Kommentar

Southaven, Missisippi, 2. oktober 2018. Maggi Haberman og Peter Baker i New York Times: His voice dripping with derision, he then imitated her being questioned at the hearing, followed by her responses about what she could not recall about the alleged attack. 

Demokratene er desperate etter å stanse Brett Kavanaugh, og anvender alle verktøy de har til rådighet, men uten hensyn til hva som var grunnlovsfedrenes mening: Dermed får de ufrivillig frem hva en konstitusjonalist som Kavanaugh virkelig står for: Due process.

Demokratene gir blaffen i «due process», et uttrykk som representerer hva ikke bare demokrati,men et sivilisert samfunn handler om: Respekt for forskjellen på privatliv og offentlig rolle, respekt for familie, respekt for visse standarder for sannhet som henger sammen med mulighet for etterprøving: Hvor godt er det mulig å huske noe etter 36 år? Er det i det hele tatt etterprøvbart?

Christine Blasey Fords vitnemål illustrerer dette:  Hun husker kun to ting med sikkerhet: At hun drakk én øl og at overgriperen med 100 prosent sikkerhet var Brett Kavanaugh. Men hvis du ikke husker hvilket år det var, hvor festen var, hvordan du kom deg dit og hvordan du kom hjem, og ingen av de du oppgir var der har noen som helst erindring om en fest, hvordan skal man da oppfattet et utsagn om at hun med 100 prosent sikkerhet vet det var Kavanaugh?

De som mener motsatt: at hun fortjener å bli trodd og at kritiske spørsmål er det samme som å angripe kvinner som er ofre for overgrep, går i virkeligheten løs på selve rettsgarantiene i samfunnet. De mener at standarder for sivilisert oppførsel må vike av hensyn til overordnede politiske mål.

En idealistisk insistering på at offeret alltid har rett allierer seg med en hensynsløs målet-helliger-alle-midler-politikk.

Det er denne linjen Demokratene og mediene forfølger og underveis havner prinsippene for det amerikanske politiske system under larveføttene til Nancy Pelosi, Chuck Schumer, New York Times, Jeff Bezos og George Soros.

De har så store ressurser at de er i stand til å gjøre nesten hva som helst: En organisasjon som ACLU, Foreningen til fremme av borgerlige rettigheter, har sett en stigning i donasjoner, slik at de nå rår over 120 millioner dollar. En organisasjon som Southern Poverty Law Center har over 420 millioner dollar. Med slike penger kan man få til mye. Hvis man ikke har noen hemninger kan det bli ganske destruktivt.

Tucker Carlson er ute med en ny bok: Ship of fools. Han sa i et intervju tirsdag at det å være college-utdannet tidligere var det samme som å være Republikaner. De to ordene var nesten synonyme. Demokratene hadde Middle America. På tyve år er det fullstendig snudd på hodet. Nå er det de rike, Hollywood, akademia og mediene som er Demokratenes bastioner og Republikanerne som er blitt Middle Americas forsvarer. Rollene er byttet om.

At Hillary og Obama har fått større donasjoner enn noen annen kandidat. At milliardærer som George Soros og Tom Steyer forsøker å undergrave og omstøte demokratiske valg, kommenteres ikke i norske medier.

Demokratenes makt over kommandohøydene gjør at de kan drive prosessen mot Trump og alle hans viktige vedtak, som nominasjoner til Høyesterett.

Da Obama nominerte Kagan og Sotomayer fikk de over 90 stemmer i Senatet. Republikanerne i justiskomiteen har forsøkt å være imøtekommende, men er bare møtt med nye krav.

Det er Demokratene som har startet krigen. Ikke noe er for lavt eller useriøst til ikke å bli brukt mot Kavanaugh: Selv en historie om at han skal ha kastet isbiter på en bar etter en UB40-konsert, får stor oppmerksomhet.

Men det tipper over. Amerikanere ser galskapen og reagerer mot Demokratene og venstresiden. Akkurat som de gjorde under valgkampen.

Det siste er at Demokratene sier de vil stille Kavanaugh for riksrett selv om han skulle bli innsatt som Høyesterettsdommer. De vil gjøre det ved å anklage ham som mened. Professor Jonathan Turley påpeker at Demokratene under utspørringen ville vite detaljer om hva notatene i high school-kalenderen betød. Helt ned til stikkord for prumping og hvor mye øl han drakk. Hvis de kan finne edsvorne vitner som motsier ham, kan de tiltale ham for mened.

Det er akkurat samme taktikk som spesialetterforsker Bob Mueller har brukt for å ødelegge Michael Flynn.

Det er et misbruk av rettsprosessen.

Mueller lot fire menn sitte inne for drap han visste de ikke hadde begått da han jobbet i Boston, og motsatte seg at de fikk saken gjenopptatt. Det resulterte i den største erstatningssaken i amerikansk rettshistorie: 100 millioner dollar.

En danske fortalte meg for et par år siden om en samtale med en svensk samfunnsstøtte: Sammenhengen var en upolitiske kontekst, et bridgelag. Kanskje det derfor gjorde ekstra sterkt inntrykk da han sa at han heller ville at Sverige skulle gå under enn at Sverigedemokratene skulle komme til makten.

Det lød ekstremt i mine ører den gangen, men nå gir det mer mening. Det er akkurat den strategien Demokratene og venstresiden i USA følger: Heller brenne ned huset enn la andre overta det.

Hvilket fører oss til de sentimenter vi ofte støter på i kommentarfeltet, hvor folk uttrykker et voldsomt raseri, og noen sier nettopp det: La oss brenne ned hele skiten.

Dette er radikale, anti-demokratiske holdninger. De kommer ovenfra, fra en liberal samfunnselite som vil beholde Makten for enhver pris, og de kommer fra Dypet, hvor raseri over alt fra innvandring til bompenger og en stat som flår deg, får folk til å føle at staten har sagt opp samfunnskontrakten.

Hva  kan man stille opp? Fastholde hevdvunne prinsipper for sannhet og rettferdighet. Hvis man er opptatt av at våre barn skal ha en fremtid, er det det eneste som holder.

Men det kan bli tøft.

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!