Kommentar

En overskrift på The Telegraph oppsummerer holdningen: We must deny terrorists the disproportionate reaction they seek from us.  Stort klarere kan man ikke gi seg selv en grunn til å unnlate å gjøre det vi burde gjøre: Det ville nemlig oppfylle terroristenes ønske, derfor unnlater vi å gjøre noe.

Sjelden har ordet appeasement og ettergivenhet blitt formulert på en mer presis måte. Myndighetene og mediene skriver ut en blancofullmakt til seg selv: De unnlater å gjøre det de burde gjøre fordi de har definert det som det samme som terroristene ønsker. Man innstiller seg altså på hva fienden ønsker. Det kalles ellers kapitulasjon i krig. Hvorfor skal vi innstille oss på hva terroristene ønsker? I det lille leddet dis- ligger også en hund begravet: Å gjøre det terroristene forventer vil være uforholdsmessig. Virkelig? Hva er det Telegraph har i tankene? Det man på norsk kaller en overreaksjon. Britiske medier fraskriver seg altså retten til å svare og kaller det en overreaksjon. Er det fordi det å svare proporsjonalt per definisjon er å gå terroristenes ærend? Men så har man jo fraskrevet seg retten til å forsvare seg!

Fantastisk solnedgang over London onsdag kveld, men det er ikke Blitz-stamina som preger britene. Det er noe journalister og kommentatorer parasitterer på. Hva tenker den vanlige brite? Når de ser overskriftene i avisene forstår de kanskje at det er best å holde tankene for seg selv. (Foto: Eddie Keogh/Reuters/Scanpix)

 

Appeasement og unnfallenhet var sporbar over hele linje i går. Fra politiet som tydeligvis er blitt drillet i hvordan man skal unngå politisk fallout fra en terrorhandling.

I Danmark har Politiken- journalisten Jacob Sheikh blitt ansatt som rådgiver for Venstre-regjeringen. Han skal nå holde kurs for pressen i hvordan man rapporterer terror uten å fyre opp under islamofobi. Det er der Vest-Europa befinner seg. Trump har ikke ført til at de patriotiske kreftene er blitt styrket. Tvert imot. Man samler seg om å forsvare muslimene i Europa mot Trumps Amerika. Politiet var bekymret for om det var en høyreekstremist. Og man var opptaatt av å beskytte muslimene mot en backlash. Derfor rapporteres terroren som «terror» og «gjerningsmannen» kalles «sick and depraved»: Han blir betegnet som syk. Jihad diagnostiseres bort. Hadde han vært høyreekstrem ville man gjort det motsatte: Uansett hvor syk han hadde vært ville han blitt knytt til noe større: Hvilke nettsteder han oppsøkte osv.


Skadede får førstehjelp på Westminster Bridge i London. (Foto: Reuters/Toby Melville)

Mønsteret er klart og tydelig, men det utrolige er at selv når det skjer terror midt utenfor Parlamentet inntrer avvergemekanismene: Vi må ikke si de farlige ordene, og vi må slett ikke handle.

Michael Walsh er spot on A Year After Brussels Atrocity, Islam Strikes Again in London. Walsh har hukommelse. Det var årsdagen for angrepet på flyplassen og t-banestasjonen i Brussel. Men det er som mediene, politiet og politikerne har glemt det. De vil ikke se sammenhengen: Brussel hadde forbindelser til terroren i Paris. Blodet flyter i gatene, og kropper lemlestes og de vesteuropeiske eliten rømmer og er mest opptatt av at det hele skal gå over, og at vi «må venne oss til det».

Det er helt perverst.

Today’s war – which only one side seems to recognise – is now being waged in front of the Mother of Parliaments.

Det er ikke sant at britene står samlet. Det er sprøyt. En del av britene snur ryggen til terroren. De som føler at terroren ikke angår dem. Mange av dem er muslimer. Den hvite vestlige eliten snur også ryggen til terroren: Den har ansvaret og nettopp derfor må det bortforklares hva det handler om. De vil for all del ikke gå i clinch med en voksende muslimsk befolkning. De har gjort seg selv til gisler. Trump har ikke vekket dem, men bare fått dem til å slutte seg sammen for å forsvare sine posisjoner. Det er det ordet «samling» og solidaritet betyr.

Regn derfor med aggressive angrep på alle som våger å kalle en spade en spade: At vi er i krig og har vært det i mange, mange år. Et normalt land ville husket at dette bare er ett i en lang, lang rekke angrep, og at de verste skjer i den muslimske verden. Men det er da ingen unnskyldning for terror, slik NRK Urix prøver å innbille oss. De angrepene forteller bare hva som kommer til å skje her hvis de muslimske parallellsamfunn får fortsette å vokse.

Vår største svakhet er den mentale nedrustning våre medier, akademikere og politikere bedriver.

De har slett ikke befolkningen med seg. Langt i fra.

Situasjonen i Europa er nå så alvorlig at ett adekvat tiltak ville være å reise spørsmålet om gjeninnføring av dødsstraff. Det vil ikke forebygge terror, men det vil sende et viktig signal til den muslimske verden: Vi vet vi er i krig og vi akter å forsvare oss.