Sakset/Fra hofta

Liberale medier gearer alt inn mot kampen mot Trump. Derfor blir alle saker bitre og uforsonlige. Peter Strzok vitnet i åtte timer i Kongressen. FBI-advokater satt bak ham og hindret ham i å svare på for nærgående spørsmål. Men det Strzok selv sa var nok til å overbevise offentligheten om hans bias.  Det var selvmål Nå er han sparket.  

Kellyanne Conway ville ikke si at mediene er folkets fiende. Hun brukte ordet «selektivitet». Mediene velger selv hva de vil presentere.

Hvis du blir presentert for et kart hvor det er mange hvite felter, men hvor disse er retusjert vekk slik at det ser ut som om kartet henger sammen, hvordan skal du da oppdage at du blir lurt?

Det er i essensen situasjonen leserne av liberale-venstreorienterte medier står overfor. Den som skal forsøke å utfylle bildet har en mer kompleks oppgave enn leserne kanskje er klar over.

La oss ta et konkret eksempel. Igår ble nestleder for kontraetterretning i FBI, Peter Strzok, sparket av FBIs nestleder. For Documents lesere vil han være et kjent navn. Strzok spilte en nøkkelrolle i etterforskningen av Hillary Clinton, Michael Flynn og Donald Trump. Han var et bindeledd mellom Christopher Steele, den britiske eks-agenten som jobbet for både Clinton og FBI, som ble sparket etter å ha gått ut i pressen, men fortsatte å levere stoff via nummer fire i justisdepartementet, Bruce Ohr, som igjen ga materialet til FBI.

Strzok ble beryktet da generalinspektøren for justisdepartementet og FBI, Michael Horowitz, kom over tekstmeldinger mellom Strzok og elskerinnen Lisa Page. Page var juridisk rådgiver for nestleder i FBI, Andrew McCabe. De blandet amorøs forbindelse, politikk og politarbeid. Meldingene oste av Trump-hat. Strzok fant både Trump og velgerne hans avskyelige. Men det som var enda mer alvorlig var at det var flere meldinger som tydet på at det foregikk noe internt i FBI for å stanse Trump. – Tenk om han blir valgt, tekstet Page. -Vi skal sørge for at det ikke skjer, svarte Strzok. Andre avsløringer, bl.a. i New York Times, om iverksettelsen av operasjonen Crossfire Hurricane,  31. juli 2016 – for å påvise samarbeid mellom Trump-kampanjen og russerne, føyer seg inn i et bilde.

Strzok var også med over til Bob Muellers team. Det var ikke Mueller som oppdaget Strzoks meldinger. Det var Horowitz. Men de var så grove at Mueller var nødt for å sparke ham. Det fikk offentligheten vite først månedere senere.

I all etterforskning snakker man om paper-trail eller ledetråder. Trådene Strzok og Page etterlot var massive. Det har gitt Republikanerne og konservative medier et enormt materiale å nøste opp. Det er en fascinernede saga.

Men når anti-Trump-mediene skal dekke noe som de forstår går dem imot, klarer de ikke gjøre det på en adekvat måte. Hvorfor ikke? Det ville vise at noen har skjult en hvit flekk. En utelatelse.

Derfor valgte New York Times å presentere at Strzok ble sparket som at han hadde gitt Trump et påskudd til å si at etterforskningen mot ham er biased, og en heksejakt. Vekten blir på hvordan Trump har utnyttet Strzok, og ikke hva Strzok vitterlig har gjort.

Men selv Times skriver at tekstmeldingene var «inflammatory» og at Strzok «disparaged» Trump. Det er mildt, men noe annet og mer enn «kritikk». Men avisen skriver ingenting om Strzoks nøkkelrolle i det som mer og mer tyder på et komplott mot Trump mellom statlige og ikke-statlige aktører. Heksejakten er inne i Trumps hode.

Alle de store nyhetsbyråene følger hovedstrømmen. Når NTB skal gjengi nyheten, blir den enda mer frisert. Her heter det at Strzok leverte «kritikk» av Trump, og at han var venn med Page. Strzoks forsvarer og flere av Trumps motstandere hevdet igår at oppsigelsen av Strzok var et angrep på ytringsfriheten. Det er nesten i den retning NTBs melding heller når de bruker ordet «kritikk» om Strzok. Ingenting om komplottet mot Trump her. Det er som det ikke eksisterer.

Selv NYTimes har med:

Mr. Strzok’s text exchanges with Ms. Page demonstrated animosity toward Mr. Trump. In one, Ms. Page asks: Trump is “not ever going to become president, right? Right?!” Mr. Strzok responds: “No. No he won’t. We’ll stop it.”

Tittel: FBI-agent fikk sparken etter Trump-kritikk

FBI-agenten Peter Strzok, som i fjor ble fjernet fra Russland-granskingen på grunn av tekstmeldinger med kritikk av president Donald Trump, har fått sparken.
Spesialetterforsker Robert Mueller fjernet Strzok fra sitt team for ett år siden da tekstmeldingene ble avslørt. Mandag opplyser Strzoks advokat at den mangeårige agenten fikk sparken sist fredag av FBIs visedirektør David Bowdich.

Strzoks advokat Aitan Goelman kritiserer avskjedigelsen, som han mener er et resultat av politisk press. Han anklager også FBI for «å straffe spesialagent Strzok for politiske uttalelser som beskyttes av første grunnlovstillegg», med henvisning til ytringsfriheten.

Alle amerikanere bør være dypt bekymret over avskjedigelsen, legger advokaten til.

Trump har gjentatte ganger kritisert Strzok på Twitter. FBI hadde mandag ingen umiddelbar kommentar til saken.

48 år gamle Strzok sendte under valgkampen i 2016 tekstmeldinger til en venn og tidligere FBI-advokat som inneholdt kritikk av daværende presidentkandidat Trump. Trump har blant annet vist til disse tekstmeldingene når han har hevdet at Muellers gransking av russisk innblanding i valgkampen er en politisk heksejakt. (NTB 13 aug. 1902)

Document er en liten redaksjon og vi må prioritere. Vi ser at anti-Trump-mediene ikke ønsker å vite. De ser kun i en retning og presenterer stoffet deretter. Det er klart at dette ikke er å oppfylle pressens mandat som er å belyse en sak etter beste evne. Når ensidigheten er så massiv som den er overfor Trump, blir mediene polariserende. Over 60 millioner amerikanere stemte på en kandidat som mediene ønsker å fjerne, sammen med Demokratene.

Hovedforskjellen mellom CNN, Washington Post og New York Times er at det går an å danne seg et bilde av begge sider ved å følge Fox News beste politiske talkshows: Tucker Carlson, Sean Hannity og Laura Ingraham. Det er ikke mulig hvis man følger CNN. Der er et kun ett bilde som presenteres og det går ut på at presidenten er illegitim og må fjernes. Alt vinkles ut fra dette målet.

Document kjemper derfor mot enorme odds. Men som vi har sagt før: Hvordan vil mediene komme seg ned fra den gesimsen de henger i? Det blir stadig høyere ned.

Et godt råd: Løgner holder ikke i lengden. Det blir for mange å holde styr på i et internettsamfunn. Til slutt snubler man i egne ben.

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.