Folk var «terrified», sa de på BBC. Nei, de tok det som en hverdagshendelse og trakk på skuldrene, sa CNNs Paris-korrespondent, den mondene Jim Bittermann. De forsøker å overbevise publikum om at terror er noe vi må venne oss til. Men det gjør ikke folk. Det er nok å se på panikkreaksjonene på offentlige steder når folk tror det er terror. Dette kommer også terroristene til å utnytte. Men mediene fortsetter å si at motivet er ukjent. I alle andre krisesituasjoner stiller mediene spørsmål om ansvar, hvor er ansvaret? Men ikke når det gjelder terror. Der gjør man det motsatte. Man sier man ikke kjenner motivet, og vil ikke stille politikerne til ansvar. Dermed kan de sende sine medfølende Twitter-meldinger, slik at det er de som får sympati! Foto: Christian Hartmann/Reuters/Scanpix
Fare gjør at folk spisser ørene. Hva er det man hører? Man hører at mediene sier motivet for nedskyting av politi midt på Champs-Élysées er ukjent. Man hører NRKs Philip Lote si at det er uvisst hvordan terrorhandlingen vil slå ut på valgresultatet.
See no evil, hear no evil.
Publikum forstår at de må passe seg selv.
Vi hører en norsk politileder si på NRKs morgensending at Norge ikke ønsker svenske tilstander. Han er stasjonert i Østfold, nær Sverige. Der driver politiet overdreven kontroll av innvandrerungdom, slik at disse vender seg mot samfunnet, sier politilederen.
Norske politiledere skal i dag møtes for å diskutere hvordan de skal få redusert regjeringens mål om å sende tilbake 9000 avviste asylsøkere. Det er for mange, sier de politilederne NRK intervjuet. De snakker om at man skal behandle folk individuelt, ikke på gruppebasis, og at avvisningen skjer på etnisk grunnlag. Det høres ut til at politilederne mener det burde vært nordmenn blant de utviste, for å få balanse.
Innslaget var meget spesielt. Det kommer samtidig med at Ap holder landsmøte. Det er ikke konspirativt å tenke at NRK ønsker å booste Jonas Gahr Støres kandidatur. Hvis noen politiledere tør å kritisere regjeringens politikk på et så politisert grunnlag, burde det vært tema, ikke at de hadde en god sak.
Men slik er det ikke i mediene. Der er verden snudd på hodet.
Derfor hører ikke publikum lenger etter hva politikerne sier. De lytter kanskje oppmerksomt i et minutt eller to, for å høre om det kommer noe vettugt, hvis situasjonen er alvorlig nok.
Dét var den i går. Derfor hørte de muligens på president Hollande en liten stund. Men selv med avslått lyd så man at han serverte den samme oppvarmede retten som tidligere. Folk faller ut. Det er som i en Houllebecq-roman: Folk er ikke en gang passive eller fulle av forakt. De er katatone, paralyserte. Det skal mye til å vekke dem.
En kandidat som Emmanuel Macron virker helt pervers mot denne tristesse, med sin ungdommelige pigs-can-fly-politikk.
Når man leser rullebladet til terroristen, Youssef El Osri (39), vet man: Det er myndighetene som er problemet når de lar slike personer få gå fritt omkring.
Det lyser terror av hele storyen hans. Hvis noen har sett filmen «Nikita», så er El Osri i samme kategori: Hun er et villdyr, river pistolen ut av vaktenes hender og skyter dem. Det gjorde også El Osri. Likevel slapp de ham ut. Slike myndigheter fortjener null tillit. De forsvarer ikke seg selv en gang.
The man was a French national who shot two officers in 2001 after being stopped by a police car, the source said. He was taken into custody but while being questioned grabbed another officer’s gun and shot him three times, the source said. He was convicted in that attack and had a criminal record because of involvement in violent robberies, the source said. CNN
For dette fikk han rettelig 20 års fengsel. Men så satte bløtheten inn:
La Parisien skriver at El Osri i 2003 ble dømt til 20 års fengsel for drapsforsøk på tre menn, deriblant to politimenn, i 2001. I 2005 ble straffen redusert til 15 års fengsel.
Han var også kjent for sikkerhetspolitiet fra en tidligere terroretterforskning, opplyser kilder nær etterforskningen, ifølge Le Figaro.
VG har enda flere detaljer om det han gjorde i 2001 som forteller at mannen aldri skulle vært sluppet ut:
Hendelsene skal strekke seg tilbake til 2001, da han krasjet en stjålet bil inn i en annen bil. Ifølge AFP forsøkte han å stikke av, men ble tatt igjen av sjåføren av den andre bilen og passasjeren, som var politilærling.
Han skal deretter ha avfyrt to skudd mot de to, som begge ble alvorlig skadet.
AFP skriver at han to dager senere påførte alvorlige skader på en betjent som tok ham ut av cellen da El Osri fikk tak i tjenestevåpenet og avfyrte flere skudd.
Folk som går til angrep på betjenter, bør aldri slippes ut. Hvis vi hadde hatt et rettssystem verdig navnet, ville ikke tre politimenn blitt skutt på Champs-Élysées i går.
På toppen av det hele:
Politikilder opplyser til nyhetsbyrået AFP at 39-åringen ble arrestert i februar, mistenkt for å ha planlagt drap på politifolk, men at han ble løslatt pga. mangel på gode nok bevis.
Telegraph bekrefter dette:
The gunman had recently been detained for questioning in a police station in Meaux, outside Paris, after «informants» had indicated that he was «seeking to obtain weapons to kill policemen», according to reports.
But due to a lack of evidence, anti-terror prosecutors «let him go».
Et rettssystem som behandler livsfarlige kriminelle på denne måten, spiller hasard med borgernes liv. I tillegg visste myndighetene at han var radikalisert. Han sto på Fische S, Liste S.
Parlamentet har forlenget unntakstilstanden som ble innført etter massakren på Bataclan 13. november 2015 til over valget. Men hva hjelper dét når man ikke klarer å taue inn dem som åpenbart er terroristkandidater?
Vi trenger ikke spørre hvem som vil dra fordel av terroren ved valget. Hvis myndighetenes respons hadde vært ansvarlig, kunne spørsmålet med en viss rett vært stilt, men ikke når man ser på hva de gjør og hva de så sier.
Denne svikten, denne unnfallenheten, dette sviket, er så alvorlig at folk vil snu seg vekk i avsky. Hva hjelper det å tvitre medfølelse med drepte politifolk når man ikke en gang greier å passe på dem?