Kommentar

Oslos byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg. Foto: Miljøpartiet de grønne / Wikimedia Commons.

 

Det begynner å gå opp for Oslo-borgere at Miljøpartiet de Gærne mener alvor med de utopiske hippie-drømmene sine: Parkering fjernes, avgifter stiger, gater stenges, bedrifter sliter, folkelivet blir borte, og milliarder sløses på sykkelhysteri i verdens kaldeste og bratteste by, så folk skal «danse i gatene». Og nå skal klorofyllkommunistene klippe byen i to: Ingen skal få kjøre fra nord til syd eller øst til vest uten å ta ringveier eller tuneller som allerede er overbelastet. Men hadde ikke Oslo «byliv» før den grønne galskapen da? Hvor mange foretrekker å kose seg i skyggefulle gater mellom høye bygninger? Og på hvilken måte gir elbilsatsingen mindre kø?

MdGs politikk henger ikke på greip
Miljøpartiet politikere tror på fullt alvor at barnefamilier vil sykle fra svømmehaller med vått hår i januar, bare man «legger til rette for det». De tror vi forbruker mindre når alle stimuleres til å kjøpe ny elbil. De hevder seg brennende opptatt av folk og nærmiljø, men salter det ihjel for å holde tomme sykkelstier åpne, mens eldre brekker beina på ubrøyta fortau.

Dette er folk som er helt overbevist om at iskalde oppoverbakke-Oslo er like paddeflatt og varmt som Amsterdam. Som kutter omsorgsplasser for eldre, for å få plass til flere muslimske skjeggebarn. Som tror at ved å fjerne alle varebiler, så øker mulighetene for næringslivet. Som satser hele budsjettet på at a1/4 har lyst til å sykle sommer som vinter uansett vær. Som tror vindmøller produserer strøm når det ikke blåser. Som… Jeg orker ikke mer. Det bare fortsetter og fortsetter. Du skjønner tegninga – med mindre du stemte MdG. Da skjønner du ikke problemet, og lykke på reisen.

Ingen kobling til virkeligheten
Målet er å skape et slags Grønne Khmers «år Null», hvor Oslo sentrum skapes om til et Maos Kina hvor alle sykler, for det var jo så fint. At bedrifter går konk, folk mister jobben, beboere blakker seg på parkeringsavgifter, barnefamilier flytter ut, gater blir øde ørkener, køene blir enda verre på ringveier, og 92 % av Oslo-velgerne IKKE valgte MdG – se det går ikke inn på disse fanatikerne. Ingenting biter på dem, aller minst fakta. Som at Oslo er Norges største og viktigste gjennomfartsby. Eller at Oslo faktisk er en kupert vinterby. Eller at byen er blakk, og har ikke milliarder til sykkelhysteriet. Eller at elbiler ikke betaler til fellesskapet.

Ingenting henger sammen med noenting, pengebingen de leker seg med er bunnløs, og faktiske resultater og andres behov har ingen interesse. «Jeg sykler, og da vil alle andre gjøre det også» er omkvedet. Vel: Bruker man 13,5 milliarder på å sykkelprosjektet, og får 50.000 til å sykle (noe som er helt utopisk om vinteren) så koster det 270.000,- pr syklist. I en by uten penger, og med desperat behov for kollektivutbygging og en ny ringvei som kan lede gjennomgangstrafikken utenom byen.

Falske forutsetninger og strålende arroganse
Det grønne angrepet på Oslo er basert på flere falske forutsetninger: MdG hever konstant at Oslo har dårlig luft. Det er ikke sant. De hevder folk dør av svevestøv og forurensing. Det er heller ikke sant. De hevder at elbiler er miljøvennlige. Det er løgn, for de lager like mye kø, støy og svevestøv som andre biler, og produksjonen er milevis fra noe miljøfyrtårn. De hevder at folk ønsker politikken deres, men det er det bare 8 % som gjør. De hevder at de vil skape byliv, men det fantes det masse av fra før. De hevder at de er imot forbruk, men stimulerer til kjøpefest på elbiler og elsykler. (Som om ikke garasjene våre var fulle fra før) Og det stopper ikke der:

De hevder de tar ansvar, men bryr seg ikke om utgifter. De sier de vil skape en bedre by, men sørger for at den fortettes med stygge betongblokker. De vil ha boligprisene ned, men stimulerer dem opp gjennom å invitere flest mulig til byen. De sier de vil ha en tryggere og gladere by, men inviterer asylsøkere uten ID, og klarer ikke engang å brøyte fortauene. De ønsker en varmere by, men ødelegger for private eldresentre, og legger ned omsorgsplasser. MdG er bløffmakere. De selger drømmer, utopier og løsninger som ikke virker. Så hvordan klarer de å gjennomføre 100 % av politikken sin i en hovedstad med bare 8 % oppslutning? Svaret er et handlingslammet Arbeiderparti, som nekter å ta ansvar og stoppe galskapen. Det ansvaret skal de få rett i fleisen ved valget i 2019. I promise.

Amatørpolitikere med stor tro på egen suverenitet
Alt dette er altså administrert av et sosialistisk byråd uten politisk erfaring. MdG kom fossende inn på en bølgetopp med en haug mennesker rasket sammen fra ytre grønne venstre, med svært liten politisk erfaring og innsikt. Så hvorfor ble ikke denne gjengen amatører satt under kontroll av et erfarent og ansvarlig Arbeiderparti? Fordi Oslo Arbeiderparti her en like problematisk situasjon:

Oslo Ap kan aldri få nok av innvandrere og islam, og har lovt muslimer både respekt og trygd, samt ønsket hele klanen velkommen til Oslos gjennom familieforening i tiår. Kom, kom, kom! Det gjør at innvandrere og muslimer stemmer på Oslo Ap… i den grad at det kom helt ut av kontroll ved valget i 2011. Da organiserte muslimske velgere seg, og ga sine egne kandidater ekstrastemmer i fleng. Resultatet ble at halve bystyregruppen til Ap plutselig besto av innvandrere, de fleste uten fnugg av politisk erfaring eller forståelse for demokratiet. Noen kunne knapt norsk, eller så sier hvertfall ryktene.

Det var såpass alvorlig at Ap måtte finne en løsing. Siden det er helt umulig å snu på innvandringsviljen, ble løsningen å sette inn kjendiser på lista. Velgerne har nemlig en tendens til å gi kjendiser ekstrastemmer, og det hjalp litt. Problemet er at kjendisene heller ikke har politisk erfaring, og slik fikk f.eks. den politiske novisen Geir Lippestad en politisk karriere foran langt flinkere folk. Se hvordan det gikk. Oslo er med andre ord styrt av glade amatører og grønne fanatikere, og det bærer resultatene preg av. Jeg synes inderlig synd på embedsverket, for fuglene synger at proffene river seg i håret av La-La-Lan og hennes samboer uten folkeskikk, Trædal.

En by som krever klokskap, men som får idioti
Oslo er i en svært spesiell situasjon. Byen er en av Europas største i areal, og hvor innbyggertallet vokser fortest på grunn av innvandring, men som er stengt inne bak en markagrense som har blitt hellig for alle. Dette gjør at byen kveler seg selv med altfor rask vekst, og altfor sterk fortetting. Denne toveis-skvisen setter enormt press på byens miljø, atmosfære, økonomi, infrastruktur og transportsystem. Åpenbart kan ikke alle kjøre bil samtidig, men MdG og Arbeiderpartiet har valgt en løsning som ikke virker: Sykkel. Oslo blir aldri som Amsterdam. Glem det. Bruk pengene på kollektivløsninger som brukes hele året.

Tidligere bevarte man Oslos åpne, lave og hyggelige profil ved å ta små biter av de enorme skogsområdene og bygge drabantbyer, som kunne flettes sammen med skog, vann, turveier og natur. Nå bygger man østblokk-betongblokker på nitriste Sørenga, eller blokk-berlinmur bortover hele Ringveien, og kaller brutalismen for hipp. Noen kjøper det. I Kværnerbyen er gatene så trange at lys ikke slipper til mellom betongklossene, og ved Operaen blir det tettere og tettere. Det er dritt, men blir solgt som gull. Oslo ødelegges med fortetting, og det er ikke det største problemet. Det største problemet er økonomien.

Oslo er nesten konkurs
Byen lever på lånefest, og har gjort det i årevis. Problemet er delvis forbruket: Man elsker å bygge praktbygg til milliarder i denne byen. (Blant annet et gigantisk nytt bibliotek. Under vannlinjen. I digitalalderen. Smart.) Man skal bruke 8 til 13 milliarder på et «sykkelprosjekt» i en bratt by med iskalde vintre og mye drittvær. Oslo har Norges dyreste boliger, men ønsker seg inderlig flere asylsøkere de kan gi gratis boliger til. Det er helt hinsides fornuft, men det er ikke det verste:

Oslo er innvandrerbyen over alle. Hver tredje Oslo-borger er innvandrer. Over halvparten av grunnskolene har innvandrerflertall i klasserommene. Det gjør ikke byen mangfoldig, beriket og hyggelig. Det gjør byen stadig mer splittet, utrygg og blakk. Det er nemlig godt dokumentert at innvandrere gjerne ender opp i Oslo til slutt, og at de koster penger: De betaler mindre skatt, og belaster sosialbudsjettet i større grad enn nordmenn, samtidig som norske familier pakker sammen og forlater byen. Det gjør at byens utgifter stiger, uten at skatteinntektene henger med. Resultatet er en «økonomisk shitstorm» man forsøker å holde skjult for velgerne ved å låne mer og mer penger, og kreve stadig mer skatt og avgifter av de som fortsatt vil betale. Hvor lenge vil det vare?

Hva burde gjøres?
Jeg elsker Oslo og vil ikke bo noe annet sted, for man kan ikke velge hvor hjertet hører hjemme. Så hvis lille meg var et fornuftig parti, ville laget et program som reverserte den negative utviklingen og tok vare på Oslos særpreg, og satte Oslo-folks interesser foran interessene til folk som ikke bor her. Problemet at ingen vinner et valg i Oslo gjennom å love budsjettbalanse og ansvarlighet. Oslo-velgere vil ha brød, sirkus og rødgrønn ekstremisme: 24 % stemte Rødt, MdG eller SV ved valget. Man kan bare måpe.

Men det kan jo ikke forhindre oss ansvarlige fra å tenke ansvarlig, og meisle ut en mer ansvarlig Oslo-politikk for fremtiden. Oslo har nemlig ikke råd til mer sløsing og raushet med lånte penger, og kortsiktige politiske «løsninger» som egentlig er blindgater: Fortettingen bare stimulerer til ytterligere tilflytting, og mer fortetting: Hva skal vi gjøre når byen er max fortettet da? Fortette enda en gang? Ødelegge byen dobbelt opp? Nei, det er dustepolitikk. Her er min politiske shortlist:

• Full innvandrings- og asylstopp. Oslo har påtatt seg for mye, og tar ikke imot en eneste til.
• Slå fast at Oslo først og fremst skal styres til beste for Oslo-borgere og Norge.
• Stoppe sykkelprosjektet, og åpne opp sentrumsgatene igjen. Sykler kommer seg alltid frem, og byliv har vi alltid hatt. Biler bidrar til det.
• Stoppe byggingen av 73 nye bomstasjoner. Er dere hel sprø? Ikke tale om!
• Halvere prisen på bompasseringer, så ikke bare rikfolk har råd til å kjøre bil. Snobbeby, nei takk.
• Bruke penger på kollektivtransporten fremfor sykkel, for kollektivt brukes av alle hele året.
• Stimulere bedrifter i sentrum med bedre, faste og forutsigelige rammebetingelser. Velkommen!
• Erklære Oslo sharia-fri sone. Bare så det er krystallklart for alle, for all fremtid.
• Gjenåpne parkeringsplasser for borgerne. Dere har faktisk fortjent bedre.
• Innføre bompenger for elbiler. Bil er bil, og enten må alle betale, eller ingen. (Helst ingen)
• Tilbakestille parkeringstiden fra 20.00 til 17:00.
• Stopp i utbygging i kommunale ladestasjoner. Folk får lade bilen sin hjemme, eller på private stasjoner, og betale for det selv.
• Full stopp i all bygging av nye, kostbare praktbygg.
• Ikke låne en krone til, og helst betale ned gjeld. Oslo trenger en økonomisk hestekur nå.
• Kutte støtten til islamske kultursentre, og opprettet et senter for Oslo-kultur.
• Stimulere til langt større bruk av mopeder og motorsykler. Oslo kan bli en mopedby.
• Sette eldrepolitikk foran asylpolitikk, og omdirigere stønader fra utlendinger til Oslos eldre.

I tillegg må det vurderes å bygge nye drabantbyer i Nordmarka. Sorry. Jeg vet det skaper raseri, men det vurderes, for det finnes ikke noe godt alternativ: Vi kan ikke stoppe byveksten helt, og kan ikke fortsette å ødelegge byen med fortetting nå som vi ser hvordan det arter seg. Et samarbeid med Nittedal kommune, hvor man på sikt knytter Hagan-området og jernbanen der sammen med Ammerud, Romsås og T-banen, kunne kanskje være en løsing som ville løst floka en gang for alle. Det er plass til en helt ny åpen og grønn by der, og allikevel ville det være plenty skau å gå tur i.

Nåvel. Kom gjerne med flere forslag i kommentarfeltet. Og stem de grønne ekstremistene og logrebikkja deres Arbeiderpartiet vekk fra makta. De får finne seg en annen lekeplass.

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!