamling mennesker utenfor Aps valgbod:

Hansen viser blant annet til bildet som ble lagt ut av Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde på Facebook lørdag kveld. Det viste kvinner i hijab og folk med mørk hudfarge foran Arbeiderpartiets valgbod i Karl Johans gate, med bildeteksten «Arbeiderpartiets valgbod på Oslos paradegate». Tybring-Gjedde slettet det seinere.

Denne retorikken virker ikke lenger. Folk ser ikke på hudfarge, de ser på kultur og religion. De ser at Oslo preges mer og mer av en kultur som er oss helt fremmed.

Venstresiden og mediene forsøker å brennmerke alle som tør å markere motstand mot denne utviklingen, samtidig som de forsvarer fortsatt høy innvandring og økte skatter til å finansiere den. De viser til at asylantallet har sunket drastisk, men nevner ikke at antall familiegjenforente var 15.000 i fjor og blir like mange i år.

Befolkningssammensetningen endres og nordmenn må forberede seg på å bli mindretall i eget land, og må attpåtil betale for det.