Kommentar

Irregulær opptreden fra overvåkingspolitiet er noe vi er opplært til å være på vakt mot. Men er det slik at de samme politiske hensyn ikke gjelder høyresiden, fordi denne er politisk suspekt i utgangspunktet?

Dette er en problemstilling du som medlem av Fremskrittspartiet burde være kjent med.

I januar i år fikk du ad private kanaler overlevert et brev hvor det ble beskrevet fire tilfeller der Politiets Sikkerhetstjeneste har oppsøkt folk privat, eller innkalt dem til samtale. Tjenestemennene har stilt spørsmål om document.no, og om navngitte personer er til å stole på i deres embetsutøvelse. Det var det siste tilfellet i januar som fortalte oss at noe er alvorlig galt med PST: En samfunnskritiker ble innkalt til samtale på det lokale politikammer, angivelig for at PST-folkene skulle lære av ham om hans inngående kjennskap til islam. I stedet utviklet møtet seg til et halvannen time langt avhør.

Vedkommende ble spurt om han var seg bevisst at hans skriverier kunne inspirere en ny Anders Behring Breivik. Visste vedkommende hva Eurabia-teorien var? Selvfølgelig visste han det. Ifølge politimennene var det en forestilling om at statsminister Jens Stoltenberg står i ledtog med muslimene om overtakelse av landet. Samtalen foregikk 15. januar, fire måneder etter regjeringsskiftet. Men slik tjenestemennene ordla seg var Stoltenberg fremdeles statsminister! Det sier noe om hvilken modell tjenestemennene var innprentet. På motspørsmål om tjenestemennene hadde lest Koranen, svarte de at jihadistene har feiltolket Koranen.

Dette er en lett gjenkjennelig politisert versjon som ufarliggjør islamisme og jihadisme og gjør kritikerne til de farlige.

Avhøret 15. januar var ett i en rekke lignende «møter». Men dette var det mest eklatante, der PST avslørte deres politiske agenda.

Etter min mening viser dette et PST som er ute av kontroll.

Overvåking er noe vi må regne med i vårt samfunn, det er få som har illusjoner om at personvernet respekteres.

I tre av fire tilfeller stilte tjenestemenn spørsmål om document. Man ønsker å vite mest mulig om miljø og personer.

Med all den oppmerksomhet document.no fikk etter 22/7 kan vi ta det for gitt at alle stener er blitt snudd, av en rekke personer, medier og etater for om mulig å finne noen kompromitterende eller suspekte ledetråder.

Men ingenting er kommet for en dag, av den enkle grunn at det ikke er noe å finne. Tausheten er en bekreftelse på dette. Man får ingen friskmelding av medier eller motstandere, dvs indirekte fikk document.no dette da aviser som VG nevnte document.no som kilde i romkvinnesaken uten negative adjektiver. Men intet medium har sett på vår rolle med noe som er tilnærmet objektive briller.

Presset om å «ta et oppgjør med høyresiden» har derimot vedvart.

Høsten 2013 ser noe ut til å ha skjedd. Hva skulle være grunn til at PST i oktober kom hjem til et tidligere vitne i 22/7-saken og begynte å stille spørsmål om navngitte personer rundt document.no?

Jeg stilte selv opp til et møte med PST-folk på Lillestrøm politikammer i august for å snakke om «situasjonen». De ville gjerne høre om jeg så for meg tilsvarende uro som i Europa hvis det skulle komme en økonomisk nedtur i Norge. Jeg svarte at premisset er feil: Det har ikke vært omfattende sosial uro i Europa, til tross for den økonomiske krisen. Svaret satte dem litt ut. Det stemte tydeligvis ikke med deres fasit.

Spørsmålenes politisk kontekst ble tydeligere i  lys av de andre «samtalene». PST vil finne svar på spørsmål som er feil stilt. Det er andre som stiller disse spørsmålene, og vi kjenner dem igjen fra det politiske ordskiftet.

PST-folkene var interessert i å vite hvor document har kontor i Oslo. Da spørsmålet ble stilt for annen gang forsto jeg at det lå en agenda bak.

Anundsen, du var selv til stede under fremleggelsen av PSTs årlige trusselvurdering på Tjuvholmen 4. mars. Du hørte PST-leder Benedicte Bjørnland si at PSTs oppgave kun var å gå etter samfunnets farligste fiender. De andre var det sivilsamfunnets oppgave å ta seg av. PST skulle ikke drive politisk overvåking, presiserte Bjørnland.

Der og da forsto jeg at Bjørnland snakket mot bedre vitende. Det ga en vemmelig smak i munnen. Er det noe jeg kan si med erfaring fra 70-årene er det at den type dobbeltkommunikasjon og hykleri er en viktig faktor i fremmedgjøring og den radikaliseringen dere er så opptatt av å forhindre.

Forstår dere ikke det? Eller tror dere så blindt på de historiene «forskere» og journalister forteller dere?

Den massive overvåkingen Snowden har avslørt og den politiske tillitskløften som har bygget seg opp i Europa, bidrar sammen til å skape en gjensidig mistenksomhet.

Du snakket på PSTs pressekonferanse om arbeidet med den nye handlingsplanen mot radikalisering.

Et godt råd: skal man komme noen vei og bygge tillit må det være et visst samsvar mellom det man sier og det man gjør.

Her gjør man det stikk motsatte. I de tilfellene vi har fått kjennskap til kan det være liten tvil om at man ønsker å intimidere. Ikke bare enkeltindivider, men såkalte «miljøer». I dette tilfelle menneskene rundt document.

Hvis Politiets sikkerhetstjeneste oppsøker dine venner og begynner å stille spørsmål om du er pålitelig i jobben din i det offentlige, vil det ha en høyst forutsigbar effekt: Både den som blir oppsøkt og den det spørres om, vil bli vettaskremte.

Slik fungerte det også i praksis. Også vedkommende som ble innkalt til avhør 15. januar har trukket sitt navn og tør ikke lenger stå frem. Men du fikk vite hvem det er i det private brevet.

Mener du som justisminister at dette er noe regjeringen kan være bekjent av?

Vi informerte deg via en privat kanal for at Bjørnland skulle få sjansen til å komme tilbake og si: – Beklager, dette var en glipp.

Men det skjedde ikke. Hverken du eller Bjørnland har gitt lyd fra dere.

Men dere forventer at vi skal spille på lag og gi tilbakemeldinger hvis vi fanger opp en potensiell Breivik.

Er dette måten å gjøre det på? Tror dere at mistenkeliggjøring og intimidering er veien å gå? Har dere tenkt over hvordan det dere oppfatter som høyresiden vil reagere når disse metodene blir kjent? Eller har dere trodd at folk skulle bli så skremt at de aldri turde gå offentlig ut?

Anundsen, du er selv en del av denne høyresiden som mistenkeliggjøres. Det må du vite. Du er politisk ansvarlig for en tjeneste som følger et program hvor også du er potensielt suspekt.

Hvis du mener jeg overdriver kan du bare lytte på noen morgensendinger i NRK. Da Solveig Horne lanserte dugnaden for å få plassert de 5.500 som sitter på mottak, kommenterte Audun Lysbakken at det var ironisk at oppfordringen kom fra en statsråd hvis parti var det som gjødslet holdningene som gjorde utplassering vanskelig!

Det er et refreng som aldri blir utslitt: Det er høyresidens skyld. Den har brakt den politiske synd inn i en verden som ellers hadde kunnet bli et paradis.

Du sitter som justisminister, men neste gang det skjer en terrorhandling som kan knyttes til høyresiden, vil hele apparatet bli dratt i gang igjen. Da vil din politiske tilhørighet trumfe din politiske posisjon og eneste måten du kan komme unna på er ved å vise at du kan være hard mot «dine egne».

Det er mulig din taushet skyldes et håp om å unngå å tråkke på ømme tær. Men å være justisminister på andres premisser forekommer meg å være en håpløs posisjon.

Det virker som om du ønsker å fremstå som profesjonell, men er det profesjonelt å bruke PST mot legitim politisk kritikk?

For det er det avgjørende spørsmål her: Finnes det noen som helst legitim grunn til at PST går rundt og intimiderer folk som skriver om farene ved det multikulturelle samfunn? Hvordan er det mulig at to forøvrig sympatiske PST-menn kan få seg til å spørre en voksen skribent om han er klar over at hans skriverier kan inspirere en ny Breivik?

Hva slags samfunn er vi da på vei inn i?

Mediene kommer ikke til å ta opp denne historien, Eldbjørg Løwer og EOS-utvalget ei heller, men det er noe som heter historien og ettermælet, og enda viktigere – fremtiden. Er du som Fremskrittsparti-statsråd bekvem med at slik intimidering foregår på din vakt?

Du kan ikke si du ikke visste.

I en slik kontekst blir det som tilsynelatende var en personlig glipp til noe mer alvorlig: Under en fuktig sommerfest sier en sivilt PST-ansatt plutelig til en medgjest: – Jeg vet noe om deg.

Det var en referanse til at vedkommende var avhørt som vitne i etterforskningen av 22/7-saken. Den PST-ansatte hadde sjekket arkivet før han gikk på fest.

Det sier noe om en kultur innad og en holdning der folk på høyresiden ikke omfattes av respekt og personvern.

Denne manglende respekt gir seg utslag i oppførsel som resulterer i intimidering.

Hos venstresiden er denne manglende respekt inngrodd. Men når landets overvåkingspoliti begynner å opptre på samme måte, må noen si fra.

Document er tilhenger av et sterkt overvåkingspoliti. Men vi er ikke tilhenger av et politisert overvåkingspoliti. Det må vi protestere mot, også av hensyn til de anstendige tjenestemenn vi er overbevist finnes i PST.

De tilfellene vi skisserer i siste nummer av tidsskriftet Document er et klart brudd på mandatet til PST.

Under den kalde krigen var det slik at POT tillot seg ting. Overvåkingen av venstresiden gikk langt ut over fullmaktene. Derfor ble protest mot overvåking og fullmaktslover en viktig del av det nye venstre som vokste frem rundt Orientering.

Nå er det høyresiden som mistenkeliggjøres. Men den har ingen til å forsvare seg. Hvilken avis har skrevet kommentarer som advarer mot å diskreditere legitim samfunnskritikk?

I stedet har redaksjoner, forfattere som Øyvind Strømmen, «forskere» som Lars Gule, samfunnsaktører som Rune Berglund Steen aktivt bidratt til å mane frem en fiende uten ansikt. Alle enkeltpersoner som våger å nærme seg det nye Norge på en kritisk måte får raskt kastet 22/7-assosiasjonen over seg, jfr. Berglund Steens «behandling» av historikeren Finn Olstad.

Deres politiske heksejakt får et helt annet alvor over seg hvis det viser seg at landets overvåkingspoliti følger samme modell: fienden står alltid til høyre.

Slikt kan vi ganske enkelt ikke finne oss i.

Da du fikk det private brevet i januar hadde du bemerket at du husket undertegnede fra en NRK- Debatt vi begge deltok i om overvåkingen amerikanerne drev fra ambassaden på Drammensveien. Du sluttet deg til fordømmelsen av USA. Den var unison fra FrP til SV.

Nå er det ditt eget PST som driver ikke bare overvåking, men intimidering.

Hva har du å si til det? Hva vil du si til dine partimedlemmer, til de som tror at Fremskrittspartiet er på frie borgeres side? Er det slik vi vil ha det?

 

 

Dette brevet vil også bli sendt justisminister Anderes Anundsen som post til departementet.

Les også

-
-
-
-
-

Les også