Sakset/Fra hofta

Klassekampen leverer i dag en seriøs (?) anmeldelse av årets antirasistiske julelåt, og omtaler mannen bak kunstverket, Sverre Knudsen fra «The Aller Værste», litt bestefar-aktig som «norsk nyveiv-pioner, forfatter og generell veteran».

Men Knudsen er ikke ny i antirasist-faget. Han utga tidligere i høst pamfletten «Frie og Reptile», der det i en omtale av Sofie Rana blant annet heter:

[Knudsen] peker på fire navngitte personer som han mener er ansvarlige i ulik grad for normaliseringen av norsk rasisme. Hege Storhaug, Kjetil Rolness , Terje Tvedt og Lars Saabye Christensen. Sistnevnte har ikke vært særlig aktiv i samfunnsdebatten, men blir nevnt fordi han i intervjuer og foredrag har kommet med påstander om at venstresiden har sviktet folket. Han har en viss innflytelse, derfor bør sånne meninger bli sagt imot. Storhaug og Rolness får naturlig nok gjennomgå mest, da de er de mest synlige.

Knudsen gir en detaljert utgreiing av hvordan Storhaug opererer med fremmedfiendtlighet og konspiratoriske ul om de fæle muslimene som ødelegger verden. Kritikken mot Rolness, som har vært med på å gjøre Storhaug sine meninger mainstream, er heller ikke nådefull. Knudsen greier ut om hvordan Rolness på en sleip måte har gjort sine meninger spiselige ved å pakke dem inn. Han kan skrive en tekst der han er grei mot muslimer sånn cirka annenhver tirsdag, og plutselig komme med en tekst der han finner en feil hos en kronikkforfatter og pulverisere hele meningen. Knudsen gir en fin beskrivelse av hvordan Rolness kun peker på feil og aldri kommer med løsninger, leverer drittpakker og hinter om kvinner, muslimer, metoo-bevegelsen og om venstresiden. Han har funnet seg en fin teknikk der han veier ordene sine så det blir vanskelig å ta han for misogyni og rasisme. Jeg kan godt skjønne at Rolness var misfornøyd når han leste dette. Terje Tvedt gir Knudsen anledning til å kritisere normalisering av rasisme fra et akademisk ståsted. Tvedt får passet sitt påskrevet av at Knudsen påpeker åpenbare faktafeil, juksing med statistikk og feilsiteringer i boken «Det Internasjonale Gjennombruddet».

Det var veldig interessant å lese om normaliseringen av rasisme sett fra en hvit manns perspektiver.

Kanskje ikke overraskende at Knudsen i en kronikk om teaterstykket «Ways of Seeing» på Black Box hevdet at:

Ingen blir stemplet som rasister i «Ways of Seeing», ingen mennesker er filmet, kun åpne kilder blir benyttet og ingen konspirasjoner antydes, huset framstår anonymt og adressen oppgis aldri.

Spesielt kildekritisk kan man ikke kalle ham.

Men så til antirasistenes julesang anno 2018:

BRUNBEISER BOOGIE

De fikk kun med seg bitterhet og agg i faderarven
Og alt de rører ved blir smittet av den brune farven
De vil at menn skal lede oss, og hud skal være rosa
Alt annet er kun avvik, mutasjon og kuriosa
Vi må reise oss og spleise oss og sveise oss i sammen
Vi må trace dem og face dem og beise hele stammen
Ikke slå, ikke deise
Bare beise, beise, beise

Selv kjærlighet fra Gud får slike folk i dårlig lune
De vil ha alt sammen selv, og gjøre andre immune
De skriker helst i flokker; fra en god og varm tribune
Det alfabetet de forstår består av kun en rune
Vi må reise oss og spleise oss og sveise oss i sammen
Og trace dem og face dem og beise hele stammen
Ikke slå og ikke deise
Bare beise, beise, beise

De blir pisket ovenfra, de hånes av eliten
Og tråkker på de svakeste som svar på denne skiten
De mangler ord og mening, så de uler og de voffer
Og som alle feiginger gjør de seg selv til offer
Vi må reise oss og spleise oss og sveise oss i sammen
Og trace dem og face dem og beise hele stammen
Vi må reise oss og spleise oss og sveise oss i sammen
Og trace dem og face dem og beise hele stammen.

 

 

Gi Document en julegave!

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

Eller betal til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt vipps-nummer er 13629

For å støtte oss via Paypal gå til vår Støtt Oss-side.