Sakset/Fra hofta

Terrorangrepene kommer stadig tettere. Det er to uker siden Stockholm. La oss ikke glemme Grønland påfølgende dag, og deretter spillerbussen i Dortmund. Metroen i St. Petersburg. Arrestasjonene i Marseilles.

Det hagler med terror.

Hvis mediene hadde dekket dette på en ansvarlig, grundig måte, ville folk forstått omfanget. Men det vil ikke mediene.

Dét vil derimot Document!

Vi gjør det fordi vi er overbevist om at dette er krefter som vil oss vondt. Det er ikke enslige ulver. De kommer fra en flokk, en stor flokk, og har enda større flokker som omland. De har en ideologi som finnes i forskjellige varianter
– hard, hardere, hardest. Noen av de mykere utvikler seg i hard retning. Vi har hørt få historier om harde som går den andre veien.

Kanskje dette er en forklaring på medienes fortielser og forløyethet?

Begrepet «han var alene om handlingen, men kom fra en flokk», hører vi ikke lenger. Vi vet hvorfor. Det er feil flokk nå. De er for mange, og de inngår i et annet fellesskap.

Selv et barn kan forstå at dette er å leke med samfunnets sikkerhet.

Det kan vi ikke tillate.

Document vil fortsette å dekke terroren og – i like stor grad – medienes mangelfulle dekning og politikernes unnfallenhet. Vi lever tross alt i et samfunn hvor det er mulig å gjøre seg opp en mening. Men det krever en viss anstrengelse. Man kan ikke være tilskuer til sitt eget liv.

Terror berører oss på et dypt nivå. Det vekker faresignalene i oss. De som gjør at mennesker overlever.

Borgere i vestlige land kommer aldri til å finne seg i at de går ut om morgenen uten å vite om deres kjære eller de selv kommer hjem igjen eller ender som lemlestede. Antall mennesker som berøres av terror er stort. I tillegg til alle de skadde kommer alle de traumatiserte. I går ble mange mennesker sperret inne i butikker, kinoer og restauranter langs Champs Élysées. Man gripes av uhygge. I Stockholm så mange scener som de aldri kommer til å glemme.

Som i alle faresituasjoner må man ha fokus. Blikket må sjalte ut det uvesentlige og konsentrere seg om det vesentlige. Man må nøste opp. Se på betydningsfulle detaljer.

I Paris hadde gjerningsmannen et automatvåpen, en Kalasjnikov, sies det. Det vil si at når han går bort til en politibil og skyter, har ikke de som sitter inne i bilen en sjanse.

Burde det ikke utløse noen spørsmål om «spredning» av bander, tap av territoriell kontroll og om mottiltak? Hva skal være straffen for å forsøke å drepe en politimann? I tilfellet med Champs Élysées-terroristen hadde han forsøkt i 2001 og var inne til avhør i februar, mistenkt for planer om å drepe politimenn.

Hvis politiet frykter for sin egen sikkerhet, har vi ingen beskyttelse. De er førstelinjen. Da blir vi alle sitting ducks.

Vi akter ikke å være sitting ducks.

Hvis heller ikke du vil være en sitting duck, kan du støtte Document. Oppgavene vokser, og vi med dem. Men vi kan bare klare jobben hvis du som leser forstår at det er opp til deg.

Dette er til deg som er den våkne leser som forstår at hvis vi skal klare jobben, hvis vi skal klare å flytte opinionen og deretter de store mediene og politikerne, så må de skubbes på.

Bevegelsen skjer nedenfra.

Derfor trengs Document.

Og Document trenger deg!

 

Støtt oss via Paypal, eller Vipps 13629 eller overfør direkte til vår bankkonto 1503.02.49981.  

Vi har stor kontakt med leserne og her er noen tilbakemeldinger fra våre givere i 2017:

«Jeg har fått nok av Harald Stanghelle og kutter ut Aftenposten. I stedet gir jeg pengene til document.no»

«Støtte til Norges beste nettavis»​

​»Få flere folk til å få øynene opp!»

«Formidler sannheten i motsetning til hva etablert media forteller oss»​

«Støtte til glimrende journalistikk»​

«For sannhet, frihet og fred.»​

«Saklig/fakta god innfo.og ingen overtramp.»​

«Stå på. Få frem sannheten ingen tør snakke om.»​