EU skal i disse dager sluttføre den mye omtalte avtalen med Tyrkia med sikte på å redusere menneskestrømmen til Europa. Det er ikke gitt at man kommer til enighet. Samtidig ser man at trafikken delvis blokkeres som følge av tiltak som landene sør og øst i Europa har iverksatt uavhengig av forhandlingene med Tyrkia.

I et intervju med Die Welt sier Tysklands tidligere samferdselsminister Peter Ramsauer (CSU) at denne nye situasjonen gir statsminister Angela Merkel en slags retrettmulighet. Merkel bør simpelthen gi etter for disse nye kjensgjerningene, mener Ramsauer – slik hun har for vane å la seg styre av omstendighetene, kunne man legge til. Kan fremgangen for Alternative für Deutschland (AfD) la seg stanse på den måten?

peter-ramsauer
Peter Ramsauer

Ramsauer tilhører Den kristelig-sosiale union (CSU), som er det bayerske søsterpartiet til Den kristelig-demokratiske union (CDU), som Merkel tilhører. Unionen må legge seg klarere til høyre, sier Ramsauer i samtale med avisens politiske redaktør Thomas Vitzthum. Med deltagelsen i koalisjonen med sosialdemokratene (SPD) er det blitt skapt rom for AfD.

ANNONSE

CSU-politikeren tilkjennegir en viss tretthet med kanslerinnen:

Die Welt: Herr Ramsauer, hvis det var forbundsdagsvalg på søndag, hva ville resultatet bli?

Peter Ramsauer: Resultatet vil bli en kalddusj for Unionen. Og da holder jeg ikke CSU utenfor. På grunn av flyktningepolitikken og Hellas-politikken, men også den idiotiske diskusjonen om innskrenkninger i bruk av kontanter vil trekke CSU med seg. Vi er delaktige og medskyldige, sammen med Merkel og hennes støttespillere.

Er Merkel fortsatt den rette?

Når jeg spør mine lokale partifunksjonærer om de vil henge opp Merkel-plakater igjen om 17 måneder, ser jeg bare lange ansikter. Jeg har forståelse for et slikt standpunkt. Disse folkene arbeider i førstelinjen, og er ikke lenger villige til å medvirke til en slik politikk.

Ramsauer gjør en skarpsindig politisk analyse, som også er selvransakende: Det er partiene i hans egen union som har beveget seg vekk fra det politiske tyngdepunktet i befolkningen. AfD blir dermed ikke å anse som et randparti ytterst til høyre, slik masemediene feilaktig insisterer på:

Er et tosifret resultat for AfD innen rekkevidde?

Det vil jeg i alle fall regne med. Unionen har fjernet seg fra mange velgere. Disse er blitt hjemløse, og havner hos AfD. I CDU gjelder dessverre ikke lenger det gamle prinsippet om at det ikke skal finnes noen legitim demokratisk kraft til høyre for dem – bare til venstre. Angela Merkels politikk gir et slikt inntrykk.

Betyr det at AfD-politikeren Beatrix von Storch har rett når hun sier at et standpunkt til høyre for CDU fortsatt befinner seg i sentrum?

Hun har rett. Til høyre for CDU er man fortsatt i sentrum. Dessuten må man ikke betrakte resultatene fra delstatsvalgene som en tektonisk forskyvning, slik Horst Seehofer har gjort, men snarere som kontinentaldrift. I CDU og CSU er det lenge siden noen snakket om Unionen som en del av sentrum-høyrespekteret. Men det er et feilgrep, og dermed blir det rom for AfD. Vi må bli et sentrum-høyreparti igjen.

Ramsauer avviser på spørsmål fra redaktøren om det er aktuelt for CSU å samarbeide med AfD. Han erkjenner at de ikke alltid står så langt fra hverandre, men anklager AfD for ikke å være konsekvente:

I den økonomiske pokitikken er det noen av standpunktene til AfD som slett ikke ligger så langt fra Peter Ramsauers. AfD er kritisk til arveavgift og minstelønn, de vil ha lengre brukstid for kjernekraftverk, og de er imot genteknikk i landbruket. Er AfD for likt CSU?

Det stemmer at AfD har standpunkter som også er våre, eller minner om våre. Men det er også ting som går i motsatt retning. De avviser frihandelsavtalen TTIP. Jeg frykter at det avgjør saken. Det er et sammensurium fra liberalt til antiliberalt. Det kan hvem som helst finne ut, de har ingen konsistent politikk.

Ramsauer erkjenner at AfD er en trussel for de etablierte partiene, men innrømmer samtidig at disse faller for eget grep:

Angela Merkel skal ha sagt til CDU-ledelsen at AfDs vekst ikke er et eksistensielt problem for CDU.

Det minner meg om pianisten på Titanic. Han spilte helt til slutt. Flygelet virket jo. Men druknet gjorde han likevel. Den som skjønnmaler valgresultatet på denne måten, vekker bare enda mere raseri hos folk.

Det aller mest absurde man kan høre i CDU, er snakk om at alle de som ikke stemte AfD, støtter kanslerens flyktningpolitikk. Vil man holde velgerne for narr og lyve om seg selv? Slik har mange sikret sin egen undergang, om de enn har knyttet nevene i bukselomma.

Når den tidligere statsråden likevel ikke vil samarbeide med AfD, skyldes det kanskje først og fremst at han satser på at partiet blir en døgnflue, slik at den gamle politiske klassen i det lange løp kan beholde makten.

Vil AfD bestå?

Jeg har vært lenge i politikken, og har sett partier komme og gå. NPD, Republikanerne og Piratene. Jeg håper det samme skjer med AfD.

Er ikke Ramsauer lovlig optimistisk? AfD er simpelthen en tysk manifestasjon av en politisk dynamikk som pågår over størsteparten av den vestlige verden, hvis grunner stikker dypt. Han innser nok dette selv også, og tar raskt forbehold:

Men for at det skal skje, må vi ha evne til å følge folkeviljen. Man kan ikke i det lange løp regjere i utakt med de bredeste lagene av befolkningen. CDU må legge om kursen, og si at de har forstått det.

Vitzthum lurer på hvordan det skal skje. I en viss forstand er det alt skjedd, mener Ramsauer. Den tyske velkomstpolitikken er historie, nå forsøker man å begrense skadevirkningene, selv om man ikke sier det rett ut. Merkel har i realiteten snudd 180 grader, selv om hun holder fast ved at hun hele tiden har gjort det rette.

Men det er ikke hun selv som har initiativet. Det har andre tatt for henne:

Tror De ikke mer på Merkels europeiske løsning?

Det finnes allerede en europeisk løsning. Det Østerrike og Balkan-statene med samtykke fra Øst-Europa, Frankrike og Italia har gjort med stengningen av Balkan-ruten, er nesten en slags europeisk løsning. Kanskje ikke slik Merkel hadde tenkt seg. I Europa-politikken har ironisk nok lille Østerrike tatt trådene statsministeren trekker i, ut av hendene på henne. Merkel er et stykke på vei blitt fratatt makten. Nå må hun følge denne kursen som kjensgjerningene har skapt, og si at det er slutt med Tysklands mottaksberedskap.

Det betyr at bildene fra Hellas og Makedonia vil fortsette å komme?

Disse bildene er ikke vakre. Men så brutale de enn er, så er de en del av løsningen. De har en politisk virkning. Velkomstkulturen har sendt feil signaler. Og i mellomtiden har vi beveget oss langt bort fra den. Budskapet fra den makedonske grensen er: Bli der hvor dere er, hvis det ikke er umiddelbar fare for liv og lemmer.

Ramsauer forventer snarlige resultater:

CSU har forlangt slike signaler i et halvt år. De forventet at strømmen skulle avta. Men daglig reiser tusenvis over Egeerhavet. Har partiet Deres også lurt seg selv? Er løsningen Deres ikke å ha noen løsning?

Jeg er sikker på at det fortsatt trengs litt tid. Jeg forventer mye av NATO-oppdraget. Det vil ha sin virkning. Etter toppmøtet med Tyrkia i slutten av uken må antall overfarter til Hellas gå klart tilbake.

Selv om forhandlingene med Tyrkia ikke skulle føre frem, kan Europa likevel løse problemene for egen maskin, avslutter CSU-politikeren:

Tyrkia forlanger visumfrihet for sine borgere til gjengjeld for grensekontroll og tilbakesending av flyktninger. CSU avviser det. Hva vil man bestemme seg for hvis dette blir en ufravikelig betingelse?

Visumfriheten må forhindres med alle midler. Jeg ser den som en oppfordring til hundretusenvis av mennesker om å begi seg i retning Tyskland. Først og fremst kurdere, men også vestlig orienterte tyrkere, som ikke setter pris på Erdogans politikk.

Skulle Tyrkia insistere på pakkeløsningen, må Tyskland og Europa avvise visumfriheten, og løse flyktningproblemet med nasjonale og europeiske tiltak uten tyrkisk medvirkning.

Men gitt at Europa ved behov er i stand til å løse problemene selv, hvorfor overhodet forhandle med en autoritær og menneskerettsfiendtlig leder, med et selvbilde som har fått ham til å bevilge seg et palass i klasse med Versailles, og som vil gjøre alt som står i hans makt for å presse Europa både politisk og for penger?

Europa må bli herre over sin egen skjebne. Det finnes som Ramsauer sier enkelte tegn til det. Med forhandlingene i disse dager risikerer man å skusle bort muligheten. Om det finnes antydninger til statsmannskunst i EU-systemet, må det forhindres for enhver pris.

 

Die Welt (Documents oversettelse)

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629