Et fellestrekk ved kommentarene til jihadistiske terror handler om hvordan man skal avlede, dempe, bortforklare. Kort sagt: De er spindoktorer for jihad.

Jo verre terroren, jo mer strever de for å bortforklare.

Det gjelder ikke bare politikerne. Førstelinje er journalister og redaksjoner. Panikken står skrevet i øyne og ansiktsdrag: Hvordan få situasjonen under kontroll?

Det er et underlig skue. Først nyheten som bringer alt og alle ut av balanse og lager en flerre i hverdagen og normaliteten. Den står der og dirrer. Opplysningene kommer inn drypp, drypp og åpenbarer omfang og ikke minst: Hensikt. Vår skrekk og gru har noe å bygge på: Det skal bare noen få biter til før puslespillet tar form. Vi drar kjensel på det.

Denne akkumulerte erfaringen er politisk potent.

Tilfeldig

Da gjelder det for mediene å finne eksperter som kan fortelle publikum at det er tilfeldig at det skjer tre aksjoner på samme dag. Så powerful kan ikke IS ha blitt.

Slik pleide ikke journalister å opptre. De pleide å ta utgangspunkt i det man vet: De har vitterlig gått til aksjon på tre steder og to kontinent samtidig. Og det på en særdeles blodig måte.

ANNONSE

Hvis man ser etter et budskap så står det skrevet med store bokstaver for den som vil lese.

tunisia.hotel.terror

Vestlige har flokket til Syden i millioner for å nyte et liv med sol og strender. Særlig eldre har de senere år lært seg å nyte. Så dukker en innfødt opp med Kalasjnikov og dreper dem for fote. Den første han velger seg er en kvinne som ligger topless.
Det ligger et budskap her som vestlige bør merke seg. At de er uønsket, at deres liv ikke er verdt noe.
Noen vil glemme og vende tilbake til strendene, men det vil komme flere massakrer.  Dette var ikke en one-off.

Hukommelse

Ikke bare tror ikke medier og eksperter at det var noen sammenheng. De har heller ingen hukommelse om tidligere hendelser.

Disse hendelsene er nå så mange at de kommer som haggel. Som oftest er det planer som forpurres før de settes ut i livet. Men Charlie Hebdo, Krudttønden burde være et varsel om at det kommer mer.

Bosnieren som gikk amok i gågatene i Graz, for bare to uker siden, er allerede et lukket kapitel. Glemt.

Vi som forsøker å dekke jihad mot Vesten skulle gjerne latt være, men det er umulig med en så alvorlig trussel.

Ikke overrasket

En annen vri på nedtoning og bagatellisering er å si som PST-sjef Benedicte Bjørnland at «hun ikke er overrasket». Dette var som ventet sa hun. Det er et forsøk på å ta brodden av sjokket. Men den er ikke konstruktiv. Den venner publikum til terror. Er det noe vi skal akseptere?

Bjørnland er ikke den eneste som sier dette. Men det er defaitisme. Nok en spin for jihad.

Ingen vestlig leder ser ut til å ha guts nok til å kalle en spade en spade: Vesten er i krig, og krigen har kommet hjem.

Våre soldater har kjempet i Afghanistan og Irak. Vi bombet Libya for å hjelpe libyerne. Resultatet har vært begredelig.

Men i stedet for å deppe må vi se realitetene i øynene. Krigen har kommet hjem. Den vi trodde vi var ferdig med. Nå drepes besteforeldre og døtre på strendene i Tunisia, og en redaksjoner og jøder drepes i Paris.

Selvfølgelig er det samme krigen. Hvor dumme tror mediene at folk er?

Hvorfor har mediene panikk?

Undergraving

Fordi de i femten år minst har forsøkt å reise tvil om USAs krig mot terror. Alle feil er brukt som skyts mot den vestlige innsatsen: Abu Ghraib, Guantanamo, feilbombinger, droner. Mediene har aldri villet forsvare vestlige intervensjon som ett av flere mulige alternativ, som må fullføres hvis man først har begynt. I stedet har de fortsatt rollen som bikkjer som jager i flokk, som glefser og biter. Og de er selv alltid ansvarsfrie, har ingen skyld for det som skjer.

Med flyktninginvasjonen av Europa har de nådd sitt mål. De som ellers er konsekvensfrie har vært med å skape bølgen: De samme eksperter og journalister som har dømt innsatsen i Afghanistan nord og ned, er de samme som nå krever at Europa redder flyktninger og migranter og gir dem et liv her.

PRIOs direktør Kristian Berg Harpviken sa nylig på NRK radio at hvis man spurte den jevne afghaner kunne det være hipp som happ for dem om de levde under Taliban eller Kabul. Det er et typisk nonchalant utsagn.

Mediene har ikke støttet våre soldater moralsk og de har heller ikke forklart hvorfor de skulle være der. I stedet er det nå opplest og vedtatt at Irak-invasjonen var den største feil noensinne, og at USA har skyld for å ha utløst kjedereaksjonen vi nå ser.

Det er derfor seg selv mediene prøver å frikjenne.

De kvier seg ikke for å bruke humaniteten som pressmiddel og utpressing, til å tvinge Europa til å ta imot hundretusener. Disse menneskemassene kan destabilisere Europa. Terroren er det som synliggjør katastrofene som ligger på lur: Dette er konfliktene vi importerer.

Derfor må sammenhenger bortforklares og begivenheter mystifiseres.

Mediene får hjelp av politikere som uttaler ting som fornærmer enhver fornuft og anstendighet.

Det tegner en nedadgående spiral, og det minste man kan gjøre er å si sannheten.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629