Sakset/Fra hofta

Asle Toje. Foto: Privat.

Den norske statsviteren, forfatteren og kommentatoren Asle Toje deltok nylig i et utenrikspolitisk seminar med tittelen «Europa, errata corrige» («Europa, rett feilene») i Trento i Italia, og ble i den forbindelse intervjuet av La Repubblica.

Reporter Gabriella Colarusso snakket med Toje både om Europa og vår verdensdels rolle i geopolitisk sammenheng, og introduserte ham som utenrikspolitisk tenker ved å vise til hans bok The European Union as a Small Power. Hun kaller den en skånselsløs analyse: Europa er ute av stand til å tenke strategisk og globalt, og er dømt til å miste innflytelse.

Italia har nylig blitt med på Kinas såkalte silkeveiprosjekt, noe som er egnet til å vekke uro blant vestlige allierte, og Roma-avisen innleder samtalen med det:

La Repubblica: Du sier at drømmen om en liberal verden er kollapset, og at Europa er omgitt – om ikke beleiret – av autoritære regimer. Xi Jinpings besøk i disse dagene har splittet europeiske regjeringer. Er Kina en trussel for oss, slik amerikanerne frykter, eller en mulighet, som den italienske regjeringen hevder?

Asle Toje: Kina er i ferd med å diktere reglene for den økonomiske konkurransen. Hvis Europa klarer å beskytte sine varer og den intellektuelle opphavsretten, kan Kina også være en mulighet, men i dag er landet en utfordring, for ingen vil være frihandelens taper når den sterkeste vinden som blåser, er proteksjonismens.

USA er bekymret for utsiktene til at Beijing bruker Europa som en klubbe for å styrke sitt globale hegemoni. Er dette folkerepublikkens mål?

Det amerikanske synet er at Kinas strategi er «splitt og hersk». Overfor europeerne har de valgt en tilnærming til nasjonalstatene med besøk i Italia og Frankrike, uten å ha noen reell dialog med EU-systemet, noe mange land mener ville ha vært riktigst og fornuftigst.

Det er ikke gitt at Kina vil lykkes å øke splittelsene i Europa, sier Toje, som peker på at Russland ikke har lyktes noe særlig med det, men risikoen er likevel tilstede.

Europa trenger et strategisk blikk, mener han, men Storbritannia er på vei ut av EU, og Frankrikes president har ikke vist større tegn til geostrategisk tenkning. Andre europeiske land har ikke for vane å tenke globalt, sier Toje.

Fremfor alt må Europa redde seg selv:

Du virker pessimistisk på vegne av unionens fremtid, og mer generelt liberalismens.

Jeg tror ikke at noe er gått tapt, men vi må være tvers igjennom ærlige om hva slags utfordringer vi har fremfor oss for å løse problemene våre. Europa er i ferd med å gå i stykker, og trenger å gjenopprette kontakten med de europeiske borgerne – med folk, og ikke bare med visse eliter. Konfrontasjonen mellom USA og Kina kommer til å få en kraftig virkning på verdenshandelen og på Europa. For ti år siden representerte Brussel flesteparten av medlemslandene, men sånn er det ikke lenger. I dag oppfattes Brussel som den siste skansen for liberalismens forsvarere, omgitt av barbarer som er rede til å omringe den, og dessuten er i flertall. Europa trenger å forklare folk at det representerer hele befolkningen, ikke bare de som har et bestemt politisk standpunkt.

Colarusso bemerker at eliten selv også har begynt å snakke om folk mot elite. Det er ikke bare høyresiden som tenker på den måten lenger, repliserer Toje: Det er nå en utbredt oppfatning at den politiske klassen ikke bryr seg om folk.

Men du sier at det behøves «mindre Europa, ikke mer Europa» for å komme ut av dette uføret. Er ikke det en selvmotsigelse?

Forsøket på å gjøre europeisk integrasjon til politisk integrasjon har ikke fungert. Det er nødvendig å ta et skritt tilbake, og la folk i Europa forstå at demokratiet og suvereniteten vil bli respektert. En måte å gjøre det på kunne være å styrke de nasjonale demokratiene. Jeg tror ikke EU-parlamentet er rett vei å gå.

Mener du at det bør nedlegges?

Det finnes mange veier. Sikkert er det at Europa også trenger institusjonell reform for å gjenvinne legitimitet.

Spørsmålet den analysen reiser, er om disse institusjonene overhodet kan reformeres, eller om det ikke er mer realistisk at de fortsetter å eksistere selv om medlemsstatene skulle frata dem reell makt med de politiske virkemidlene de rår over på hjemmebane.

Toje sier det ikke rett ut, men det han ser ut til å anbefale, er at Europa går i den retningen Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher anbefalte i sin tale i Brügge i 1988, altså «et frivillig og aktivt samarbeid mellom selvstendige nasjonalstater».

Utgangen på Brexit-prosessen vil bli en indikasjon på i hvilken grad det er mulig.

 

Støtt Document

Sett gjerne opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller bidra med et enkeltbeløp:
kr

Vårt kontonummer er 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.