Sakset/Fra hofta

Høsten 2016 startet en ransbølge i Stavanger. Fem ranere ble i desember dømt for flere voldelige ran, og nå står to av dem tiltalt for nye ran. Stavanger Aftenblad ønsker ikke å fortelle noe om deres bakgrunn.

Det er snakk om notorisk kriminelle som har ranet et antall siddiser over en lengre periode, med tildels grov voldsbruk som har påført flere av ofrene alvorlige skader og ettervirkninger.

Har ikke offentligheten krav på informasjon om hvem de skal passe seg litt ekstra for?

Lokalavisen er ikke behjelpelig med å fortelle noe som helst om hvem ranerne er. Men Aftenbladet går lenger, avisen villeder sine lesere: Den siste saken om ranerne er illustrert med et foto av noe som illuderer en ranssituasjon. På bildet, som riktignok er noe uskarpt, ser man tydelig at både «offer» og «gjerningsmann» har, for å bruke et belastet uttrykk, blendahvite hender. (Saken ligger bak betalingsmur, men du kan se bildet her.)

Slik skaper Stavanger Aftenblad en illusjon om at dette er hvite, etniske nordmenn som raner hvite, etniske nordmenn. Avisen lyver ikke direkte, men fører sine lesere bak lyset.

Det er uhederlig journalistisk praksis.

I likhet med Stavanger Aftenblad kjenner Document navnene til de tiltalte. Fem av de seks har navn som tilsier innvandrerbakgrunn.

De som i desember stod tiltalt i Stavanger tingrett for de brutale ranene ga uttrykk for at de angret. Nå er to av dem altså tiltalt for nye ran, sammen med fire andre. Rettssaken starter i Stavanger tingrett onsdag.

I et ran som skjedde 27. mars i fjor i Revheimsveien i Stavanger skal de seks ungdommene skal ha holdt den fornærmede fast, for så å gi ham flere støt. De skal også ha holdt en kniv og en pistollignende gjenstand mot fornærmede, «for deretter å bemektige seg en mobiltelefon, en jakke, en genser, cirka 90 gram marihuana og kontanter», skriver statsadvokaten i tiltalen.

Et annet av ranene de unge mennene nå står tiltalt for skal ha skjedd i november 2016.

Ifølge dette tiltalepunktet skal to av de tiltalte, sammen med to ukjente personer, ha truet fornærmede med «kniv og/eller en jernstang og borttok 2000 kroner, et bankkort, nøkler og en mobiltelefon.»

Ranerne som ble dømt i desember fikk kun samfunnsstraff. Stavanger Aftenblad er opptatt av å rettferdiggjøre at de ikke ble idømt fengselsstraff:

I 2000 fikk Norge kraftig kritikk fra FNs barnekomité, som mener at andelen ungdommer i norske fengsler er alt for stor. Kritikken er en av grunnene til at det i 2014 ble gjort endringer i straffeloven og i straffeprosessloven.

Lovendringene førte til en ny straffereaksjon; ungdomsstraff.

– Ungdomsstraff er et tverrfaglig tilbud til ungdommer som har gjort seg skyldige i lovbrudd. Ungdommer som erkjenner skyld, og som er motiverte til å gjøre endringer i livene sine, får anledning til nettopp det. Det handler om å få ungdommer på rett kjøl. Ungdomsstraff er forebyggende arbeid, mener Liv Jorunn B. Skippervik i konfliktrådet.

Men at det nå foreligger en ny ranstiltale betyr vel at ungdomsstraff-dommen ikke har hatt tiltenkt virkning? Aftenbladet beroliger sine lesere med at «de nye forholdene er begått før tingrettens dom fra desember».

Det er nærliggende å tenke at dette er det styrende prinsipp bak Aftenbladets redaksjonelle vurderinger: Vi må berolige våre lesere. Sov videre, her skjer det ingenting av interesse.

Men ranene må omtales, så dette er en skjør balansegang. Mange av Aftenbladets leserne vet hva slags bakgrunn ranerne har. De kan fort bli eks-lesere om de føler seg lurt av sin egen lokalavis.

Har man overhodet tenkt den tanken i Aftenbladets redaksjon?