Kommentar

Fra CDUs landsmøte i Espen 5 desember i fjor. Det er forunderlig hvordan pressefotografene har gått inn i rollen som info og PR-folk for de «riktige» politikerne. Billedteksten kunne vært: «Seieren følger våre faner». Gitt den uro og bevegelse som finnes blant velgerne der dette et glattslikket bilde som ikke reflekterer virkeligheten. Men det er slik Merkel og generalsekretær Peter Tauber gjerne ser seg selv presentert. Hvis man derimot går til byråbildene av Trump ser man nesten bare negative bilder. Likevel later mediene og partiene som de ikke forstår «kritikken» om partiskhet. Foto: Kai Pfaffenbach/Reuters/Scanpix.

 

Etterhvert som den muslimske befolkningen i Tyskland øker, begynner man også å se enkelte politiske konsekvenser av den endrede demografien, for eksempel ved at de politiske partiene viser større interesse for å kapre innvandrerstemmer.

Heller ikke et i teorien konservativt parti som Den kristelig-demokratiske union (CDU) er upåvirket av dette, til tross for at partiet for noen år siden uten større hell lanserte slagordet «Kinder statt Inder» (barn istedenfor indere). Muslimer har ikke all verdens betenkeligheter med å melde seg inn i det nominelt kristelige partiet, i alle fall ikke etter at Cemile Giousouf, en muslimsk kvinne av tyrkisk opphav, ble valgt inn i Forbundsdagen for CDU i 2013. Merkel har siden gått ut og sagt at «dere migranter er viktige for oss».

Tyskernes forhold til sin store og voksende tyrkiske befolkning er nokså delikat, ikke minst etter at Forbundsdagen i juni i fjor vedtok en resolusjon som fastslo at armenerne i Det ottomanske riket ble utsatt for et folkemord i tiden fra 1915.

Få uker etter vedtaket skjedde det imidlertid noe høyst uvanlig i CDU: Tredve muslimske medlemmer av partiet gikk sammen og stiftet et islamforbund for CDU-medlemmer med navnet Muslime in der Union (MIDU) – muslimer i unionen. Gruppens frontfigur er den 26 år gamle Cihan Sügür, også han av tyrkisk avstamning.

Sügür har blant annet gjort seg bemerket ved å motarbeide initiativer med sikte på å fjerne dobbelt statsborgerskap, men vel så bemerkelsesverdig er det at han og de andre MIDU-medlemmene oppfattes som svært tro mot Tyrkias president Erdogan. Sügür har vært ungdomsleder i en moské tilknyttet Ditib-forbundet i Dortmund, og har grunnlagt en avlegger av islamnettverket Young Ummah i samme by. Gruppen ser ellers ut til å bestå av svært konservative muslimer.

Deler av partiet aner dyp uro over denne utviklingen. Som Die Welt skrev den 20. november 2016, ble det under landsmøtet drøftet om medlemskap i CDU var forenlig med også å være medlem i det tyrkiske regjeringspartiet AKP – uten at det ble gitt noe entydig svar. Generalsekretær Peter Tauber bemerket at AKP hadde hatt observatørstatus i Det europeiske folkeparti, og som sådan vært regnet med i den konservative europeiske partifamilien.

Tauber ser naturligvis pluralismens store relevans når det gjelder å skaffe seg nye velgere. Men etter det Lydia Rosenfelder skriver i Frankfurter Allgemeine den 15. februar 2017, må han ha ant uro etter stiftelsen av MIDU i juni:

Kvelden da «Muslime in der Union» ble stiftet, hadde det kommet omtrent tredve personer, CDU-medlemmer fra grunnplanet. Arrangementet i Köln begynte med et bønnerop. En funksjonær fra Bremen forklarte konseptet: «Her kommer mennesker som hører hjemme i en konservativ sunni-islam.» En kristelig-demokrat med hijab overbrakte en «hilsen» fra generalsekretær Peter Tauber, som hadde gitt sin støtte og syntes tanken om forbundet var «helt topp».

Organisasjonen tiltrakk seg naturlig nok journalistenes nysgjerrighet:

En TV-team opplyste siden at Erdogan-tilhengere hadde samlet seg hver kveld. Liberale Erdogan-kritikere og muslimske representanter i Forbundsdagen som hadde stemt for Armenia-resolusjonen, som for eksempek Cemile Giousouf, var ikke blitt invitert.

Sügür lot seg ikke vippe av pinnen så lett:

«Hva betyr nær Erdogan? Her møtes konservative muslimer, punktum.» Enkelte muslimer i CDU skal ikke ha blitt invitert fordi de ikke hadde «troverdighet» blant personer av tyrkisk avstamning.

Generalsekretæren fikk det travelt med å ro seg i land:

Etter reportasjen distanserte Tauber seg og sa at han slett ikke hadde overbrakt noen «hilsen». CDU er åpnet for personer fra alle religioner og trossamfunn. «Men den som utnytter denne åpenheten til å stenge andre ute eller heve seg over dem, har ikke forstått unionstanken. Det som forener alle medlemmer av Unionen, er lojaliteten til Tyskland.»

Mon det?

Sügür gikk siden ut i Islamische Zeitung og sa at de ønsket å være en «positiv motoffentlighet», tilsynelatende uten å tenke over faren for å bli oppfattet som en «motborger» snarere enn en medborger. 26-åringens motoffentlighet skulle bestå i å representere en konservativ islam som kunne erstatte ekstremistenes tolkninger, for slik å representere flertallet av muslimene i Tyskland, og bygge bro til ikke-muslimer.

Problemet er som sedvanlig at det slett ikke er klare grenser mellom harmløs og mindre harmløs islam.

Sügür har gode forbindelser og en innflytelsesrik venn: Mehmet Alparslan Celebi. Faren grunnla islamforbundet Atib, var tidligere et innflytelsesrikt medlem av det høyreekstreme partiet «De grå ulver» i Tyrkia, og ble sendt til Europa for å bygge opp strukturer der. Sønnen Mehmet er nestleder i Zentralrat der Muslime, sitter i ledelsen i Atib – og er CDU-medlem.

Celebi påberoper seg også støtte fra generalsekretær Tauber.

Tauber og andre i partiledelsen kan vanskelig unngå å bli betenkt. De muslimske stemmene er for tallrike til å ignoreres, men idet muslimer bygger seg en posisjon i partipolitikken med den formen for lobbyvirksomhet Sügür representerer, vil den uunngåelig islamiseres – som alt annet.

Spørsmålet er om ikke CDU på ett eller annet tidspunkt til se seg nødt til å dra i nødbremsen. De tyske velgerne vil tross alt være i stort flertall i lang tid ennå, og de kan ikke uten videre tas for gitt på den politiske kjøttvekten. Og annetsteds i det politiske landskapet finnes et parti som har programfestet at islam ikke hører hjemme i Tyskland. Problemstillingen forsvinner ikke.