Kommentar

Justisdepartementet ble lørdag tvunget til å frigi søknaden om overvåking av Trump-medarbeider Carter Page. Den er sladdet inntil det uleselige. Men det fremkommer at Justisdepartementet spilte en sentral rolle som kontaktpunkt. En av dem var Victoria Nuland, som sorterte rett under utenriksminister John Kerry. Foto: Gleb Garanich/Reuters/Scanpix

Justisdepartementet friga lørdag søknaden FBI sendte til spesialdomstolen FISA om tillatelse til å overvåke den tidligere Trump-medarbeideren Carter Page. Dokumentet er så tungt sladdet at det er vanskelig å lese.

Men sammenholdt med annen informasjon gir det holdepunkter for nye forbindelseslinjer mellom de sentrale og mer perifere aktørene.

Dem begynner det å bli mange av, og bare de som har fulgt godt med, klarer å holde styr på det hele. Det blir ikke mindre komplisert av at det opereres med ulike tidslinjer for når ting skjedde.

Når oppsto mistanken om samrøre mellom russerne og Trump? Går det an å holde denne mistanken adskilt fra spørsmålet om russisk hacking? Faktisk er det ikke en slik kobling som brukes som begrunnelse i det materialet som er avdekket.

Steele-rapporten

Det som det blir snakket om sommeren 2016, er at Trump er i lomma på russerne, at de har noe på ham. Den som leverer «bevisene», er den tidligere britiske agenten Christopher Steele. Det skal bli et dossier, en mappe på 35 sider, kjent som Steele-rapporten.

Det mest oppsiktsvekkende ved det som er lesbart i lørdagens offentliggjøring, er hvilken sentral rolle folk i justisdepartementet spilte.

Jonathan Winer jobbet i justisdepartementet, og da hans navn kom opp, skrev han en artikkel i Washington Post der han bekreftet at han utvekslet informasjon med Steele og fungerte som en formidler til Steele av materiale han fikk fra to kjente Clinton-medarbeidere: Sydney Blumenthal og Cody Shearer. Begge de to sistnevnte er folk en edruelig person ville omgås med stor forsiktighet. De gjør drittarbeidet for Clintons, den ene med hvite hansker, den andre uten.

State Department official Jonathan Winer admitted to exchanging documents and information with Steele, and passed the dossier contents to other officials at the State Department. Winer also admitted to receiving information from Clinton associate Sidney Blumenthal that originated with Cody Shearer, a shadowy former tabloid journalist who has long been closely associated with various Clinton scandals. Winer conceded that he passed Shearer’s anti-Trump material to Steele.

At en mann i justisdepartementet funger som kontaktmann og formidler av informasjon til og fra en eks-agent som er betalt av Clinton og Demokratene for å skaffe dritt om hennes motstander, er i seg selv interessant. Men det lyder selvsagt mye mer tilforlatelig hvis det er snakk om en sikkerhetsrisiko.

Spørsmålet er om deltakerne i den store ringen av mennesker som bidro til å skaffe materiale til Steele-rapporten, visste hvem som betalte den. Hvis de visste det, har de for det første ikke vært i god tro. FBI nevner ikke hvem oppdragsgiveren var i sin søknad til FISA-domstolen, bortsett fra en kryptisk fotnote.

Talende utelatelser

Det at aktører som må ha visst, unnlot å opplyse om hvem som betalte, er i seg selv en sterk indikasjon på at man forsøkte å gi et skinn av sikkerhetsrisko om noe som var en betalt drittpakke av tvilsom karakter. Hvis aktørene hadde vært åpne om hvem som betalte, ville det ha styrket troverdigheten. Når vi i tillegg vet at ingenting vesentlig av det som står i Steele-rapporten er bekreftet til dags dato, styrkes mistanken om at aktørene deltok i en stor sverte-operasjon mot en kandidat i et amerikansk presidentvalg, betalt av motkandidaten, og ved hjelp av de store: politi-, etterretnings- og justismyndigheter.

Amerikansk politisk historie kan ikke oppvise noe lignende tidligere.

I skrivende stund er «Russia collusion» ikke bevist eller sannsynliggjort. Derimot snakker Bob Mueller og hans team mye om hacking-sporet. Mediene og Demokratene overtar og kobler de to sammen, slik at bevis på hacking «egentlig» er bevis på collusion.

Ingen edruelig person vil gjøre en slik kobling. Men det forklarer hysteriet etter Helsinki-møtet. Trumps opptråden beviste at han ikke bare er i lomma på Putin. Han er en landsforræder. Nå vil Demokratene og mediene ikke bare stille Trump for riksrett. De vil ha dødsom. Landsforræderi er en «capital offense».

Overbevisende

Det er mye vi ikke vet. Men vi vet nok til at brikkene føyer seg sammen og forteller sitt tydelige språk: Flere personer i justisdepartementet var involvert i Steele-rapporten. Det er utenkelig at det var noe de drev med på siden av sine offisielle stillinger. Hvis en person så høyt oppe som Victoria Nuland var sentral, må også utenriksminister John Kerry selv ha visst.

In the Post piece, Winer related that while he was at the State Department, he repeatedly passed documents from Steele related to Russia to State officials, including to Victoria Nuland, a career diplomat who worked under the Clintons and served as assistant secretary of state for European and Eurasian affairs under Kerry.

“Over the next two years, I shared more than 100 of Steele’s reports with the Russia experts at the State Department, who continued to find them useful,” he wrote.

Det Kerry må ha visst og godkjent, var også Obama informert om.

Det sier seg selv: Hvis det fremkommer informasjon om at russerne har en fot innenfor den ene kandidaten i valgkamp, skal alarmen gå. Spørsmålet er: Visste deltakerne at det var en falsk alarm?

Fakta overdøver dokumenter

I søknaden fra FBI om lov til å overvåke Carter Page, heter det at FBI først i oktober ga Page status som mistenkt for å være en russisk agent:

The status of the target was determined in or about October 2016 from information provided by the US Department of State.

Men FBI hadde jobbet med Steele lenge før det. Når det dukker opp ugjendrivelige fakta som offisielle dokumenter underslår, er det grunn til å spørre hvorfor.

FBI hadde selv førstehåndskunnskap fra Steele så tidlig som begynnelsen av juli.

Steele ville få ballen til å rulle, dvs. få føderale myndigheter på «saken». Han hadde arbeidet med en spesialagent i FBI om FIFA-korrupsjon, og kontaktet ham. Hans navn var Michael Gaeta. Gaeta var stasjonert i Roma. Men før Gaeta kunne møte Steele, måtte han ha godkjenning fra Washington.

There were a few hoops Gaeta had to jump through. He was assigned to the U.S. embassy in Rome. The FBI checked with Victoria Nuland’s office at the State Department: Do you support this meeting? Nuland, having found Steele’s reports on Ukraine to have been generally credible, gave the green light.

Within a few days, on July 5, Gaeta arrived and headed to Steele’s office near Victoria station. Steele handed him a copy of the report. Gaeta, a seasoned FBI agent, started to read. He turned white. For a while, Gaeta said nothing. Then he remarked, “I have to report this to headquarters.”

Det er David Corn og Michael Isikoff som skriver dette i boken Russian Roulette: The Inside Story of Putin’s War on America and the Election of Donald Trump, begge promoterte Steele-rapporten høsten 2016 som ekte.

Visste Nuland hvilket spill hun innlot seg på? Dette er et sentralt spørsmål. Hvis ikke kunne de som trakk i trådene, risikere at noen ville begynne å «synge» hvis de oppdaget at de var blitt lurt. Steele var engasjert av Hillary gjennom konsulentselskapet Fusion GPS, og hele arbeidet kom på 12 millioner dollar. Man får en del for så mye penger.

Profesjonell – betalt – varsler?

Når Steele fremstilles som en som var dypt bekymret for russisk påvirkning, kan det ikke tas for ekte vare. Steele hadde en oppdragsgiver som nettopp ville at han skulle spille rollen som profesjonell varsler. Det er mulig at ikke alle som var «innom» Steele-rapporten var klar over bakgrunnen, men de sentrale aktørene har visst.

De kan ha regnet med at spillet aldri ville komme for en dag, at de aldri ville bli stilt til ansvar. Av en for dem overbevisende grunn: Hillary kom til å vinne.

Da hun ikke gjorde det, utløste det panikk. Panikk gikk over i hysteri. Hvilket får medier og Demokrater til å sammenligne Trumps møte med Putin med Krystallnatten og Pearl Harbour.

Carter Page Surveillance Documents Indicate State Department Provided Initial Info After Interacting with Hoax Dossier Author

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!

Les også