Stampende kø av både biler og busser, og sterkt redusert fremkommelighet, det er fasit etter rødgønt vanstyre i Oslos samferdselspolitikk.  Nå er det blitt verre enn noensinne. Ingen ser ut til å ane hva de driver med. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

Det rødgrønne Oslo-byrådet har i snart fem år ført en systematisk krig mot byens bilister. Det har gitt stengte og trangere veier, færre parkeringsmuligheter – og redusert fremkommelighet. Mange steder kan resultatet oppsummeres med ett ord: Kaos.

I en by styrt av ansvarlige politikere, vil samferdselspolitikk i stor grad handle om å legge til rette for fremkommelighet. Slik at kollektivtrafikk, yrkestrafikk, næringsdrivende og vanlige innbyggere kan komme seg smidig og effektivt frem.

Men i Oslo er det meste snudd på hodet. Det rødgrønne byrådet som siden 2015 har styrt hovedstaden, ser ut til å ha et grunnleggende ønske om å sabotere all normal samferdsel i byen.

Basert på underlige forestillinger om at man skal «redde klimaet», har byrådet iverksatt en fullstendig destruktiv kampanje rettet mot byens samferdselsstruktur.

I dette rødgrønne byrådet sitter AP, SV og MDG. Rødt har i tillegg vært jattende støtteparti i det meste av sakene knyttet til ødeleggelsen av byens samferdselsstruktur, og har et medansvar for miseren.

Spesielt har feberfantasiene om «grønn by» rammet Oslo sentrum. Her er byen nesten ikke til å kjenne igjen, etter at de rødgrønne har fått leke «politikk», rasere omhyggelig oppbygd infrastruktur og sløse bort milliarder i snart fem år.

Flere steder i sentrum er sentrale transittveier stengt eller innsnevret. Det gjelder for eksempel den viktige trafikkåren Løkkeveien. Den har gjennom et par generasjoner bidratt til å skape flyt til og fra Oslo sentrum vestfra. I dag ligger den øde og forlatt, stengt med bom.

Den tidligere, sentrale og levende trafikkåren Løkkeveien ser i dag slik ut. Det betyr ikke at bilene er borte, der er bare andre steder, og står i kø der. 

Man ser helt bort fra at titusener av oslobeboere faktisk trenger bil til jobb og hverdag. Denne rødgrønne klikken gir blaffen i folks reelle behov, bare de selv kan nå sine egne «grønne mål».

Et spesielt grotesk eksempel ser man i Bygdøy allé. Her har det i mange år vært egne kollektivfelt for den strie strømmen av busser som har sine ruter her. I tillegg har det vært felt for «vanlig» trafikk. Det har vært et temmelig funksjonelt samspill.

Men her har «samferdselsbyråden» i Oslo sett en mulighet til å demonstrere inkompetanse godt utover det vanlige i politikken. Med et pennestrøk fjernet man like godt kollektivfeltene i gaten, og henviste busser og biler til samme felter. De tidligere kollektivfeltene ble omgjort til sykkelfelter.

Det forelå ingen dokumentasjon av behovet for sykkelfelt her, hvilket det heller ikke er.

Etter kort tid var det totale kaos et faktum i Bygdøy allé. Busser og biler stamper i endeløs, stillestående kø. Innenfor ligger sykkelfelt som knapt bukes i det hele tatt.

Nettavisen har beskrevet de nesten katastrofale tilstandene i denne gaten, etter at det rødgrønne byrådet har fått gjennomført sin «byutvikling».

«I Bygdøy Allé er det bom stopp for både bilister og busser. Enkelte som Nettavisen har snakket med, forteller at de har brukt opp mot én time på strekningen Olav Kyrres plass til Bygdøylokket – en strekning det tar syv minutter å gå», skriver Nettavisen.

Dette totale bomskuddet innen trafikkorganisering er en del av det rødgrønne byrådets «plan»:

«Vedtaket  … var en del av den store planen om et stort sykkelveinett i Oslo».

For sykkeltrafikken har tiltaket vært en total fiasko – her som alle andre steder i Oslo. Ingenting er oppnådd.

«Ifølge sykkeltelleren i Bygdøy Allé er det i gjennomsnitt 276 syklister om dagen. Den senere tiden, med varmere vær, har antallet økt til mellom 400-600 syklister», skriver Nettavisen.

Det er minimal sykkeltrafikk i disse nye sykkelfeltene. Vi snakker om et forsvinnende lite antall. Milliarder er kastet bort – med null effekt. De som sykler ut av byen vestover, velger i all hovedsak mer praktiske ruter, som det finnes flere av. Å sykle i den «bakkete» Bygdøy Allé er en lite naturlig løsning.

Men slike enkle sammenhenger når ikke frem hos byrådet. Noen brukerundersøkelser er åpenbart ikke gjort, før man svidde av millioner av skattekroner til dette mildt sagt lite gjennomtenkte prosjektet.

Etter at Lan Berg lusket seg ut av Oslos samferdselspolitikk med halen mellom beina, har hennes partifelle Arild Hermstad blitt ny Byråd for miljø og samferdsel. Han har dessverre ikke tilført det kompetanseløftet etaten sårt trengte etter Lan Bergs bedrøvelige innsats.

Hans «løsning» på det problemet han selv har skapt, er å stenge gaten helt for biltrafikk (!):

«– Bymiljøetaten … vurderer blant annet gjennomkjøringsforbud for å bedre fremkommeligheten for bussene», sier Hermstad.

Man kan tenke seg hvilket kaos det vil bli i andre gater, om biler ikke får benytte sentrale Bygdøy Allé. For bilene finnes og har en viktig rolle, selv om livsfjerne politikere som Hermstad ikke begriper det. De fabler om en «bilfri by» som er en ren utopi.

Øverste ansvarlige for vanstyret er byrådsleder Raymond Johansen (AP). Han synes imidlertid fraværende også i denne saken, som i det meste annet. Hans interesse for hva som skjer i hovedstaden han på papiret «leder», er i det hele tatt ikke lett å oppdage.

Også partiet Høyre i Oslo har vært med på å vedta galskapen. I motsetning til MDG har imidlertid Høyre innsett hva de har forårsaket, og har trukket i nødbremsen så det hviner. Ifølge Nettavisen sies det nå følgende fra Oslo Høyre:

«– I denne saken er det ingen skam å snu. Snarere tvert imot. Dessverre ser det ut til å byrådspartiene er mer opptatt av symbolpolitikk enn at det skal være attraktivt å ta bussen. Sykkelfeltet må fjernes og kollektivfeltet må tilbake», lyder det fra et angrende Oslo Høyre.

Denne fornuftige retretten fra Høyre kommer neppe til å endre noe. Det rødgrønne flertallet vil beholde påfunnet, og gå videre med nye tiltak i sin «kamp» for å gjøre Oslo til en minst mulig fremkommelig by for beboerne. Måtte bare velgerne lære noe av dette.

Kanskje kan i hvert fall Høyre lære noe av dette. For selv om det kan ha virket slik i det siste, så ER faktisk ikke Høyre et rødgrønt parti.

Mange velgere ville sette pris på om de tillitsvalgte i Oslo Høyre kunne vise at de er innforstått med dette.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.