Illustrasjonsfoto: depositphotos

En delstatsdomstol i Cottbus, Brandenburg, dømte sist fredag en 32 år gammel tsjetsjensk avvist asylsøker og fembarnsfar til 13 års fengsel, for et særdeles brutalt drap på kona etter mistanke om utroskap.

Drapet skjedde ved at 32-åringen – som skulle ha vært sendt ut av Tyskland med familien i oktober 2016 – påførte henne 19 knivstikk, kastet henne ut av vinduet i andre etasje slik at hun falt ned på et sykkel­stativ, og til slutt skar over strupen på henne med fire snitt.

Den bemerkelsesverdig lave straffe­ut­målingen skyldes at mannen – identifisert som Rashid D. – ikke ble dømt etter den alvorligste draps­paragrafen. Tysk rett skiller mellom alvorlighets­gradene «Totschlag», som de fleste drapsmenn blir dømt for, og «Mord», som krever nedrige beveg­grunner og grusomhet i gjennom­føringen. Det blir avsagt omtrent tre ganger flere dommer for «Totschlag» enn for «Mord».

Kriteriet for grusomhet var åpenbart oppfylt, men gitt at tiltalte var en ressurs­svak person som først kom til Tyskland i mai 2016 og siden hadde levd sosialt isolert, ble rettens aktører i tvil om hvorvidt tsjetsjeneren hadde tilegnet seg tyske verdier i tilstrekkelig grad til at sjalusi­motivet ble å regne for nedrig i hans øyne.

Die Welt skriver at påtale­myndig­heten inn­lednings­vis hadde lagt ned påstand om mord, men at denne ble endret til «Totschlag» med påstand om 14 års fengsel under den avsluttende prosedyren – ikke svært forskjellig fra forsvarerens påstand om 10 år.

I premissene for kjennelsen heter det at domstolen er i tvil om hvorvidt tiltalte erkjente nedrig­heten i sin beveg­grunner, og at vedkommende derfor ikke blir å dømme for mord. At Rashid D. ikke så det på den måten, gikk frem av forklaringen gitt av et øyenvitne til ugjerningen, som hadde hørt draps­mannen si at en mann har rett til å drepe en utro kone. Det skal være gjeldende rett i Tsjetsjenia, og det står i Koranen.

En tysk domstol har altså funnet det for godt å dømme en tsjetsjener som om han ikke befant seg i Tyskland. Draps­mannen fikk straffe­rabatt for sin korte botid i landet, som ikke hadde gitt ham den nødvendige evnen til å fore­stille seg hva som er rett og galt i henhold til tysk retts­opp­fatning. Tsjetsjensk retts­opp­fatning og Koranen ble dermed å anse som tyske rettskilder.

Det mest betenkelige er muligens at dommerens avgjørelse var i tråd med en høyeste­retts­dom fra 2006. Denne slår fast en tiltalt må ha hatt sjansen til å tilegne seg tyske verdier for at blodhevn skal være å anse som nedrig.

En slik relativisering av ens eget system er dypt betenkelig, og står i skarp kontrast til tyske politikeres belæring av sine uten­landske kolleger. Det hele vitner om noen nasjonal­psyko­logiske knuter som tyskerne burde ha ryddet opp i. For omverdenen blir det viktigste å beholde sitt eget vett og ikke la seg påvirke for mye.