Tyskland går fra å ha en sterk kvinne til en svak mann, skriver Frank Rossavik i Aftenposten. Han mener etterfølgeren, uansett om det blir Olaf Scholz eller Armin Laschet, ikke vil få like stort armslag.

Det er kanskje like greit? For hvordan har Merkel brukt sitt armslag? Hun åpnet grensene til Europa gjennom sitt Wir schaffen das, og hun har ødelagt Tysklands energisystem gjennom den sinnssyke grønne politikken, kjent som Energiewende.

Men Rossavik savner tiden da «stabile folkepartier (var) normen i de fleste vestlige land. Et stort, moderat høyreparti konkurrerte med et stort, moderat venstreparti. Ved behov ble flertall sikret med et lite sentrumsparti eller to».

Denne stabiliteten er under press over hele Europa, vi så et eksempel under valgkampen her nylig, hvor det lenge var en reell frykt for at en rødgrønn regjering måtte lene seg på de ekstreme partiene Rødt og MDG.

Sverige har i 15 år overlatt innvandringspolitikken til en politisk mygg, Miljöpartiet. Sosialdemokratiske partier desimeres i de fleste europeiske land, i en slik grad at Støre feirer et historisk dårlig valgresultat som en seier som legges merke til over hele verden.

Tysklands konservative Union av CDU og det bayerske søsterpartiet CSU har vært unntaket. Med Angela Merkel som kansler i 16 år har dette folkepartiet overlevd.

For det første: Rossavik skriver selv at CDU/CSU kan havne på et valgresultat helt ned mot 20 prosent. Er dette å overleve? Når et parti mister en tredjedel av sine velgere?

For det andre: Politiske partier har ingen egen verdi hvis de ikke fører en politikk som tjener folket de er valgt til å lede. Her har Merkel flere svin på skogen, noe tusenvis av voldtatte tyske jenter kan være vitner til.

Men Tyskland er et nøkkelland, økonomisk og politisk. Et stabilt Tyskland har vært et gode ikke minst for EU, som har hatt mer enn nok av andre bekymringer.

Hvordan har Tyskland vært et gode for EU-landene? Finanskrise, strømkrise, migrantkrise, krise etter krise. Bærer ikke Europas fremste politiske leder et ansvar for disse hendelsene?

Er grekerne like begeistret for Merkel og politikken hun har ført? Hva med Visigrad-landene?

Rossavik har god oversikt over det politiske spillet i Tyskland. Det er ingen tvil om at han har kunnskap om temaet.

Men hans dømmekraft får noen riper i lakken ved den ensidige hyllesten av Angela Merkel som har preget flere artikler fra hans penn den siste tiden.

20. september skrev Rossavik at Merkel vil bli husket for tre ting:

I Tyskland blir hun trolig husket for tre saker, ingen av dem spesifikt tyske.

Den ene er energipolitikken. Hun har stått i bresjen for en offensiv klimapolitikk i EU. Tyskernes egen Energiewende, omstillingen til utslippsfri energi, er en del av den.

Men Energiewende er en komplett katastrofe, Rossavik. Et totalt mislykket prosjekt som nå presser norske strømpriser opp på rekordnivå, uten at Merkel skal få hele skylden for akkurat denne konsekvensen.

Den andre saken er håndteringen av flyktningbølgen fra Midtøsten i 2015–2016. Tyskland slapp inn cirka en million, flest fra Syria. For Tyskland var det for mange, for raskt. Men spørsmålet består: Hva skulle Merkel ellers ha gjort? Noen måtte ta ansvar. De fleste andre europeiske ledere toet sine hender.

Merkel håndterte ikke flyktningbølgen, hun våget ikke ta et politisk valg til fordel for Europa, og åpnet dørene på vidt gap. Konsekvensene vil prege Europa i mange tiår fremover.

Merkel vil også bli husket som Tysklands første kvinnelige kansler.

Litt av en prestasjon: Merkel er faktisk en kvinne!

Rossavik virker å bekymre seg over at AfD kan få over 10 prosent av stemmene.

CDU/CSUs hovedbekymring er at så mange velgere på høyresiden trekker mot AfD og til dels mot et av de mange småpartiene. Gruppen «andre» kan nå opp i ti prosent på søndag.

Selv om AfD ikke klarer å markere seg i valgkampen og holdes på armlengdes avstand av andre, ligger partiet trygt over 10 prosent. Inntil for noen år siden hadde Unionen ikke gitt disse velgerne opp. «Vi så på dem som fortapte får», sa CSU-leder Markus Söder nylig, «men det viser seg at de fleste er ulver, som ikke kan overbevises». Han siktet da mest til AfD-folkets vaksineskepsis.

Det er vel sant, men også en fallitt for den demokratiske mønsterstaten Tyskland der store folkepartier en gang kunne favne nesten alle.

Det hjelper ikke med store folkepartier hvis de store folkepartiene ikke anser folk flest som sine arbeidsgivere. Her ligger historien begravet om CDU/CSU og nedgangen på meningsmålingene.

Det tyske folket har rett og slett fått nok av Merkel og hennes politikk.

Aftenposten: Tyskland går fra å ha en sterk kvinne til en svak mann

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂