Nytt

Klassekampen har lørdag 10. februar fem sider om den nye alternative offentligheten, som Rights.no, Document, Herland Report, Steigan og Resett representerer. Klassekampens Lars Unar Larsen Vegstein har intervjuet redaktørene og artikkelen er grei nok.

Dessverre finnes ikke artikkelen på nett. Vi legger derfor inn noen sitater som viser at det går et klart skille mellom Document og Rights på den ene siden og Resett, Steigan og Herland på den andre.

Den erfarne leser vil med en gang se forskjellene:

Helge Lurås vil presentere Resett som moralsk og politisk bedre enn Document og Rights.no

-Å påpeke problemer med det multikulturelle samfunnet, innvandring og islam er å slå inn åpne dører. Hvis du fortsetter å hamre løs med elendighetsbeskrivelser, slik HRS og Document gjør, kan du sette i gang destruktive krefter.

-På hvilken måte?

-Folk liker å hate. Hvis folk i Norge begynner å hate naboen sin fordi han har en annen religion, får vi et dårlig samfunn. I et så polarisert samfunn som vi har i dag, må vi prøve å dempe motsetningene. Vi prøver å være en modererende faktor, sier Luårs.

Så spørs det om de som har besøkt Resett er enig i den beskrivelsen. Du finner ikke tidligere Vigrid-leder Tore Tvedt i kommentarfeltet til Document og Rights. Klassekampen spør Lurås om hvordan dette henger sammen:-

-Tyder ikke dette på at Resett kan være en yngleplass for radikalisering?

-Våre moderatorer gjør sine vurderinger ut fra hva folk skriver, ikke hva de heter. Så vidt jeg har lagt merke til, er Tore Tvedt faktisk en av de mer moderate når han kommenterer hos oss. Hade han skrevet noe a la Vigrids politiske program, hadde ikke det sluppet gjennom. Vi tar ut alt som smaker av konspirasjonsteorier, sier Lurås.

Dette utsagnet ville hatt noe for seg hvis Tore Tvedt hadde forandret mening. Men det vet vi at han ikke har. VG har intervjuet ham ganske nylig for han sier de mest forferdelige ting om Suzanne Abel som er jødisk. Tvedt er fortsatt nazist. Han er derfor i Resetts kommentarfelt for å verve tilhengere og markere seg, og Lurås lar ham gjøre det. Han serverer endog en unnskyldning for at han er der.

Dette er grovt av en som henger ut andre.

Det blir enda mørkere på bakgrunn av at Bjørn Nistad, en erklært putinist, er Resetts orakel på Russland.

Det autoritære er fellesnevneren for Lurås, Steigan og Herland som hyller de fleste tyranner som er styrtet de senere år. Nå sist Gaddafi. Tidligere har det vært Mubarak og Mobutu.

Også Herland bruker stråmannsargumentasjon.

Hun påstår at mediene fremstiller muslimer på en ensidig negativ måte. Virkelig?

-Det gjelder dessverre også en del alternative medier. Personlig mener jeg å trekke det etniske kortet, slik Document og Storhaug gjør, er en fundamental feil. Det er ikke sånn at de hvite er gode og de mørke er onde.

Her lyder Herland som Aftenposten eller NRK som kritiserer det blendahvite jentelandslaget i fotball. Påstanden er tatt helt ut av luften. Noe av det folk reagerer på er innføring av hudfargebegreper i den politiske debatten, og både Document og Rigths.no er opptatt av at det forgifter debatten. Herland velger å gjøre det samme, uten dokumentasjon.

Hun sier noe annet interessant. Hun mener marxismen er blitt relevant igjen.

-Jeg mener at marxismen er reaktualisert i dag, fordi kritikken av elitemakt er viktigere enn noen gang, sier Herland.

Oppslaget får frem noen viktige forskjeller. Til syvende og sist er det leserne som vurderer om det er overensstemmelse mellom det man utgir seg for og det man gjør.

Under TSG-saken ble vi i Document oss bevisst at vi er et medie, en redaksjon. Vi er ikke aktivister for en sak. Noen mente vi dolket Resett i ryggen fordi vi tillot oss å være uenige i deres journalistiske fremgangsmåte. Alt vi skrev kunne vurderes av leseren.

Lesere som krever at vi er lojale mot Resett lider av noen feiloppfatninger. Vi er medier og vi har ulike vurderinger. F.eks mener ikke vi at Putins Russland er noe å beundre. Vi synes Herland uttrykker seg om mediemakt og våpenindustri i USA på en måte som vekker ubehagelige assosiasjoner.

Vi tror også at dagens hovedstrømsmedier vil få store problemer med å få verden til å henge sammen, særlig i forhold til USA og at de etterhvert vil falle ned på det som har vært Documents analyse. Det er hva som gikk for å være normal konservatisme for 30-40 år siden.

Pendelen svinger.

Bestill Douglas Murrays bok «Europas merkelige død» fra Document Forlag her!