Sakset/Fra hofta

Kristiansands varaordfører Jørgen Kristiansen (Krf). Foto: Charlotte Åsland Larsen / Kristiansand kommune (utsnitt).

 

Revolusjonen i Europa handler mye om at de opprinnelige borgerne må gi avkall på goder til fordel for nye innbyggere, hva enten disse er inntrengere eller ei. Det gjelder ikke minst en rett til ytelser som i utgangspunktet i all hovedsak var forbeholdt medlemmene av de nå pressede sosiale fellesskapene kjent som nasjoner. Fenomenets utbredelse varierer fra land til land.

Når administratorene av det som i bunn og grunn er et sosialt ran på stadig større skala, først er havnet på dette kjøret hvor man politisk selger unna den opprinnelige befolkningens goder, vet man liksom ikke hvor de ender. Kristiansands varaordfører Jørgen Kristiansen (Krf) og hans partifelle stortingsrepresentant Hans Fr. Grøvan gir i dag en illustrasjon av fenomenet i Fædrelandsvennen (abonnement).

Partiet deres vil nemlig komme fattigdommen i Sørlandets hovedstad til livs, og blant de ellers nokså kurante forslagene i en tiltakspakke med dette formål for øye som de to lanserte fredag, er det å gi innvandrere forrang til kommunale jobber ved å kvotere inn en ikke nærmere spesifisert prosentandel ved ansettelser.

– Det er et drastisk virkemiddel, men nødvendig. Når Stormberg greier å garantere én innvandrer i hver av sine butikker, må vi som en gigant-arbeidsgiver greie vår del, sier varaordfører Jørgen Kristiansen.

Varaordføreren stiller ut sin innbilte prektighet ved å fremstille forslaget som et resultat av godhet:

– Mye av fattigdommen i vår by skyldes stor innvandring, fordi vi har vist hjertelag og bosatt tre ganger så mange som Oslo, forholdsmessig. Men vi må ha hjertelag nok til å hjelpe dem videre også. Språk er nøkkelen til både jobb og sosialt liv, sier Kristiansen.

Som et forsterket ekko av Kristiansen sier også Grøvan at kvotering er «helt nødvendig». Andre kommuner bør angivelig lære. Man er ikke bare god, men flink også.

Gisle Meininger Saudland, som er Frps toppkandidat til Stortinget i Vest-Agder, har liten sans for forslaget:

– Å gi folk fordi de har en spesiell hudfarge eller kommer fra et annet land, er helt forkastelig og bidrar bare til økte motsetninger i samfunnet. Dette skaper rasisme. Jeg trodde først det var en vits. Jeg er svært overrasket over KrF, sier Saudland.

Det er nok ingen vits at det for mange finnes fattige av klasse A og B, ei heller at inndelingen bygger på medfødte egenskaper. Det er heller ikke alle som synes det er en dårlig vits å påberope seg medmenneskelighet ved å ta fra fattig B og gi til fattig A. Innfødte som ikke ligger i teten i rotteracet, anses i praksis som «white trash».

Det nye er at hva som hittil har vært en privat moralsk klassifikasjon, også blir foreslått som en juridisk sådan. Det tas nå til orde for at landets lov skal gi forrang personer som kommer utenfra, på innfødte personers bekostning. Nordmenn gjøres i teori og praksis til annenrangs borgere i eget land. Kristiansen gjør det med et smil hvis skinnhellige åndsforlatthet er egnet til å sende blodtrykket til himmels.

Man kan spørre seg hvor denne selvpiskingen kommer fra. Norge har ingen undertrykkende kolonifortid å gjøre opp for. Skjønt det er egentlig ikke tale om selvpisking, all den tid det handler om en politiker som pisker vanlige borgere. Den moralske avlaten for ubegåtte synder betales av noen andre.