Tavle

Grunnloven blir mye oppmerksomhet til del i år, siden den runder 200 år. Kanskje ville det heller ikke skade å gjøre litt stas på endel av de personene som satte sitt preg på utviklingen i de årene det moderne Norge var i støpeskjeen.

Den 30. mars 1825 kom Theodor Kjerulf til verden i Christiania. Denne noe mindre kjente broren av komponisten Halfdan var geolog, men virket også som forfatter. Fagfeltet geologi var i sterk utvikling under hans formative år, og Kjerulf hentet lærdom fra kontinentet hjem til Norge. Wikipedia oppgir at han var skeptisk til teorier uten empirisk fundament, og hos Norsk biografisk leksikon kan man ganske riktig lese at han også hadde å gjøre med portvoktere:

Det falt i Kjerulfs lodd å kjempe i fronten av opposisjonen mot eldre oppfatninger om hvordan de granittiske dypbergartene i Oslo-området var dannet. Han vant universitetets prisoppgave på et arbeid der han gjendriver forgjengeren professor Balthazar Keilhaus anskuelser om at de “usjiktede” bergartene ved Oslo var blitt til ved omdannelse av avleiringsbergartene ved en såkalt “transmutasjon” eller metamorfose.

Det var da også hans empiriske innsats ved studiene av Oslo-områdets geologi som skulle bli medvirkende til opprettelsen i 1858 av Norges Geologiske Undersøkelse, som han selv ledet i begynnelsen.

I en tid med store forandringer var han altså med på å grunnlegge en vitenskapelig institusjon innen en disiplin som har hatt enorm betydning for landets økonomiske utvikling siden – særlig etter oppdagelsen av oljeforekomster på norsk sokkel.

I dag lever vi også med store forandringer. Hvor mange skikkelser kan øynes som med støtte i ny og økonomisk relevant kunnskap er med på å forme morgendagens Norge?

* * *

En mann som bidro på lignende måte, var Svein Rosseland – født i Kvam i Hardanger den 31. mars 1894. Han skulle bli sentral ved opprettelsen av Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Også han hadde fått viktig lærdom utenlands, hos ingen ringere enn Niels Bohr; også han utmerket seg ved empirisk arbeid, ved Solobservatoriet på Harestua, som han tok initiativ til. Rosseland var dertil en av initiativtagerne til byggingen av Oslo Analyzer, som på hans tid var en kraftig datamaskin.

Begge disse herrer lever altså på et vis videre, dels på grunn av sine vitenskapelige arbeider, men kanskje mest gjennom de organisasjoner de var med på å etterlate.