Sakset/Fra hofta

I bladet Vårt Oslo skriver journalist Vegard Velle om oppstandelsen fra barnefestivalen Miniøya i Oslo. Den harmdirrende overskriften gir oss et pekepinn om ståsted når det gjelder sikring mot terror: «Statsministeren valgte å ta med seg tungt bevæpnet politi på barnefestival i Oslo. Flere deltakere reagerte sterkt».

Deretter velger Vegard Velle, som i tillegg til å skrive for Vårt Oslo også er journalist i Radikal Portal, å tilfeldig intervjue en sjokkert mor, Irene Kosberg Skagestad, som overraskende nok (!) også er journalist i Radikal Portal. Du snakker om tilfeldigheter! Slikt blir det ikke bare ekte nyheter av, men radikalt ekte!

Den sjokkerte og bekymrede Irene Kosberg Skagestad virker ikke det særlig bekymret for jihadterroren i Europal. For det er unorsk å beskytte seg mot slikt. Man blir blek om nebbet , sier hun.

– Jeg synes ikke væpnede vakter hører hjemme på et sånt sted. Jeg følte meg veldig utrygg. Det føltes veldig unorsk, og vi var flere foreldre som var litt bleke om nebbet. Jeg overhørte barn som ropte «mamma, mannen har pistol».

Andre igjen ville kanskje synes at det var betryggende at noen kunne avlive en potensiell jihad-terrorist på stedet. Så slipper man de 8 minuttene i London hvor de rekker å drepe 8 og skade 48. Der måtte folk slåss imot med skateboard, brødkurver, sykler og bare nevene. Irene Kosberg Skagestad ville kanskje ha foretrukket dialog, men det blir ofte dårlig med tid til sånt når noen kommer stormende med en machete eller man får strupen skåret over før man rekke å si noe.

– Hvis trusselvurderingen rundt Erna Solberg er så skarp, at hun er nødt til å ha med seg bevæpnet politi, da synes jeg ikke hun burde ta med seg denne faren inn på et lukket område, fullt av barn. Dette var en utrolig dårlig avgjørelse, mener Skagestad.

Eh, landets statsminister har faktisk livvakter. Det er vel disse som Skagestad anser som «faren» som statsministeren tar med seg. Eller at Solberg er en magnet for terrorister og dermed ikke burde være i nærheten av barn i det hele tatt. Vegard Velle tegner et sårbart bilde av sin kollega fra Radikal Portal:

Moren føler besøket ødela dagen. Men hun og mannen forsøkte å opptre naturlig og være blide, slik at treåringen Felix ikke skulle bli engstelig.

– Da jeg så vaktene mens jeg ammet babyen på to måneder, skrudde beskyttelsesinstinktet seg på for fullt. Det var det siste stedet jeg ventet å møte bevæpnete politifolk.

Vi håper at Skagestad og mannen forbereder treåringen sin på synet av bevæpnet politi hvis de skulle finne på å reise utenlands. For her er en advarsel: De ser enda tøffere ut i London om dagen:

Men de bevæpnede livvaktene til Erna Solberg ødela altså hele dagen for antirasist og humanist Irene Kosberg Skagestad:

– De satte seg ikke akkurat i et hjørne. Vaktene oppførte seg rolig, men gransket menneskemengden rundt seg og forsøkte å holde øye med alle på en gang. Bare tilstedeværelsen av dødelige våpen var skremmende, synes Skagestad.

Verden er blitt tøff og påtrengende for de som inviterte den hit. Kjipt å måtte møte konsekvensene av sin egen regnbuepolitikk:

Skjebnene treffer oss som et slag i trynet, og det er umulig å ikke bli påvirket – med mindre man, som FrPs Christian Tybring-Gjedde, har som skeivt ideologisk og personlig utgangspunkt at de som har mye, ikke burde dele. Asylpolitikken handler, som all politikk, om enkeltskjebner.

Okay, så hun liker ikke Christian Tybring-Gjedde. Rune Berglund Steen derimot, det er en kjekk kar det:

Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter, forfatter av «Svartebok over norsk asylpolitikk», har nylig fremhevet at norsk asylpolitikk nettopp er preget av en svært problematisk avstand mellom de som styrer og de som styres. Asylfeltet er dypest sett et udemokratisk samfunnsområde. Asylsøkerne har ingen formell makt overhodet – de er absolutt maktesløse, på demokratiets kalde utside. Asylsøkerne er derfor avhengige enten av folkets eller politikernes empati, av vår evne og vilje til å sette oss i deres sted.

Så da vet vi hvor i bildet Skagestad står idet hun møter de skremmende bevæpnede politimennene. Men hun går ikke av veien for å benytte anledningen til å prøve å score et politisk poeng ved Solbergs besøk på Miniøya-festivalen:

– Hun ville vel innom for å vise seg frem i forbindelse med valgkampen. Jeg synes det er kynisk å drive valgkamp på denne måten.

Erna kynisk? Hun kunne nok lære litt av Radikal Portal ser det ut til.

Men Vegard Velle var ikke helt ferdig. Han fant en annen skremt kvinne – Stine Raastad:

Også en annen mor, Stine Raastad, som hadde med seg datteren Evine, ble skremt. Heller ikke hun skjønte før etterpå hvorfor de væpnede vaktene var der.

– Jeg fikk helt panikk, de sto på toppen av bakkene med oversikt over hele festivalen. Jeg tenkte det verste, og at vi måtte komme oss bort derfra fort. Resten av dagen fulgte jeg bare med på hvor vaktene befant seg og hvor det var rømningsveier.

Det er sikkert verdt å legge til at Stine Raastad er Vegard Velles egen medbrakte fotograf.

Så han slapp da i det minste å intervjue folk han ikke kjente. Raskt og greit. Med ferdig manus.

Om VårtOslo, som er hjulpet igang økonomisk av støtte fra Fritt Ord, skriver redaktør Vegard Velle:

Vi lever i en mediekrise, men jeg er overbevist om at folk fortsatt vil ønske seg medier som opplyser oss og gjør at vi tar bedre og mer informerte valg.

Vi ønsker å være en vaktbikkje som arresterer misbruk av makt. Og vi ønsker å slippe til flere stemmer i ordskiftet om de viktige veivalgene for byen vår. Helst ønsker vi at folk ikke bare forteller oss om problemene de opplever, men også om forslagene til løsning.

Mediakrise? Ja, det har han i det minste rett i. Dessverre så bidrar han selv til den.

Denne saken ble tatt for god fisk i Dagbladet, TV2 og VG. Sover de i redaksjonene?

Vårt Oslo