Kommentar

Miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg. Mediene er flinke til å fremheve at hun blir hetset, men det står lite om hvorfor hun er forhatt. 

Selv den mest ihuga rødgrønne kliama-entusiast kan ikke ha unngått å legge merke til det: Oslos gater, fortau og sykkelstier har et skinn av hvitt i vårsola, og det er ikke frost og snø som har «kommet nu tilbake». Etter å ha vasset oss gjennom en snørik vinter full av ubrøyta fortau og brungrått slim som ødelegger både sykler, biler, støvletter og hundepoter, har sola endelig smeltet det verste. Likevel er gatene hvite, og årsaken er salt. Det «grønne» byrådet har mangedoblet saltbruken i Oslo, og strødd nesten 20.000 tonn salt i byen vår i år, for å skape en grønn by. Hvis ikke det er miljøkriminalitet, hva er det da?

Redaksjonen har vært i dialog med bymiljøetaten, og kan nå avsløre tallene for hva «det grønne skiftet» og sykkelsatsingen koster av miljøødeleggelser. Tallene og regnestykkene kan naturligvis etterprøves og diskuteres, men beviset har folk sett selv: Oslo har blitt hvit av salt.

Denne saltingen av bymiljøet vårt blir varmt støttet av Oslo Arbeiderparti med «røde» Raymond Johansen i ledelsen, og forklaringen er naturligvis den hellige sykkelsatsingen, som til tross for gigantiske investeringer ikke er i nærheten av å oppnå målene. Forklaringen er åpenbar for de fleste: Oslo er ikke snøfrie, paddeflate Amsterdam. Oslo er Oslo. Det er godt gjort å overse noe så åpenbart.

Den vanvittige saltbruken er et resultat av det politiske vedtaket om at ubrukte sykkelstier skal være isfrie. Men god politikk dreier seg alltid om kost/nytte vurderinger – altså hvor mye salt som strøs i naturen pr syklist som nyter godt av det, hva det koster, og hva som da må prioriteres ned. La oss se på tallene vi har fått av Saltetaten… jeg mener Bymiljøetaten, og regne litt på det.

 

«De rødgrønne» har økt saltbruken voldsomt i Oslo.

Hvis vi ser på saltbruken mellom 2005 til 2016, så ligger den på ca. 6.800 tonn i året i snitt – som de fleste vil mene er for mye i utgangspunktet. Mellom 2017 og 2019 har snittet vært 16,800 tonn. Det er en økning på 147 prosent. (Og fasiten for 2019 er ikke klar, ettersom det sannsynligvis vil saltes endel i november og desember 2019 også.) Men galskapen stopper ikke der:

I 2010 begynte Oslo kommune å bruke saltløsing for å fjerne isen. Saltløsningen er oppgitt i kubikkmeter, altså tusen liter, og Byrådet startet med å sprøyte 702.920 liter saltvann ut i bymiljøet i 2010. Praksisen toppet seg med 6.821.090 liter saltvann i 2017. (Altså nesten 7 millioner liter) Snittet mellom 2010 og 2016 lå på 1.507 kubikkmeter saltvann. Mellom 2017 og 2019 lå snittet på hele 5.123 kubikkmeter. Altså godt over en tredobling. Men hvor mye salt er det?

Bymiljøetaten har ikke kommet opp med tall for hvor mye salt det er i denne saltløsingen, så her blir vi nødt til å gjette. Hvis vi slår opp i et leksikon får vi vi vite at vanlig sjøvann inneholder i snitt ca 35 gram salt pr liter vann. Det er det beste utgangspunkt vi har, og med dette tallet finner vi at 1507 kubikkmeter sjøvann tilsvarer i underkant av 52 tonn salt. Mens 5.123 kubikkmeter saltvann tilsvarer omtrent 179 tonn salt.

I september 2015 tok det nye rødgrønne byrådet over for det borgerlige byrådet, som hadde styrt Oslo godt og lenge. Tallene for saltbruken de røgdrønne står bak, slår altså ikke inn for fullt før 2016, når også det store sykkelprosjektet ble igangsatt for alvor. Dette innebar at snøryddings-ressursene ble omdirigert fra fortau og gater, og over til å holde sykkelstiene snø- og isfrie hele vinteren, time for time, noe som medførte totalt kaos for fotgjengere vinteren 2017. Det er nemlig grenser hvor mange rydde-traktorer man har.

Miljøpartiet de Grønne har ansvar for å øke saltforurensingen med 293%

For å illustrere hva denne «grønne» omprioriteringen i miljøets navn betyr i praksis, kan vi sammenligne 2015 med 2018.  2015 var siste året med det borgerlige byrådet, mens 2018 var første hele året hvor «de grønnes» sykkelsatsing har vokst til det foreløpig maksimale:

2015: Det blå byrådet strødde 4.984 tonn salt, pluss 40,4 tonn salt i saltløsning, hvilket utgjør totalt 5.024 tonn salt

2018: Det røde byrådet strødde 19.521 tonn salt, pluss 225,6 tonn salt i løsning, hvilket utgjør totalt 19.747 tonn salt i 2018.

En økning i saltbruken på 293% – i miljøets navn.

Denne eksplosjonen i saltbruk er villet politikk, og det er samferdselsbyråden sitt ansvar. Hun heter Lan Marie Nguyen Berg. Hun ble innstilt som førstekandidat for Oslo MDG 26. september 2014, og ble utrolig nok utpekt som byråd for miljø og samferdsel etter valget, selv om hun var en politisk novise.

Det sosialistiske byrådet har altså skylden for salt-eksplosjonen i Oslo. Burde noen anmelde byråden for vandalisme? Eller miljøkriminalitet? Hvordan har bilen din det? Hva har dette kostet av rust og verkstedregninger? Eller hva med skoene dine? Potene til hunden din? Naturen rundt gater og fortau? Miljøparti my ass!

349% økning i bruk av strøsingel har ikke dempet saltbruken. Tvert om 

Dette liksom-grønne byrådet ønsker å fremstå som miljøvennlig, og hevder derfor at de legger vekt på å finne andre metoder enn salt for sikre at folk ikke tryner på isen. Derfor har også bruken av strøsingel økt enormt mellom 2015 og 2018. Mens de blå strødde 7.880 tonn singel, har de røde strødd 35.389 tonn singel. Det er en økning på 27.509 tonn, eller 349%. Man skulle tro at det ville borge for at færre brakk beina, og at bruken av salt ville gå ned, men så er altså ikke tilfellet.

Årsaken kan være at singel ikke kan brukes på de hellige, røde sykkelfeltene, for da vil A: Syklene punktere. B: Ingen ville bruke sykkelfeltene.  Men med tanke på at knapt noen bruker sykkelfeltene om vinteren uansett, ville dette kanskje være like greit. Da kunne man hvert fall dempet saltbruken. Ettersom fortauene og veiene i stor grad var ubrøytet vinteren 2018, er det noe gåtefullt nøyaktig hvor all denne singelen ble strødd ut? Det kan vel ikke være sånn at private entreprenører strør i vei for å melke mest mulig penger av kommunen, som har så dårlig økonomisk styring at de knapt har oversikt over hvilke boliger de kjøper?  Se det har vi ikke undersøkt. Ennå.

Hva slags salt brukes i Oslo? 

For å fremstå så miljøvennlige som mulig er ikke Miljøpartiet de Grønne særlig interessert i å snakke om hverken saltbruken eller hvilken type salt som brukes i Oslo. Det mumles mye om prøveprosjekter og miljøsalt, så vi har spurt bymiljøetaten om harde fakta.  (I motsetning til alle andre påstått miljøfokuserte redaksjoner i Norge.) Og en ting kan vi slå fast her og nå:  Det er ikke «miljøsalt» du ser glitre på bakken her i sentrum.

Det tørre saltet byrådet får strødd utover er helt vanlig, grovt natriumklorid. (NaCl) Altså en grov versjon av det du  salter middagen med. I saltløsningen brukes det magnesiumklorid, (MgCl2) som også er kjent som «sunnere salt», men som smaker metall, og fortsatt er et klorid. Er det veldig kaldt, byttes dette ut med kalsiumklorid. Det kommersielle navnet for saltet er ViaForm, og natriumklorid skal brukes i tørr form under snøvær, magnesiumklorid brukes som væskeform enten preventivt før snøfall eller som befuktning av salt, og brukes på hovedveier og på det prioriterte veinettet.

Spørsmålet er om disse instruksene blir fulgt? For rekk opp hånden de som har sett saltemaskiner strø for fulle mugger i penvær og solskinn, uten hverken nedbør eller kulde i sikte? Jeg ser mange hender. Det skal tross alt jobbes litt for å strø ut 19.747 tonn salt på en kort Oslo-vinter. Regner vi 150 vinterdager, er det ca 132 tonn salt om dagen i snitt. Det er sånn ca ti lastebillass. Det er mange maskiner i hardt arbeid. Og alle går på diesel. (Oh, the irony)  Men vent: Hva skjedde med dette «miljøsaltet» MdG skryter av?  

Miljøsalt. Hva er det? 

Østensjøvannet er et unikt fuglereservat i Oslo, og det er et vernet område, som ikke må ødelegges med menneskelig aktivitet. Det er vanskelig nok med turbo-fortettingen som foregår rundt vannet, og stadig flere som bruker det som rekreasjonsområde, så selv mating av fugler har blitt et miljøproblem i seg selv.

Østensjø bydel har også fått sin dose av MdGs sykkelstier, som skal holdes isfrie uansett vær og kulde. Kravet om å stoppe den vanvittige saltingen ved Østensjøvannet har imidlertid vært såpass bastante fra ekte miljøvernere, at byrådet måtte finne på noe annet. Å oppgi sykkelsatsingen var naturligvis helt utenkelig, (selv om knapt noen sykler i denne bydelen heller om vinteren) derfor kom man opp med et prøveprosjekt:

Rundt Østensjøvannet strøs det derfor ikke lenger vanlig salt. (Håper vi.) I stedet strøs det formiater, som er en gruppe av organiske salter. Bymiljøetaten oppgir at hittil har det kun blitt benyttet tørt natriumformiat, (HCOONa) men det er ikke utelukket at kalsiumformiat (væske) også vil benyttes etterhvert. 

Mye tyder på at man må bruke massive mengder med formiat for å oppnå samme smelteeffekt som vanlig salt, for sykkelstiene rundt Østensjøvannet har vært så hvite enkelte dager at det minner om tre millimeter snøfall. Fra oktober 2018 til nåtid er det strødd over 80 tonn formiat i dette relativt lille området.

Natriumformiat er et E-stoff (E-237) som brukes til issmelting, særlig på rullebaner fordi det ikke skaper korrosjon slik klorider gjør, og produktene kan kalles grønne fordi de har lav giftighet og nedbrytes fort i naturen. Dette er spesielt viktig i oljevirksomheten, i landbruket og på flyplasser. At produktene er bortimot giftfrie gjør også at produktet har et voksende marked i fôrindustrien, som erstatning for antibiotika. Dette kan være årsaken til at natriumformiat kan komme inn som aromastoff i matvarer, bl.a. i konservert fisk.

Så kommer spørsmålet alle politisk interesserte stiller seg:  Hva koster 80 tonn natirumformiat? Se det har vi ikke tatt oss tid til å sjekke opp. (Men vi skal gjøre det hvis 1000 flere lesere tegner abonnenment for 200,- i måneden. Sannheten og fornuften trenger mer ressurser, så slutt å være gratispassasjer!) Bymiljøetaten informerer om at det kommer fra en norsk produsent, men på spørsmål om kostnader gjør de seg kostbare:

«Dette er opplysninger bundet av lovbestemt taushetsplikt, og det vises til forvaltningsloven § 13, første ledd (2).  Vi kan derfor ikke dele dette, jf. offentleglova § 13, første ledd.»

Hvor mye salt blir dette per vintersyklist?

Aina Stenersen er førstekanididat til Oslo Frp i det kommende valget, og hun har forsøkt å finne ut hvor mange som faktisk sykler om vinteren i Oslo.  Det tallet har heller ikke Byrådet vært villige til å levere. Sosialistene er glade i å leke med prosentregning, for hvis en syklet før, og to sykler nå, så kan jo det selges inn som en suksess med 100% økning. Voila!

At antallet syklister øker noe kan legevakta bekrefte, for antallet skader fra sykkelulykker de får inn, har steget foruroligende. Og i de fleste tilfellene er ingen andre enn syklisten selv involvert. Gjerne kombinert med en miljøvennlig trikkeskinne. (Hvorfor ikke bare ta bussen som normale folk? Mye tryggere!)

Men selve tallene blir altså hemmeligholdt. Eller er de rett og slett ikke tilgjengelige? Selv om man teller sykkelpasseringer, så sier jo ikke det noe om hvor mange syklister det faktisk er. Alle som bor ved siden av en rød sykkelsti om vinteren, (som meg) kan hvert fall bekrefte at det er veldig, veldig få.

Dermed må vi leke «tenk på et tall»:  La oss si at 5000 mennesker er ihuga vintersyklister i Oslogryta, og gjør mesteparten av sine ærender på sykkel vinteren gjennom. (Det høres mye ut, men pytt) Hvis vi tar det røde byrådets økning i saltbruk, (som jo ene og alene skyldes den gigantiske sykkelsatsingen) får vi følgende regnestykke:

19.747 tonn alt minus 5024 tonn salt er en økning på 14.732 tonn salt, bare til ære for vintersyklistene. Deler vi det på 5000 vintersyklister, vil hver av dem være skyldig i at kommunen stør 3 tonn salt i byens natur – bare for dem.

Tre tonn salt pr vintersyklist. La meg si en ting klart og tydelig:

Hvis det er så desperat viktig å sykle om vinteren, får dere ikke ta ordet «miljøvern» i deres munn.

Det samme sier jeg til sykkel-organisasjoner og politikere som ivrer for denne miljøkriminaliteten. Miljøet ville hatt mye større fordel av at samtlige vintersyklister tok bussen, og kjøpte seg en ergometersykkel i stedet. Indeed: Bymiljøet ville tjent utrolig mye på at alle vintersyklistene brukte dieselbil og pøste ut plantenæringen CO2 i stedet for å skape saltsørpe for alle andre. Tenk LITT mer på miljø og medmennesker? Please! Slutt å sykle om vinteren! Og hvis piggdekkene deres er så bra, hvorfor trenger dere alt saltet??  Slutt, slutt, SLUTT!

Koklusjon: Sykkelsatsingen er ikke bare mislykket. Den er uforenelig med miljøvern. 

Oslo blir aldri en sykkelby. De som tror det, har ingen respekt for Oslos unike topografi og klima. Iskalde, regnvåte oppoverbakke-Oslo er ikke som noen andre hovedsteder i verden. Å tro at sykkel skal løse fremkommelighetsproblemer her i byen, er frakoblet virkeligheten. Å tro løsningene fra Maos Kina er fremtiden er hippie-drømmer. Glem det.

Å bruke 13 milliarder på å bygge et sykkelveinett svært få vil bruke, bare halve året, og som i tillegg krever at man må salte byen hjæl, har ingenting med miljøvern å gjøre. Det er miljøkriminalitet. Det er dum politikk. Sosialistene og Oslo Høyre tar feil – så enkelt er det. Men siden de aldri vil innrømme feilen, håper jeg velgerne viser LITT mer samfunnsansvar enn å stemme på MdG, SV, Rødt, Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Senterpartiet, og ALLE politikere som går god for «sykkelsatsingen» – og dermed salt-ødeleggelsene i Oslo. Få dem ut, for nå skal du høre det verste:  Fortsetter sykkelsatsingen blir saltbruken  mye større! 😮

Tredobling av sykkelveiene, vil tredoble saltbruken.

I januar 2018 vedtok det rødgrønne byrådet i Oslo å gire opp sykkelsatsingen. I den nye og ambisiøse sykkelplanen, er målet å nesten tredoble antall sykkelveier. Totalt vil da 530 kilometer blir tilrettelagt for syklister. Det er lenger enn avstanden mellom Oslo og Trondheim. Prislappen vil bli minst 9 milliarder kroner for dette luftslottet. Dermed kan vi beregne fremtiden for det MdGs «miljøvennlige» Oslo:

Beregningene viser altså at pr. i dag blir 14.732 tonn salt av totalt 19.747 tonn salt strødd ut bare til ære for vintersyklister. Det innebærer igjen at i fremtiden vil det anslagsvis strøs ut 44.196 tonn salt til ære for vintersyklistene (Som det neppe blir særlig flere av, for byrådets forutsetning er feil: Mangel på «tilrettelegging» var aldri årsaken til at oslofolk ikke sykler. Årsaken er at Oslo er Oslo.) Legger vi til 5024 tonn salt til veier og gater, vil dette bli 49.220 tonn salt totalt. Det vil tilsvare rundt 3.000 lastebillass – litt ettersom hvordan man regner. Uansett: Velkommen til vår «grønne» fremtid med MdG.

Høyre fører MdG-politikk. 

Merk deg: Byrådet MÅ strø ut så mye sammen med Olso Høyre. Tredobler de sykkelstiene, så MÅ de tredoble dagens saltbruk. De har ingen andre valg, for uten salt er sykkelstiene ubrukelige om vinteren. Da finnes det heller ingen legitimitet for å anlegge dem.  Men så handler da heller ikke de røde sykkelstiene om miljøvern eller sykkel: De anlegges for å fjerne parkeringsplasser, for å tvinge folk til å følge MdG-politikk og selge bilen. Du skal tvinges til å adlyde.

At hippiene i MdG ikke bryr seg om andre enn egne velgere er som forventet. At Arbeiderpartiet må ta det politiske ansvaret for denne galskapen, får bli deres pine. Men at Oslo Høye legitimerer dette byrådet ved å føre MdGs sykkel- og saltpolitikk, det er utilgivelig. Frp bør ikke samarbeide med Høyre igjen før de klart og tydelig går tilbake til en ansvarlig og fornuftig miljøpolitikk. Frp bør gå inn for et saltfritt Oslo i stedet. Det er ekte miljøvern, for vet du hva? Man MÅ faktisk ikke salte i stykker byen.

Redaksjonen har mottatt en mail fra Lillehammer kommune. Alle som har besøkt Lillehammer om vinteren legger nemlig merke til noe veldig rart og fint: Det finnes ikke noe brunt slim der! Byen er hvit, gatene er hvite, brøytekantene er hvite, og vinteren får lov å være vinter.  Lillehammer kommune forklarer fenomenet slik:

Lillehammer kommune bruker ikke salt til vinterdrift av kommunale veger. Unntaket kan være (noen år) på enkelte punkter under spesielt utfordrende forhold  i overgangen mellom høst og vinter. Lillehammer kommune bruker grus som strømiddel. Ved stabile kalde vinterforhold med  vinterveger, blir det ikke strødd. Salt blir brukt som støvbinding for å dempe svevestøv, og stabilisering av grusveger.

DET mine kjære lesere, er ekte miljøvern. Politikere som lar byen være hvit, er ekte grønne politikere. Og på Lillehammer finnes det heller ingen sykkel-feber, for Lillehammer er enda brattere og kaldere enn Oslo. Å satse på sykkel ville være å brenne skattepenger på tøv. Neste byråd i Oslo burde ta seg en tur til OL-byen og lære noe.

Det rødgrønne byrådet vil fikse noe som allerede var i orden 

Du finner ikke en eneste Osloborger som ønsker seg et dårligere miljø. Påstanden er helt syk. Alle vil ha det pent, rent og grønt rundt seg, og alle vil ha ren luft, åpne rom og byliv. (Kanskje foruten de som bosetter seg i de nye ultra-fortettede blokkbyene som spretter opp overalt?). De som kan og vil sykle, syklet lenge før de arrogante sosialistene grep makta. Hele Miljøpartiet de Grønnes politikk er basert på et digert falsum: Det var ingenting å fikse.

Oslo var rent, ryddig og resirkulerende. Oslo hadde usedvanlig ren luft til å være en europeisk hovedstad. Oslo hadde syklister. Oslo var full av byliv. Olso hadde fokus på en stø, fornuftig og økonomisk ansvarlig miljøpolitikk, som tok hensyn til flertallets behov. Oslo trengte ikke den saltbaserte sløsepolitikken deres. De rødgrønne dyrker et kullsvart bilde av Oslo, for å legitimere dere egen eksistens og grønne utopi. Men som tallene viser. Det er bare bløff.

Oslofolk som har hjerte for denne byen må sette hardt mot hardt overfor venner og bekjente som støtter dette byrådet. Legg press på alle du kjenner. Rist litt vett inn i dem om du må, for vi trenger ikke 50.000 tonn salt strødd i denne byen i fremtiden. Det har ingenting med miljøvern å gjøre. Det er like skadelig som da Mao ville utrydde spurvene for å verne kornet. Sosialister ser nemlig aldri sammenhenger, og tar aldri ansvar for det gale de gjør. Fjern sykkelsatsingen og saltet! Nå!

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her