Det er fem år siden en lærer ved Batley Grammar School viste en Muhammed-karikatur for klassen. Etter dette har han og familien levd i skjul, totalt sviktet av britiske myndigheter.

Terrorangrepet i London 7. juli 2005 sjokkerte britene og store deler av den europeiske befolkningen.

I en koordinert operasjon sprengte islamistiske terrorister fire selvmordsbomber rettet mot pendlere som benyttet Londons offentlige transportmidler under morgentrafikken. 52 mennesker døde, nesten 800 ble skadet.

Sjokket for min kone og meg var også stort, siden vi var på vei fra Sør-England til London den dagen.

Samme kveld forsøkte Tony Blair å berolige en knust nasjon med et løfte om at terroristene aldri ville vinne.

«Når de prøver å skremme oss, lar vi oss ikke skremme. Når de forsøker å endre landet vårt eller livsstilen vår med slike metoder, lar vi oss ikke endre», erklærte den daværende britiske statsministeren.

Men Blair var langt fra noen ny Churchill.

Gripende ord. Dessverre viste de seg imidlertid å være fullstendig usanne. To tiår senere blir det stadig tydeligere at terroristene faktisk vinner, at vi faktisk er skremt, og at de faktisk har lykkes med å forandre vårt land og vår livsstil, skriver Michael Deacon i The Telegraph.

Batley-læreren er et symbol

Et godt eksempel er det som læreren ved Batley Grammar School opplevde for fem år siden. Han viste en Muhammed-karikatur til elevene sine i undervisningen.

Dette fikk det å klikke fullstendig for mange muslimer, med rasende protester og drapstrusler. Læreren fikk livet sitt ødelagt og har siden levd i skjul med sin familie i fem år, utstøtt og sviktet av det britiske samfunnet, uten mulighet til å leve et normalt liv.

Store protester ved britisk skole etter at en lærer viste Muhammed-karikatur

Det kan hende at læreren opptrådte uklokt, men han brøt ingen britisk lov. Så hvorfor ble en uskyldig mann fratatt både sitt levebrød og sin frihet?

Svaret er like enkelt som det er skammelig. Nei, det har ikke – eller ikke primært – noe med politisk korrekthet å gjøre. Det har fremfor alt å gjøre med frykt.

Europeiske eliter velger å knele for islamister i stedet for å stå opp for europeiske verdier og lover. Sviket mot egen befolkning er total, det er viktigere å hylle de muslimske innvandrerne som bare ødelegger alt, mens de koster europeiske arbeidere tusenvis av milliarder euro hvert år som finansieres av europeiske skattebetalere.

Våre «eliter», fra politikk til politi, fører en politikk med ryggradsløs ettergivenhet overfor islamistiske ekstremister – fordi de er fullstendig livredde for hva som vil skje hvis de ikke kneler for den selverklærte overmakten som nokså raskt tyr til vold.

Et sterkt land – som det Tony Blair prøvde å skildre i sin 7/7-uttalelse – ville ha støttet Batley-læreren fra første stund.

De ville ha sagt følgende til disse aggressive islamistene:

«I Storbritannia tror vi på noe som kalles ytringsfrihet. Hvis du ikke gjør det, er dette dessverre ikke landet for deg. Derfor vil vi vennligst eskortere deg til det første flyet ut herfra, til et land som passer bedre til din smak for teokratisk barbarisme.»

Terroristene vinner

Men så å si ingen europeiske politikere er interessert i å forsvare de europeiske «verdiene», som Blair proklamerte at vi ville. Disse verdiene er avgått ved døden.

Som erstatning har vi fått politikere som Anne Lindboe, som sier til muslimene: Vi er glad i dere! Islamister er selv i ferd med å skaffe seg betydelig politisk makt gjennom våre valg.

Lærepengen for både det britiske og det norske folket er at vi må adlyde reglene til en fremmed «religion» som egentlig er en tyrannisk og undertrykkende ideologi, ellers …

Derfor vinner de islamske terroristene. Målet med terrorisme er ikke bare å drepe, men å skape så stor frykt at motstanden forsvinner. Og det virker.

Våre eliter vil tilsynelatende gjøre nesten hva som helst for å unngå å vekke islamistiske fanatikeres vrede – fordi de husker ikke bare 7/7, men også drapet på Lee Rigby, bombeangrepet på Manchester Arena, togbomben i Parsons Green i 2017, angrepet i Westminster i 2017, angrepene på London Bridge både i 2017 og 2019, drapet på Sir David Amess, angrepet på synagogen i Manchester …

I Frankrike ble Samuel Paty, et halvt år før hendelsen på Batley Grammar School, slaktet etter å ha vist klassen sin en karikatur av Muhammed.

Også i Sverige ble koranbrenneren Salwan Momika drept på åpen gate, noe som skapte stor jubel blant muslimer.

Muslimer jubler over drapet på Salwan Momika: – Lovet være allah!

Norge har heller ikke sluppet unna islamistisk terror, selv om det verste her hjemme er volden, drapene og alle de grove seksuelle overgrepene unge nordmenn utsettes for.

Til tross for de latterlig milde straffene, er muslimske innvandrere og deres etterfølgere kraftig overrepresentert i norske fengsler. Selvsagt kan vi ikke, som Lindboe ser ut til å tro, løse dette problemet ved å erklære vår kjærlighet til en ideologi som hater alle verdier vi pleide å stå for.

Hva annet kan vi konkludere med, når vi ser en mann bli dratt gjennom rettssystemet for å ha antent en Koran, eller israelske fotballsupportere bli utestengt fra Birmingham, eller skoler i Nord-England bli advart om at barnas tegninger kan anses som blasfemiske etter islamsk lov?

Sir Salman Rushdie ble nesten drept, mange år etter at han ble utsatt for en fatwa.

«Dette er ganske enkelt en lekse vi lærer i skolegården», sa Rushdie i 2012.

«Hvis du blidgjør mobberen, sørger du for at han vil mobbe deg enda mer. Ikke mindre. Det løser ikke problemet. Det gjør problemet verre.»

Alle barn forstår dette. Det er synd at så mange politikere ikke gjør det. Hvis ikke dette endres drastisk, så vil islamistene vinne, og et fritt Europa vil bli noe man kan lese om i historiebøkene.

«50 er ikke nok», hylte tilhengerne av islamsk innvandring da muslimer flommet inn i Europa etter at krisen i Syria oppsto rundt 2015.

Mitt svar er at 50 millioner er mer enn nok. Det handler om Europas overlevelse, og vi har dårlig tid.

Britene sto heroisk opp mot nazismen under Churchills ledelse. Under ledere som Keir Starmer lar britene islamistene, som på noen områder er verre enn nazistene, stor sett gjøre akkurat som de vil.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.