Kunstbilde

Theodor Kittelsen (1857-1914)
Penn over blyant på papir, 27,3 x 33,8 cm, Nasjonalmuséet, Oslo

Billedhuggeren Mathias Skeibrok (1851-1896) var også mester for to samlinger med Sandfærdige skrøner og sligt noget, utgitt i 1891 og 1894. Begge ble illustrert av Kittelsen.

I disse tider, der noen har tatt til orde for opprettelse av et nytt «europeisk imperium», er det kanskje på sin plass å minne om at det siste forsøket på noe slikt fikk dødsstøtet i 1945 – og alle tidligere forsøk endte også med både fall og i noen tilfeller også alvorlige knall.

En av dem som forsøkte å opprette et europeisk imperium var Napoléon Bonaparte (1769-1821), og om ham kan vi lese i den sandfærdige skrøne Et historisk foredrag fra den første samlingen, hvor det til sist heter:

Men så kom engelsmanden på land, og da ruginerte han ham så aldeles, for da var hans tid omme. Straffedommen kom over ham – det var ligesom da Herren sendte Måses til kong Farao. Den engelske konge het kjing Jodd – han var enda bestefar til den konge som lever nå – og han hadde en general, som de kalte for Malerbrok.

De fanget Bonaparta i hans eget land og transporterte ham ud på en øde øy, som hette Sante Lena, fanivold ude i spanskesjøen, og der sadd han i tyve år og døde til slutt av ergrelse.

Blant Mathias Skeibroks øvrige verker kan vi nevne gavlfigurene på Domus Media ved det gamle Universitetet i Oslo, og portrettbystene av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass (1892) og av professor dr. theol. Carl Paul Caspari på Vår Frelsers gravlund (1894), begge i Oslo.