Sakset/Fra hofta

Bosnisk og kroatisk grensepoliti står fremfor migranter ved grenseovergangen i Maljevac den 24. oktober 2018. Foto: Marko Djurica / Reuters / Scanpix.

Hovedinnfallsporten for migranter til Europa er for tiden Gibraltarstredet og Alboransjøen mellom Nord-Afrika og Spania i det vestlige Middelhavet, men heller ikke Balkan-ruten er uten trafikk.

Menneskestrømmen til Europa fra Tyrkia til Hellas og videre nordover ble kraftig redusert sammenlignet med exodus i 2015, etter at EU til en pris av seks milliarder euro inngikk en avtale med Tyrkia om migrasjonskontroll. Men noen full stans ble det aldri.

Et spørsmål som melder seg, er hvor mange personer som for tiden benytter Balkan-ruten eller har gjort det den senere tiden.

Problemstillingen ble aktualisert sist onsdag, da det kom til sammenstøt mellom hundrevis av migranter og politi på grensen mellom Bosnia og Kroatia ved Maljevac, hvor flere personer ble skadet da migrantene kastet stein og politiet svarte med køller og tåregass.

Også i juni kom det til konfrontasjoner mellom migranter og grensepoliti.

Bosnia er hverken EU- eller Schengen-land mens Kroatia er med i unionen og Schengen-kandidat. Etter passering her er det forholdsvis enkelt å ta seg til de fleste landene i Vest-Europa.

Reuters skriver at 16.000 migranter, de fleste av dem fra Afghanistan, Pakistan, Iran og Marokko, har passert gjennom Bosnia i år, mens 5000 andre antas å sitte fast i Bosnia.

La Repubblica opererer med et helt annet estimat av den sistnevnte størrelsen: Minst ti tusen migranter i Bosnia forsøker å komme seg inn i EU, skriver Roma-avisen. Samtidig vil Kroatias regjering sette opp en grensebarriere ved Velika Kladusa, hvor mange migranter befinner seg.

Grensen mellom de to landene er mer enn 900 kilometer lang, og langt fra ugjennomtrengelig. Det behøves liten fantasi for å tenke seg at mange uregistrerte grensepasseringer finner og har funnet sted. Kroatias tidligere innenriksminister Rank Ostojik har også pekt på muligheten migrantene har til å komme seg sjøveien fra Bosnia til Kroatia.

Det er liksom så innlysende: Selvsagt benyttes også den muligheten. Skulle det ikke finnes tilstrekkelig mange korrupte båteiere i Adriaterhavet?

Ifølge uttalelser som såvel slovensk som kroatisk politi gav til italienske medier i mai, var antallet migranter på Balkan langt høyere enn både Reuters og La Repubblicas estimater for situasjonen i dag: 60.000 migranter, mange av dem i Bosnia, hadde angivelig til hensikt å ta seg nordover på den tiden.

Sannsynligvis har mange av disse kommet seg til Vest-Europa uten noen gang å bli registrert, hva enten det har skjedd med eller uten menneskesmugleres hjelp.

Når man ser den tilgjengelige informasjonen i sammenheng over tid, avtegner det seg et bilde av kontrolltap: Europa er ikke bare ute av stand til å beskytte sin egen yttergrense godt nok, men vet heller ikke hvor mange som lykkes i å trenge seg inn.

Situasjonen påkaller assosiasjoner til folkevandringene som akselererte Vestromerrikets fall.

Det er ikke en million mennesker på få måneder som permanent velter om på tingenes tilstand. De fremkaller snarere mottiltak på grunn av sin sjokkeffekt.

Omveltningene skjer ved en helt annen hastighet: De skyldes det langsomme tilsiget som over mange år som får pågå i bakgrunnen mens den sløve innfødte befolkningen ikke registrerer at sivilisasjonen deres opphører bit for bit.

For Vestromerrikets del tok det over hundre år. Med dagens kommunikasjoner vil det gå raskere hvis Europa holder frem som det stevner.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!