Kultur

Edvard Munchs bilde Mot skogen er fremhevet av Knausgård, men får ved hans hånd snarere betydningen «åt skogen».

Perspektivet i Frits Thaulows satiriske epistel «Dilettantismens djevel» synes å ha kjørt seg fast i hjernen på det norske kulturfolket. For å si det på en noe forenklet måte så handler den vittige dialektikken i Thaulows tekst om at en topp profesjonell person i sitt fagfelt tror han har en større begavelse på et annet. Har man blitt profesjonell på ett område, synes det som om denne høyt kultiverte evnen også kan beherske andre profesjoner, selv uten skolering. Denne vrangforestillingen skyldes dilettantismens djevel.

For tiden har Munchmuseet fått besøk av dilettantismens djevel, i form av en fetert forfatter, som museet har invitert til å ny-tolke Edvard Munchs mindre kjente verker. Det må jo være en drømmejobb for Karl Ove Knausgård, som visstnok, i kraft av sitt forfatterskap, kan leve seg inn i malerens billedverden, og forstå den, langt bedre enn profesjonelle i faget. I følge museet ønsker Knausgård å peke på vesentlige sider ved Munchs kunstnerskap, uten å ta hensyn til biografi og kronologi.

Så hva er det da forfatteren skal ta hensyn til? Bildene selvsagt, som Knausgård har håndplukket på selvets grunn, der dilettantismens djevel huserer med sin grenseoverskridende ekspertise. Og kultureliten bøyer seg for den faglige djevelskapen og opphøyer Knausgård til en mester i kunstforståelse. At Munchmuseet har mistet det faglige gangsynet, har vi sett ved flere anledninger de siste årene. Kjendiseri og store medieoppslagteller mer enn faglig profesjonalitet.

Denne dilettantismens triumf kan også notere en seier ved prestisjefylte Kode 1, i Bergen. Kode 1 er en del av fire museumsbygg i Bergen sentrum, som gjenåpner nå 23 mai, etter en lengre tids rehabilitering. Hovedutstiller er Dronning Sonja, som viser egne arbeider i grafikk og keramikk. Det interessante her er at Kode 1 presenterer Dronningen som profesjonell kunstner, en høyst tvilsom utnevnelse, da Dronning Sonja er for amatør å regne. Både kunstnere, kritikere og andre kunstsakkyndige har reagert på dette faglige løftet fra amatør til profesjonell, et løft som i realiteten undergraver den faglige kompetansen og troverdigheten ved Kode 1.

Det vi skal merke oss her, er at direktøren for Kode 1, og ansvarlig for denne kunstfaglige undergravingen, er Karin Hindsbo, som for noen måneder siden ble utnevnt til direktør for Nasjonalmuseet i Oslo. Jeg har påpekt tidligere at Karin Hindsbo ikke er helt faglig patent, og denne fadesen ved Kode 1 styrker ikke akkurat hennes kunstfaglige troverdighet. Tydeligvis ser hun ikke forskjell på dilettantisme og et profesjonelt kunstnerskap. Så det ville ikke for- undre meg om Hindsbo, ved det nye Nasjonalmuseets åpning, velger Dronning Sonja som hovedutstiller. Dilettantenes djevel har noe å glede seg til.