Nytt

Kroatia vil bli en del av Schengen. Kroatia ble medlem av EU i 2013, men for å bli med i Schengen må landet overbevise Kommisjonen om at de oppfyller en rekke kriterier, blant annet at de har en effektiv kontroll av yttergrensene. Europakommisjonen mener Kroatia oppfyller alle krav til å bli Schengen-medlem.

Å kontrollere yttergrensene er problematisk for Kroatia, som har en svært lang felles grense med Bosnia. Tidligere denne måneden ble det rapportert at Bosnia har flyttet mange migranter til leire nær Kroatia og grensen til EU. Bare på EN dag ankom det 10.000 migranter til Kroatia i 2015.

Bare så sent som ifjor meldte Østerrike at Kroatia sliter med å forsvare EUs ytre grense mot en stor gruppe migranter. Flere av dem har kurs mot Skandinavia, sa Østerrike. Dette er et vedvarende problem. Over 40.000 migranter har ankommet Bosnia siden 2018. Disse vil naturligvis videre til EU, og da helst via Kroatia.

Kroatia håndterer dårlig store strømmer av migranter.

Situasjonen ved grensen i oktober i fjor da migranter forsøkte å presse seg over.

Østerrike sa i 2018 at minst 20.000 personer kan bryte igjennom grensen. 95% av disse er unge menn og nesten alle er bevæpnet med kniver, skrev østerriske myndigheter i et notat.

I mai i år stanset Kroatia migranter med skremmeskudd.

Stillbilde: SRF.

Balkan-ruten er fremdeles en effektiv smuglerrute av illegale migranter til EU.

EU-kommissær Dimitris Avramopoulos kommenterte i en pressekonferanse at Kroatia må ha er høyt nivå på grensekontrollen mot Bosnia-Hercegovina:

As I stressed yesterday in Strasbourg, Croatia will need to continue working consistently on all ongoing actions in the field of external border management to ensure that these conditions continue to be met.

Croatia should notably maintain a high level of border surveillance at its external borders, in particular the border with Bosnia and Herzegovina.

 

 

Fra Stortinget.no:

Prosessen med å evaluere Kroatia startet i 2016. Den har omhandlet tema som politisamarbeid, personvern, en felles visumpolitikk, våpen, tilbakesendelse, tilgang til Schengen informasjonssystem (SIS) og strafferettslig samarbeid. Tirsdag denne uken la Kommisjonen fram status for evalueringene. Konklusjonen er at Kroatia oppfyller betingelsene.

Det er nå opp til Rådet (medlemslandene) å gjøre det endelige vedtaket. Dette krever enstemmighet. Europaparlamentet skal kun høres. Norge godtar/tar stilling til vedtaket i etterkant.

Den slovenske statsministeren Marjan Šarec beklaget tirsdag at en så viktig avgjørelse hadde blitt tatt rett før slutten av Kommisjonens periode, og omtalte det som en politisk beslutning. Šarec er spesielt bekymret for grensen mot Bosnia-Hercegovina. Samtidig vises det fra slovakisk hold til at dette kun er starten av en lang prosess.

På Kommisjonens pressekonferanse på tirsdag, knyttet til Kroatia-anbefalingene, kritiserte EU-kommissær Dimitris Avramopoulos indirekte Norge og de andre landene som nylig forlenget den indre grensekontrollen: «Let me also take this opportunity to reiterate that I strongly believe that now is the time to return to a normal functioning of our Schengen space, without internal border controls». Norge varslet om en seks måneders forlengelse den 15. oktober. Dagens industri skriver at kommissæren også sa at han har sendt tydelige signaler til landene, men ingen avslag foreløpig. Som et alternativ bør heller landene forbedre politikontrollen innenlands og samarbeide nærmere med nabolandene, mener Avramopoulos.

Stortinget.no    Reuters

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!