Kommentar

David Sassoli etter utnevnelsen til president i EU-parlamentet i Strasbourg den 3. juli 2019. Symbolbruken i unionen skaper ikke sjelden visuelle inntrykk med mye ufrivillig komikk. Foto: Vincent Kessler / Reuters / Scanpix.

Dersom EU-parlamentet hadde satt seg fore å utnevnte den mest anonyme apparatsjiken som tenkes kan, til ny parlamentspresident, kunne de vanskelig ha gjort et bedre valg enn italieneren David Sassoli, som representerer Det demokratiske partiet (PD) – nå detronisert fra makten i Italia.

Det er ikke bare folk flest som ikke aner hvem Sassoli er; også blant journalister vil en vanlig reaksjon på utnevnelsen ha vært: David hvem?

I likhet med resten av ledergruppen i unionen er David Sassolis fremste kvalifikasjon en blind lydighet mot et europeisk integrasjonsprosjekt som er dømt til aldri å bli fullført, men som dets fanatiske tilhengere ikke bare langt fra har oppgitt, men nå satser desto mer på jo større den folkelige skepsisen er i unionens medlemsland.

Sassoli er opprinnelig journalist av yrke, og har tidligere samarbeidet med den singulært usympatiske Michele Santoro på RAI Tre, som er den mest venstreorienterte av Italias tre statlige TV-kanaler. Sassoli har aldri gjort politisk karriere innenriks i Italia, men ble i 2009 valgt til EU-parlamentet, som italienerne ofte har brukt som et slags gjenvinningsanlegg for politikere som er oppbrukt innenlands.

I EU-parlamentet har han i likhet med tallrike andre representanter klart å gjøre seg helt ubemerket. Men det spiller ingen rolle så lenge han er tro mot Brussel-elitens utopiske prosjekt, og gladelig aksepterer rollen som marionett.

Da Sassoli tok ordet i EU-parlamentet etter utnevnelsen, var det litt som å bli servert oppvarmede, ikke altfor appetittlige matrester som hadde ligget i fryseren i fem år. Hvem har lyst til å spise dem?

Corriere della Seras Strasbourg-korrespondent Francesca Basso skriver:

«Vi må relansere prosjektet og fortsette med integrasjonen», sa Sassoli, som understreket behovet for «å forsvare og fremme våre grunnleggende verdier».

Blant disse «grunnleggende verdiene» er det å betrakte enhver religiøs eller seksuell orientering som like bra – en smule underlig med tanke på at Europas verdier skyldes at man for eksempel klarte å holde islam på avstand gjennom mer enn tusen år.

Ifølge den nye presidenten må «den solidariske økonomiske modellen relanseres. Vi må styrke prosessen for konvergens mellom våre regioner og våre territorier.»

Dette betyr i all enkelhet at forskjeller og komparative fortrinn mellom landene skal utjevnes, og siden Norge i praksis er medlem av EU, er en konsekvens av dette for eksempel at strømmen i vårt land skal bli like dyr som i unionen.

Det er imidlertid det utopiske prosjektet som ligger Sassolis hjerte nærmest. Hans glød er intet mindre enn religiøs:

«Den europeiske union er ingen historisk tilfeldighet. Vår historie er skrevet i smerte og i ønsket om brorskap. Vi er barn og barnebarn av dem som klarte å finne en motgift mot den formen for degenerering som nasjonalismen har vært. Vi trenger visjoner, og til dette behøves politikken. Vi trenger europeiske partier, men vi må gi dem mer makt.»

EU-parlamentets nye president er naturligvis thunbergianer også:

«Vi må gi modige svar til de unge som ber oss om å redde planeten.»

Det er ikke vanskelig å se den totalitære dragningen hos Sassoli, der den grønne vekkelsen er et av elementene som skal bidra til å knuse nasjonalstatenes suverenitet.

Dette kunne kanskje ha vært en dårlig nyhet, men er det neppe likevel.

For når EU velger slike ukjente middelmådigheter til å kjempe mot nasjonalstater som har bremset prosessen mot full sentralisme, betyr det også at ingen talentfulle og kjente politikere med ambisjoner for fremtiden ønsker å satse på et nederlagsdømt prosjekt.

Den nye EU-eliten av nobodies som Sassoli kommer til å minne mer og mer om komiske Ali etterhvert som avstanden mellom ordene og virkeligheten øker.

Å se denne figuren som smiler fårete med EU-logoen som en slags glorie bak seg, er litt som å se det sovjetiske politbyråets medlemmer under 1. mai-feiringen i Moskva i årene mellom Bresjnev og Gorbatsjov. Fysisk er ikke Sassoli i samme dårlige forfatning som Sovjetunionens aldrende ledere var på begynnelsen av 1980-tallet, men ideene hans har omtrent samme styrke.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!