Nytt

Norske medier er besatt av fake news, men kanskje de skulle se nærmere på sin egen dekning? Bidrar de ikke selv ved utelatelser og omskrivninger til den fortegning av virkeligheten som er forutsetningen for at folk mister fotfestet og tror hva som helst?

Et indirekte eksempel leverer Christina Pletten når hun lager en artikkel om begrepet «ensomme ulver» og sier begrepet er misvisende. De finnes i virkeligheten ikke.

Men det har nettsteder som Document.no dokumentert i mange år. Ved hvert eneste terrorangrep har det kommet opplysninger i løpet av kort tid som sannsynliggjør at gjerningsmannen har vært del av noe større.

Ta Nice-terroristen. Her ble det brukt som argument at Mohamed Lahouaiej-Bouhlel (bildet) levde et utsvevende liv. Men som Robert Spencer skrev: Sudden jihad er ikke ukjent. Muslimer som har levd syndefullt blir plutselig grepet av anger og vil komme til paradis i ekspressfart. Men norske medier brukte som argument at fordi han spiste svin, kunne han ikke være jihadist. De drev en slags bevisføring.

Det har vært politisk uvelkomment for mediene å beskrive terroristene som del av noe. De skulle helst være ensomme ulver eller galninger. Noe annet ville uvegerlig rette søkelyset på muslimske miljøer.

Mediene har utnevnt seg selv til muslimenes spindoktorer og har hatt selskap av vestlige politikere.

Bedre sent enn aldri: Aftenpostens Christina Pletten:

Terroristenes historier blir ofte tydelige først etter lang tid, når etterforskning og avhør bringer nye biter av informasjon. Da viser det seg at de som først blir beskrevet som «ensomme ulver», sjelden er det.

Premiss 1: At ensomme ulver viser seg ikke å ha vært ensomme, er faktuelt påviselig, men det andre premisset er villedende og falskt:

Premiss 2: «Terroristenes historier blir ofte tydelige først etter lang tid» er beviselig feil. I de aller fleste terrorangrep er det umiddelbart eller like etter kommet opplysninger som peker mot at 1) terroristene hadde en fortid og var kjent av politiet, som med Kouachi-brødrene, som massakrerte Charlie Hebdo-redaksjonen, og/eller 2) de var tilknyttet et nettverk: En av brødrene hadde vært på trening hos al-Qaida i Jemen.

Det vi mangler, er ikke informasjon, men journalister og redaksjoner som tør å bruke hukommelsen.

Det finnes en ufattelig mengde informasjon som drypper ut, f.eks. om nettverket bak Paris, Verviers og Brussel. Det hadde forgreninger til en rekke land og organisasjoner. Sverige er sentralt i terror-organiseringen. NRK laget sammen med SR og DR en radiodokumentar om alle IS-krigerne fra Vivalla ved Örebro. Hvis man lytter til denne storyen og kobler dette med hva aviser som New York Times har avdekket om reiseruten til IS-krigerne som var med i Paris 13. november 2015, så får man etter hvert et bilde av noe komplisert og stort.

Men det er selvsagt ubehagelig. Man kan bli tvunget til å spørre om den enslige mindreårige ikke er den han utgir seg for. Det vil Europa helst slippe.

Forsker ved FFI, Peter Nesser, har brukt sin faglige tyngde til å relativisere og mystifisere.

– Det finnes noen få eksempler på jihadistisk terror utført av helt løsrevne personer, men det er svært få, sier seniorforsker Petter Nesser ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Det tar ofte lang tid å kartlegge terroristenes nettverk, sier Nesser. Da har offentligheten for lengst vendt oppmerksomheten mot andre ting, og et misvisende bilde kan bli stående.

Pletten trekker fram Hasan Nidal, militærpsykiateren som gikk amok på Fort Hood-basen i 2009. Han rakk å drepe tretten mennesker.

Nidal ble først omtalt som en mentalt forstyrret person, og det ble debatt i amerikanske medier om det skulle kalles for terror. Senere viste det seg at Nidal hadde hatt kontakt på epost med en kjent jihadist.

Dette er positivt galt. Det kom raskt frem at Nidal hadde hatt en lang periode med radikalisering. Han hadde fremstått for kolleger som salafist, og de hadde ikke reagert. Det kom raskt frem at han hadde vært i kontakt med Anwar al-Awlaki.

Derimot ville ikke president Obama snakke om jihad, og FBI betegnet massakren som en arbeidsplassulykke, en betegnelse som ble forandret først senere.

Tema for Plettens artikkel burde således vært: Hvordan politisk korrekthet truer samfunnets sikkerhet og evne til å forsvare seg mot terror.

 

http://www.aftenposten.no/verden/De-dreper-alene_-men-bak-star-et-storre-nettverk-Sannheten-om-terroristene-kommer-ofte-frem-etter-at-vi-har-mistet-interessen-611993b.html