Innenriks

Foto: hf

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i dag lagt frem nye tall for befolkningsutviklingen i Norge, og som SSB kunngjør på sine egne nettsider, består innvandrerbefolkningen i Norge pr. 1. januar 2018 av 916.625 personer.

Det er med andre ord nesten én million mennesker i kongeriket som enten er født i utlandet eller født i Norge med foreldre som er født i utlandet.

SSB oppgir at 533.743 av disse har opphav i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, eller Europa utenom EU28/EØS, og NTB presiserer at 431.200 har bakgrunn fra Afrika eller Asia.

Om vi holder europeerne utenfor og ser på utviklingen i hele den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen etter årtusenskiftet, 3. generasjon dog ikke medregnet, fremtrer dette bildet:


Kilde: Statistikkbankens tabell 07111 (SSB, 5. mars 2018).

Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen øker altså med nær det tredobbelte fra 153.454 til 456.713 i dette tidsrommet – nesten en halv million.

Om vi begrenser oss til Asia og Afrika, øker deres antall fra 142.158 til 431.198 personer på 17 år, hvilket svarer til en gjennomsnittlig vekst pr. år på ca. 6,74 %. Veksten i antallet på 23.681 i 2017 var den nest høyeste i løpet av disse årene, selv om den prosentuelt sett var lavest.

Om man ser på den prosentvise økningen fra år til år, er veksten på 5,81 % i 2017 den laveste i hele denne perioden. I 2016 var veksten til sammenligning på 7,23 %. Dersom den fremtidige veksthastigheten blir som i fjor, vil den ikke-vestlige innvandrerbefolkningens 1. og 2. generasjon fordobles på 12–13 år.

Dette går ikke så veldig bra, gjør det vel?

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!