Kommentar

FBI-agent Peter Strzok foran justis- og kontrollkomiteen i Representantenes hus 12. juli. Foto: Leah Millis / Reuters / Scanpix

Spesialagent Peter Strzok vitnet for justis- og kontrollkomiteen i Repressentantenes hus torsdag. Høringen ble sendt live på tv, dvs vanlige amerikanere kunne følge med. Hva fikk de se?

De fikk se en komite som var dypt splittet og hvor Republikanere og Demokrater lever i helt forskjellige verdener. Republikanerne har flertallet og sitter med formannen og kan styre forløpet. Demokratene kan lage bråk, bokstavelig talt. Amerikanerne fikk se Demokrater som protesterte høylytt  og forstyrret dagsorden. De drev obstruksjon. Ifølge dem selv fordi hele høringen var en skamplett. Den skulle aldri vært holdt, ifølge dem.

Rollene var snudd om. Republikanerne gransker granskerne, og Demokratene sier det er maktmisbruk. Historisk har det pleid å være omvendt. Republikanerne har vært makten, nå er det Demokratene.

Peter Strzok gjorde et merkelig inntrykk. Han var en person om hvem man kan si: javel, 22 år i FBI, ledende posisjon, veltalende. Men likevel var det noe galt med ham. Han har utvekslet 50.000 tekstmeldinger med elskerinnen Lisa Page, hvor Trump omtales som avskum som for enhver pris ikke må få bli president. Selv foran komiteen erkjente Strzok at han avskydde Trump. Likevel påsto han at han ikke hadde latt det påvirke det politifaglige arbeidet. Strzok mente meningene i tekstmeldingene kun handlet om hans politiske syn, og alle har. rett til sin mening. Det hadde ikke på noen måte påvirket hans arbeid. Republikanerne rullet med øynene. De leste opp melding etter melding der Strzok lover å stanse Trump, og 18 mai, at han vil bli stilt for riksrett. Da var Strzok nettopp blitt utnevnt til medlem av spesialetterforsker Bob Muellers team. Han skriver så til Lisa Page at han gjerne blir med på laget, for å få stilt Trump for riksrett, men at han er redd det ikke er noe å finne.

Trey Gowdy og Jim Jordan kjørte ham på hvor disse meningene kom fra. De var Strzoks gut feeling. Han hatet Trump.

Han skulle alltid ha siste ord. Ved en anledning buste han ut med hvorfor han hatet Trump: Han hadde snakket stygt om Khan, hvis sønn døde i Irak. En Goldstarfamilie. Det Strzok la for dagen var nettopp bias: Han klarte ikke styre seg. En FBI-agent har en viss distanse til det politiske spillet. Strzok var levende opptatt av det. Strzok viste hele tiden til alle sjefene han hadde over og under seg. Som en Republikaner sa: Man får følelsen av at Strzok ikke var enestående, at han var symptomatisk for holdninger i toppen av FBI.

Det er dette som er the Deep State: et uformelt forbund mellom mennesker som har bygget opp en lojalitet som går ut over det som er deres offisielle oppgaver. Åtte år med Obama førte til en politisering av statens organer som ble tydelig da de fikk en presidentkandidat som ble oppfattet som en trussel mot det Obama sto for.

Under høringen torsdag gjorde Demokratene et stort nummer av at Strzok startet etterforskningen av «samrøre med Russland [i forbindelse med valget]» 31 juli. Hvis Strzok ville skade Trump, hvorfor lekket han ikke at Trump ble mistenkt for å samarbeide med russerne? Det at en slik lekkasje ikke fant sted, skal bevise at Strzok ikke var partisk mot Trump. Men det er selvsagt en helt annen forklaring på at en slik lekkasje ikke fant sted: Det var på denne tiden Christopher Steeles rapport ble fôret inn i Obama-administrasjonen. Det viser seg nå at den kom i tre forskjellige versjoner. En kom fra journalist i Mother Jones, David Corn, en fra Glenn Simpson i Fusion GPS og en fra senator John McCain. Steele hadde direkte kontakt med FBI. Den ble fortalt for av Den demokratiske komiteen med 12 millioner dollar. Det er den virkelige grunnen til at det ikke kom noen lekkasjer om etterforskningen av Trump og Russland. En slik opplysning kunne revet med seg avsløringer av Demokratenes skitne spill mot Trump, hvor det nettopp var snakk om en Russia collusion: Steele fikk sladder og ryktene sine fra Moskva.

Vi vet ganske mye om dette spillet. Puslespillet begynner å ta form.

Strzok har vært litt av en edderkopp i spillet. Hvis Republikanerne i komiteen kunne kjørt ham til veggs kunne noen flere brikker falt på plass. Men hver gang Republikanerne ble for nærgående sendte mannen bak Strzok ham en lapp, og Strzok kom med den samme leksen: – Jeg skulle gjerne svart, men FBI har forbudt meg å si noe.

FBIs satt altså og blokkerte at Strzok kunne avgi et ærlig svar. Det provoserte Republikanerne: FBI og Justisdepartementet har «stonewalled» alle forespørsler om å få utlevert dokumenter, selv om Kongressen har full rett til det. Kongresskomiteene har måttet hale dem ut av Justisdepartementet.

Strzok har tidligere vitnet for Kongressen bak lukkede dører. I 12 timer fikk de det samme svar: FBI nedla forbud mot at han svarte. Nå satt FBI og stanset et svar som kunne utløst nye spørsmål. Det ble klart: FBI ønsker ikke at sannheten skal komme for en dag.

I Justisdepartementet sitter visejustisminister Rod Rosenstein og beskytter spesialetterforsker Bob Mueller. Demokratene og liberale medier har hele tiden trodd at han skulle bevise at noen i Trump-kampanjen hadde forbindelser til russerne. Etter to år har de ennå ikke klart å bevise noen connection. Det har svekket legitimiteten til Mueller og amerikanernes positive holdning til Mueller er synkende.

Amerikanerne begynner å gå lei. De hører mediene rive Trump ned i søla. Daglig. De har hørt påstander som lyder vanvittige. Men aldri bevis.

Gradvis er det de som kommer med påstandene som er under mistanke. Farer de bare med løgn?

Når en av de sentrale skikkelsene i etterforskningen av Hillary Clinton, Trump og Russia collusion, sitter og sier at han avskyr Trump, men ikke har noen bias, lurer vanlige mennesker på om han og Demokratene er sprøe.

Demokratene er i full nedsmelting. De har spent buen for høyt: De har drevet et renkespill mot en kandidat de trodde det skulle være lett å felle. Når han vant forsto de ingenting. De forstår fremdeles ingenting.

I likhet med mediene i Europa reduserer politikerne alt til et spørsmål om Trumps personlige karakter.

De liberale klager over at Trump ødelegger den liberale orden som er bygget opp siden 1945.

Men det er de selv som har ødelagt den.

 

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!