Nytt

Bildet: Benjamin Netanyahu slår ut med armene under pressekonferansen i Det hvite hus onsdag 15. februar. Bibi er ekspressiv og kunne for første gang på åtte år vite at han traff en venn. Foto: Carlos Barria/Reuters/Scanpix.

Mediene får ikke helt med seg hvor god kommunikasjonen er mellom Bibi og Trump. Når Trump sier at Bibi må go easy on settlements, tror pressen det er en advarsel. Trump er så sikker på tilliten mellom dem at han kan tillate seg å minne Bibi om at hvis de skal oppnå fred, må settlerne tøyles.

Bibi har sagt at med Trump har Israel fått tidenes mest pro-israelske amerikanske president.

Dette er kontroversielt blant amerikanske jøder. 70 prosent av dem stemte på Hillary. Mange amerikanske jøder er liberale og er fremmed for høyresiden i Israel. De er blitt fremmedgjort av Netanyahus koalisjon, forstår ikke hva den driver med og hva som har skjedd med Israel.

Nå skjønner de heller ikke hva som skjer med amerikanerne.

Men også Obamas politikk slet på deres tillit til Demokratene.

Hvor seriøs er Trump?

Hvor høyt står fred mellom Israel og palestinerne på Trumps agenda? Høyt hvis man skal tro ham på hans ord. Trump har utnevnt svigersønnen Jared Kushner til spesialutsending, og som David Ross sa til BBC Newshour: Arabiske ledere liker å vite at de snakker med en som uttaler seg på vegne av presidenten. Som de vet har autoritet. De lukter svakhet lang vei.

John Kerry var svak, fordi sjefen hans viste seg svak i det politiske spillet i Midtøsten. Obama mestret det ikke.

Men det gjør Bibi, som har overlevd Obama.

Én eller to stater

Trump sa at han ikke visste om det blir én eller to stater. Det overrasket.

“I’m looking at two-state and one-state” formulations, Mr. Trump said during a White House news conference with Mr. Netanyahu. “I like the one that both parties like. I’m very happy with the one that both parties like. I can live with either one.”

Peter Baker og Mark Landler i The New York Times skriver at dette er et brudd med fundamentet for amerikansk politikk de siste tyve år.

Men de glemmer å fortelle at det også er mye annet som har endret seg på denne tiden. Israels politikk fremstår som uforsonlig hvis man glemmer hva som er skjedd: Fremveksten av islamisme og radikal islam som vil ha det hele. Israel skal vekk. Når PA-styret samtidig holder fast ved right of return, ser Israel skriften på veggen.

Inntil palestinerne tar et brudd med den radikale linjen, kommer det ikke til å skje noe i forhandlingene.

Saudi vs. Iran

Det som kan skje, er at Saudi-Arabia og de andre sunni-statene er så oppsatt på en allianse med Trump mot Iran at de er villig til å legge press på palestinerne.

Irans ambisjoner er høyt på Trumps liste. I går ble det kjent at leder for al-Quds-styrken, general Suleimani, var i Moskva for tredje gang. Formelt har han utreiseforbud fra FN. USA mener han er ansvarlig for 500 amerikanske soldaters liv.

Saudi-Arabia er paranoid når det gjelder Iran, og hvis de får tillit til Trump, kan det tenkes at de vil gjøre gjengjeld. Palestinerne er bare en brikke i et større spill. Syria-krigen har bidratt til å degradere deres betydning.

Bibi kan bruke Trump

Bibi er under press på hjemmebane for å legalisere flere av bosetningene på Vestbredden og appropriere dem til Israel. Hvis Bibi vil, kan han vise til Trumps ord “I’d like to see you hold back on settlements for a little bit,” hvis han vil holde settlerne på matta.

New York Times fortsetter å si at de nye toner fra Trump er uspiselige for palestinerne. Det er som om avisen ikke klarer å begripe at virkeligheten på bakken er endret i hele Midtøsten.

Hamas har nylig fått en ny leder, og han er fra den militære grenen.

På et eller annet tidspunkt kommer vektskålen til å vippe i Israels favør, også blant de liberale. Det finnes ikke noe liberalt alternativ. Kerry forsøkte i seks år.

Trump sier han vil forsøke å skape fred på nye premisser:

Mr. Trump did not address these dynamics, instead emphasizing his confidence that he could produce a breakthrough. “I think we’re going to make a deal,” he said, describing that as personally important to him. “It might be a bigger and better deal than people in this room even understand.”

Han minnet Bibi på at Israel ikke kan få viljen sin på alle områder. It takes two to tango.

He emphasized that Israel would have to be flexible in any future talks. “As with any successful negotiation, both sides will have to make compromises,” Mr. Trump said.

Turning to Mr. Netanyahu, he asked, “You know that, right?”

Mr. Netanyahu responded with a smile. “Both sides,” he said, emphasizing the first word.

 

 

 

Mest lest

Vendepunktet