Den 16. desember var nasjonalkonservativ et ord som gav Sylvi Listhaug frysninger. Den 13. januar var ordet helt OK. Fotoet av FrP-nestlederen er tatt av Ole Berg-Rusten / NTB. Utsnittet, speilvendingen og komposisjonen er Documents.

Den 16. desember 2020, dagen etter at Fremskrittspartiets sentralstyre ekskluderte Oslo FrPs leder Geir Ugland Jacobsen fra partiet, gav partiets nestleder Sylvi Listhaug sammen med de kjente innvandringskritiske stortingsrepresentantene Jon Helgheim og Per-Willy Amundsen et intervju til VG som de kanskje ikke helt forstod betydningen av selv.

Etter mer enn ett års maktspill der partileder Siv Jensen og resten av FrPs liberalistiske fløy gjorde hva de kunne for å svekke partiets nasjonalkonservative fløy, hadde sentralstyret rensket ut Ugland Jacobsen for å markere at man ikke ustraffet kan utfordre Jensens autoritet eller ta til orde for at FrP bør bli mer nasjonalkonservativt, slik Christian Tybring-Gjedde hadde gjort i september 2019.

Den eksklusjonen var imidlertid ikke nok til å fremmedgjøre velgerne som fremdeles satte sin lit til at FrP fremdeles ville gjøre noe forsøk på å motarbeide avviklingen av Norge.

Dråpen som fikk det begeret til å flyte over, var delvis Helgheim og Amundsens velsignelse av utrenskningen, men fremfor alt Listhaugs betraktninger over ordet «nasjonalkonservativ», som hun sa gav henne frysninger.

– Hva er nasjonalkonservatisme?

– Du må nesten høre med dem som har ønsket å endre dette partiet, hva de ønsker å legge i det. Men nasjonalkonservativ er et begrep som jeg kjenner at jeg får litt frysninger av, for å være helt ærlig, sier Listhaug.

– Hvorfor gir det deg frysninger? Hva er det med ordet?

– Her er det historikken rundt det som har med miksen mellom nasjonal og ideologier. Nasjonalsosialisme er fra gammelt av det mest kjente begrepet.

Den 13. januar 2021, nøyaktige fire uker etter det famøse intervjuet, ble det offentliggjort et innlegg av Listhaug på FrPs hjemmesider, der hun mener seg misforstått:

Før jul ga jeg et intervju til VG som jeg ser har blitt misforstått og tolket på en måte som aldri var i mine tanker. Jeg har selvsagt aldri hatt til hensikt å sette negative stempler på egne partifeller som jeg ser at flere har oppfattet det som. Jeg beklager om jeg har såret og skuffet noen av dere som har stått på og kjempet for dette partiet. Det var aldri meningen.

Man kan spørre seg hvorfor det går nesten en måned fra Listhaugs nazi-stempel til forsikringen om at det ikke var vondt ment. Det er neppe altfor dristig å anta at det skyldes FrPs nedgang på meningsmålingene i tiden etterpå. La oss analysere dette litt nærmere.

Den 5. desember viste en meningsmåling fra TV 2 at FrP hadde oppslutning fra 12,4 % av de spurte. En måling fra Norstat som ble offentliggjort den 18. desember, og som vanskelig kunne ha fanget opp effekten av Listhaugs nazi-stempel, gav med sine 12,1 % nesten samme resultat.

5. januar 2021 er oppslutningen falt til 11,3 % på en ny meningsmåling fra Norstat. To dager senere, den 7. januar 2021, er partiet plutselig under ti prosent, da en meningsmåling fra Respons viser 9,3 % for FrP. En måling fra Norfakta som offentliggjøres dagen etter det igjen, den 8. januar 2021, kunne med sine 11,1 % for FrP muligens ha vært egnet til å berolige en smule.

Men den 11. januar er det definitivt slutt på moroa: En meningsmåling fra Kantar viser at FrP er falt til 7,4 %, et katastrofalt dårlig resultat. To dager senere kommer Listhaugs forsøk på å begrense skaden.

En InFact-måling på 8,6 % for FrP dagen etter Listhaugs innlegg er imidlertid mager trøst. Det er ikke lenger noen tvil om at partiet har hatt en betydelig tilbakegang, og ingen trenger å lure på hvorfor.

Det Listhaug prøver seg på, er en umulig oppgave, nemlig å late som om det igjen er OK å kalle seg nasjonalkonservativ i FrP og fremdeles bli ansett som et respektabelt medlem av partiet.

Grunnen til at det er umulig er ikke bare at Listhaug har ventet og sett an meningsmålingene før hun har prøvd å reparere skaden. Det skyldes også noe Per-Willy Amundsen sa under VG-intervjuet:

I juli 2018 skrev Amundsen på Facebook at han var stolt av å definere seg som nasjonalkonservativ.

– Er du fortsatt stolt eller har du ombestemt deg?

– Jeg er økonomisk liberal og verdikonservativ, i likhet med mange andre i mitt parti. Denne statusen er to og et halvt år gammel, og det har skjedd mye siden den gangen. Jeg ville ikke brukt akkurat de ordene, sier Amundsen og ler.

– Du stiller deg bak kritikken fra Listhaug, og de assosiasjonene hun får?

– Selvfølgelig.

Amundsen aksepterer med andre ord fra en stempling Listhaug gjør som rammer ham selv, og tar med det avstand fra betegnelsen han brukte om seg selv på en måte som er så keitete og lite viril at man krymper seg i en så pinefull grad at tærne krøller seg.

Listhaug hevder nå indirekte at det igjen er OK å kalle seg nasjonalkonservativ i FrP:

Partiet har plass til alle som stiller seg bak vårt verdigrunnlag og politikk, enten de kaller seg liberalister eller konservative og enten de setter liberal, nasjonal, verdi eller ingenting foran, eller velger en annen merkelapp på seg selv.

Men det er naturligvis ingen som vil tolke dette som om Amundsen ikke hadde trengt å ta avstand fra sin egen formulering.

Amundsen har ikke bare latt seg bruke på samme måte som Helgheim til å slå ned det nasjonalkonservative opprøret i partiet, han har også kastrert seg selv. Velgerne ser det, og tilgir ikke.

Det hjelper heller ikke at både Carl I. Hagen eller Christian Tybring-Gjedde har sittet stille i båten etter sine svært ordknappe reaksjoner på den politiske henrettelsen av Ugland Jacobsen:

Tirsdag kveld sa Tybring-Gjedde sa til Dagbladet at han var «sjokkert, målløs og lei seg», mens Hagen sa til VG at han var sjokkert over ekskluderingen.

FrP kan like gjerne erkjenne at ingen lenger tror på at partiet setter norske interesser noe høyere enn resten av partifloraen. Det løpet er kjørt nå. FrP vil heretter bli betraktet med samme kynisme og fravær av nevneverdige forhåpninger som karakteriserer de andre partiene på Stortinget. Valgresultatet til høsten vil uunngåelig bli preget av det.

 

 

Kjøp Asle Tojes bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂