David E. Sanger i New York Times spør om Obamas forsøk på en åpning til Iran, kan sammenlignes med Richard Nixons reise til Kina. Sanger later selv til å være i tvil.

Det liberale Amerika ønsker at Obama har rett og at den utstrakte hånden er den rette amerikanske måten å drive politikk på. Men det er også en annen side ved amerikansk utenrikspolitikk: pragmatisk og realpolitisk. Selv de liberale er i tvil om Irans motiver og pålitelighet, og de ser at dagens Midtøsten er noe av det mest ustabile som finnes, med en sekterisk-religiøs krig som er ved å spre seg til flere land, inklusive Nord-Afrika.

Gir Iran noen innrømmelser?

Spiller Iran noen konstruktiv rolle? Er det noe tegn på at Iran vil spille på lag med USA? Svaret er benektende.

Er det noe tegn på at USA har koblet Irans regionale rolle sammen med atomavtalen, hvilket er helt logisk og nødvendig for en supermakt som ønsker å spille en førsterolle? Svaret på det er også negativt. USA har ikke koblet avtalen til Irans støtte til Hizbollah og Hamas, eller Houthi-militsen i Jemen.

ANNONSE

Iran står dermed fritt til å benytte de frigitte ressursene til å støtte disse gruppene i deres destruktive spill.

Det at Hizbollah og Hamas trues av sunni-jihadister gjør dem ikke til good guys.

Tar Irans parti

Her kommer vi til den strategiske feilen ved atomavtalen: Det fremstår som om USA tar side i en konflikt som av flere omtales som en islamsk tredveårskrig. USA har lenge visst at sunni-statene er mistenksomme og vil tolke avtalen mistroisk.

Hvis sunni-statene skulle kjøpt avtalen måtte den vært en helhetsløsning, der Iran forpliktet seg til å begrense støtten til Hizbollah og Houthi-militsen. Her er Israel og sunni-statene i samme båt. De har felles fiende.

Når USA har unnlatt å tenke helhet og kontekst har USA gjort seg selv til proxy for Iran. Slik vil USAs gamle allierte tolke avtalen.

USA definerer ikke spillet i dagens Midtøsten. Obama har selv vist det da han unnlot å følge opp trusselen om å bruke militærmakt hvis Assad benyttet gass. Når en supermakt ikke en gang følger de regler den selv har satt, kan den ikke regne med å bli trodd når den satser på en hest den ikke har kontroll over.

Obamas ord om at avtalen ikke bygger på tillit, men verifikasjon, er bare en annen måte å uttrykke at Iran ikke er til å stole på.

OBAMA-ROHANI_2677194b

Foto: Obama tror selv han er smart og omgir seg med mennesker som selv mener de er smarte. I de smartes øyne blir partyspoilere som Benjamin Netanyahu «dumme» som ikke forstår hva det handler om. Perserne er smarte på en annen måte. De er dyktige forhandlere og tenker langsiktig. Douglas Murray spør i the Spectator: Iran vet at det kommer nye presidenter. Hvor stor gjennomføringskraft vil de ha hvis Iran velger å bryte atomavtalen? Hvor høyt vil det å straffe slike brudd stå på en annen presidents agenda?

Ulike former for rasjonalitet

Den andre strategiske feilen Obama gjør er å late som om Iran er en rasjonell aktør. Obamas filosofi er liberalitet i dens postmoderne fase, der alle mennesker vil det samme, og der selv totalitære stater har rasjonelle interesser de forfølger.

Obama har i flere intervjuer gitt uttrykk for at han tror Iran kan legge vekk sine mer underlige teorier,  om f.eks Israel, og se at Iran har felles interesse med USA. Mange har forsøkt å forklare Obama at et teokrati tenker annerledes enn et demokrati.

Antisemittisme er ikke som andre fordommer

Forskjellen kommer særlig klart til uttrykk i synet på Irans antisemittisme. Obama synes å mene at dette er noe lederskapet kan legge vekk, av hensyn til landets beste. Han tror ikke det forkluderer deres politiske gangsyn.

Obama synes å tro at antisemittisme er på linje med andre fordommer, noe en smart politiker kan manøvrere rundt. Obama har tatt kritikk fra liberale venner hardt. Han ga et lengre intervju til Jeffrey Goldberg i the Atlantic, som historikeren Jeffrey Herf kommenterte i sin blogg hos TimesofIsrael.com. Herff har skrevet flere bøker om hvordan nazipropaganda smittet over på Brorskapet og islamister under annen verdenskrig.

Apokalyptisk antisemittisme

Det er skrevet mye om hvordan totalitære bevegelser og regimer som er antisemittiske, reserverer en egen plass til hatet mot jøder. Nazi-Tyskland lot kampen mot jødedommen gå foran militære hensyn. Det er grunn til å mene at Irans antisemittisme er av samme apokalyptiske slaget. Likevel har det gått Obama hus forbi.

Den troskylden Obama legger for dagen har kostet ham en god del tillit blant amerikanske intellektuelle og journalister. Det tyder på at han går med ideologiske skylapper.

Goldberg er en liberaler selv, man han forsto at Obama hadde en blind flekk og forsøkte å få ham til å utdype sitt syn på Iran.

Obama hadde sagt at regimet hadde en praktisk side, og kunne legge bort antipatiene:

Goldberg thought it was difficult to negotiate with people who are “captive to a conspiratorial anti-Semitic worldview not because they hold offensive views, but” in his words “because they hold ridiculous views.”
Obama responded as follows:

Well the fact that you a re anti-Semitic, or racist, doesn’t preclude you from being interested in survival. It doesn’t preclude you from being rational about the need to keep your economy afloat; it doesn’t preclude you from making strategic decisions about how you stay in power; and so the fact that the supreme leader is anti-Semitic doesn’t mean that this overrides all of his other considerations.”

Obamas klassiske feiltakelse er den samme som politikerne i tredveårene begikk: De trodde at diktaturets rasjonalitet er den samme som demokratiets. Mange millioner mennesker betalte en høy pris for den feiltakelsen, ikke minst jødene. De vil helst unngå en gjentakelse.

Obama forveksler egen smartness med regimets natur

Obama mener at Irans antisemittisme befinner seg «at the margins», at den ikke er sentral. Det sier mye om hans verdensoppfattelse. Obama mener at regimet vil oppgi antisemittisme hvis kostnaden er stor nok.

They may make irrational decisions with respect to discrimination, with respect to trying to use anti-Semitic rhetoric as an organizing tool. At the margins, where the costs are low, they may pursue policies based on hatred as opposed to self-interest. But the costs here are not low, and what we’ve been very clear [about] to the Iranian regime over the past six years is that we will continue to ratchet up the costs, not simply for their anti-Semitism, but also for whatever expansionist ambitions they may have. That’s what the sanctions represent. That’s what the military option I’ve made clear I preserve represents. And so I think it is not at all contradictory to say that there are deep strains of anti-Semitism in the core regime, but that they also are interested in maintaining power, having some semblance of legitimacy inside their own country, which requires that they get themselves out of what is a deep economic rut that we’ve put them in, and on that basis they are then willing and prepared potentially to strike an agreement on their nuclear program.”

Legimitet gjennom jødehat?

Obama tror regimet er i stand til å legge antisemittismen til siden hvis den truer regimets funksjonsevne.

Bret Stephens i Wall Street Journal piller argumentene fra hverandre:

The Wall Street Journal’s Bret Stephens published a column entitled “The Rational Ayatollah Hypothesis,” in which he asked what self-interest drove a regime to deny the Holocaust or how it could “shore up its domestic legitimacy by preaching a state ideology that makes the country a global pariah?” He rightly pointed out that “the Jew-hatred of the Iranian regime is of the cosmic variety: Jews, or Zionists, [are] the agents of everything that is wrong in this world, from poverty and drug addiction to conflict and genocide. If Zionism is the root of evil, then anti-Zionism is the greatest good—a cause to which one might be prepared to sacrifice a great deal, up to and including one’s own life.”

I aytaollahenes verden gir revisjonisme poeng, det er en kjerneverdi. Man forstår hvordan Obama kan gjenta at islam betyr fred. Han synes ute av stand til å forstå at islamister har et annet verdisystem enn hans. Men når han går over til aktivit å benekte forskjellene, får det skjebnesvangre følger, ikke bare for Israel, men freden i Midtøsten.

Blindsone

Jeffrey Herf er ikke blind for at Obama møter seg selv i døren. Han er svært opptatt av fordommer og rasisme, men er ute av stand til å se den når man møter den i dens mest potente form: antisemittisme.

Grunnen til at denne frykten tas på største alvor er at IS utfolder en jihad som er eksterministisk. Nå er det ikke bare trusler og retorikk, men ramme alvor. Og Iran har ikke forandret syn på Israel eller jøder. De gjentar det samme, senest sist fredag, på al-Quds-dagen.

For Stephens, Mead, and historically informed contemporary observers, the radical anti-Semitism that lies at the core of the Iranian regime is not primarily or only a prejudice or, to use the more common term, a kind of racism which rests on distorted and false pejorative views of Jews. Rather, the ayatollahs’ anti-Semitism is of the radical sort which in the past led both to an absurdly irrational yet deadly misunderstanding of world realities and to the Holocaust. It is an anti-Semitism which, in Saul Friedlander’s terms, produced the era of extermination following an era of persecution. The views the President offered to Jeffrey Goldberg indicate either that he does not understand the nature of radical anti-Semitism, or does not believe that the ayatollahs are sincere in what they have written and said since Khomeini’s exile writings in the 1970s and the assertions that he and his and his successors have repeated since coming to power in 1979. He appears to assume a moderation and pragmatism in Tehran which is belied both by that regime’s core beliefs and its actions.

At presidenten i USA har inngått en avtale om atomvåpen med dette regimet, basert på slike premisser, gir grunn til stor uro, og det er en bekymring langt flere enn Israel deler. Liberale stemmer som ellers står Obama nær har oppdaget svakheten i hans argumenter.

http://blogs.timesofisrael.com/obama-and-his-american-critics-on-irans-anti-semitism/

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629