Kommentar

Bildet: Mediene glemmer hvordan fordømmelsen av Trumps innreiserestriksjoner oppfattes. Det er allerede store muslimske befolkninger i vestlige land. Jemen er blant de syv landene som midlertidig er suspendert fra innreise. I 90 dager! Når mediene kaller det The Muslim Ban fyrer de opp under forestillingen om at Vesten er mot muslimer. Her fra en protest jemenitter avholder, ikke i Sanaa, men i Brooklyn. De vil vise solidaritet, med hvem? Med «vestlige verdier», eller sine egne? Skal alle ha en rett til å komme til USA? Foto: Lucas Jackson/Reuters/Scanpix.

Mediene hausser hver eneste dag opp stemningen mot Trump. Publikum skal gis inntrykk av at Trump er hinsides det akseptable, slik at det er legitimt å gå til motstand.

Hvordan skal denne motstanden se ut? Innenfor systemet er det ikke stort motstanderne får gjort. Demokratene er i mindretall og Trump lar seg ikke vippe av pinnen jfr. avsettelsen av fungerende justisminister Sally Jones.

Demokratene har dessuten tapt på alle fronter i USA, ikke bare føderalt, men også delstatene. De befinner seg i en dyp krise.

Mediene overtar som opposjonen. Steve Bannons karakteristikk er helt korrekt. Demokratene er en skygge av seg selv. Det er mediene som fører an og de har gått til krig mot Trump-administrasjonen.

Til forskjell fra dagens Europa er USA fortsatt et oppegående land. Det står mange kommentatorer klar til å påpeke det enestående i at den fjerde statsmakt går til krig mot den utøvende makten, som har mandatet fra velgerne.

Mediene skyter seg inn under at de forsvarer medienes plikt til å være kritiske mot makten. Nei, de gjør ikke det. De forsøker å velte den sittende presidenten.

Det gjør de ved konsekvent å bruke alt han sier og gjør til å diskreditere ham.

Torsdag 2. februar:

Dagsrevyens Jarle Roheim Håkonsen spør om dette innslaget er en president verdig: Vi får se Trump som på en tverr-religiøs prayer breakfast står og skryter av sin rolle som leder av The Apprentice. Når de var så dumme å ansette Arnolds Schwarzenegger kan de ha det så godt. Seertallene stuper.

Trumps ord virker malapropos og brautende.

Klipp til Schwarzenegger som fra California dukker opp på video og sier:

Hi Donald, why can’t we change jobs. You can do what you are good at – televison and ratings – and I can take over your job. Then people can sleep safely again.

Ha, ha, ha. Terminatoren tok rotta gulrotluggen. Vi godter oss. Roheim Håkonsen gjentar: Dette er altså presidenten av Amerikas Forente Stater. Underforstått: Dette skal vi leve med i fire år.

Den tidligere svenske statsministeren Göran Persson, sosialdemokraten som er blitt storbonde og nærmest baron, tror ikke at Trump kommer til å vare. Han vil bli styrtet av sine egne og Mike Pence vil overta. Han er en normal republikaner, beroliger Persson.

Konklusjon: Trump er galning som må stoppes.

Hvordan gjør man det? Man fyrer opp under propagandagryta, hver dag.

Tove Bjørgaas er god å ha. Det virker som hun tror det hun sier.

– Det er bare å se på utnevnelsen av Steve Bannon til Det nasjonale sikkerhetsråd. En mann som mener at Vesten er i krig med islam. Det er han som står bak innreiseforbudet, sier hun.

NRK og TV2 og avisene skaper et inntrykk av at Trump/Bannon truer ikke bare USA, men samfunnsfreden. Norske medier skaper en invitt til å handle: Noen må gjøre noe for å stanse denne mannen.

Har norske medier tenkt noe over hva som vil skje hvis det kommer et attentat mot Trump eller Bannon. Eller hvis den daglige kverna resulterer i alvorlige opptøyer?

Vært der før

Da Soros-finansierte grupper begynte stormløpet mot politiet, fyrte NRK og Bjørgaas godt opp. Alle de gamle stereotypene av politiet og rasismen ble hentet frem. Men da det brøt ut omfattende plyndring og vold, i Baltimore, fikk Bjørgaas det plutselig travelt med å distansere seg.

Dagens medier tar ikke ansvar.

Resultatet av medienes ensidighet er at folk ikke vil snakke med dem. BBCs Hugh Sykes rapporterte i går fra Sørstatene, hvor ingen republikaner ville snakke med ham. Han mente det kom av at de var ubekvemme med Trump, og kom ikke på tanken om at det kunne være journalister de hadde fått nok av.

Ut over kvelden kvernet CNN på Trumps opptredener i løpet av dagen. Det er forskjeller på programlederne og hvis man lytter godt etter får man med seg at hovedstoryen kan være feil.

Wolf Blitzer intervjuet den republikanske kongressmannen Mike Lee, som hadde vært på frokosten. CNN sendte også klippene med Trump og Schwarzenegger, og Blitzer spurte hva Lee synes om at Trump avsluttet med spontant å utnevne pastor Black som holdt hovedtalen, til en ny periode med ordene «what the hell». Blitzer mumlet noe om at dette var en prayer breakfast.

Men Lee var ikke enig. Han sa presidenten er annerledes enn forgjengerne. Men at det fungerte godt. Trump dummet seg ikke ut. Tvertimot. Han hadde publikum med seg, noe selv ikke CNN/NRK klarer å skjule. De lo.

Og så kommer konteksten som stiller Trumps ord i et helt annet lys: Han ble introdusert av skaperen av The Apprentice, Mike Burnett. Trump åpnet med å si at Burnett var en «special, special friend», før han gikk videre til å snakke om ratings og ga et spark til Schwarzenegger:

“We had tremendous success on The Apprentice and, when I ran for president, I had to leave the show,” Trump told religious leaders and diplomats. “And they hired a big, big movie star, Arnold Schwarzenegger to take my place. And we know how that turned out. The ratings went right down the tubes. It’s been a total disaster,” said Trump, who remains a producer on the NBC series. “Mark will never, ever bet against Trump again. And I want to just pray for Arnold, if we can. For those ratings. Okay?”

Dette er Trumps American style. USA har fått en president som har gått i lære i populærkulturen, men når han bruker dens språk til å kommunisere, later mediene som det er stilbrudd.

Den rette kontekst er at Trump er nuts over ratings, samtidig som han ikke glemmer at Schwarzenegger nektet å støtte ham og i stedet stemte for Kasich & Hillary. Trump likes to get even. Han liker å ta igjen.

Denne kombinasjonen av ønske om å være best og aldri å gi seg, går igjen, f.eks i striden om hvor mange som overvar innsettelsen:

In reality, Trump has long been obsessed with ratings of “The Apprentice.” In January 2015, Trump told the Television Critics Assn.’s winter tour that the series was “the No. 1 show on television.” It was not.

When forced to clarify, Trump amended his statement and said the show was the highest-rated series on Monday nights, which was also inaccurate.

“That’s just what I had heard,” Trump said with shrug.

In an interview with Frontline in June, Jim Dowd, former director of East Coast public relations for NBC, who worked closely with Trump during “The Apprentice,” said the businessman was “obsessed with ratings.”

Hvis behovet for å ta igjen slår over i rikspolitikken, kan Trump få problemer. Men noe av dette er også hans styrke. Hvis mediene skal spille en konstruktiv rolle må de se Trump for hva han er.

Drivhus

Mediene har i åtte år levd inne i drivhuset Obama laget. Frasene blomstret og fasaden var prikkfri. Men mediene var del av Potemkin-kulissen og blir rasende når Trump som en annen don river falskneriet.

Som han sa i går: We gotta be tough, we need to be tough, we have a lot coming.

Amerikanerne har fått nok av Obama Mr. Nice guy. De vil ha noen som er mer jordnære og snakker deres språk. De liker det.

Men ikke NRK og norske medier.

Først tygger CNN og avisene i USA på Trump, så sender de det drøvtygde videre til NRK som spisser det enda mer. Når det tyter ut av Marienlyst har det nesten ikke noe med virkeligheten å gjøre. Da blir samtalen med Australias Michael Turnbull til at «Trump kastet på røret i sinne».

Osteklokke

Store deler av den norske eliten tror på sprøytet som kommer ut av NRK og TV2. I morges kunne NRK fortelle at Norsk Psykiatrisk Forening ber sine medlemmer om ikke å reise til en stor faglig konferanse i San Diego til våren. I solidaritet med kolleger som er rammet av innreiserestriksjonene: Norske psykiatere står opp mot Trump:

I en oppfordring til sine medlemmer, vil NPF vise solidaritet og markere motstand mot den segregering som innreiseforbudet til USA medfører – det være seg diskriminering basert på kjønn, religion eller etnisitet. (….)

I første omgang oppfordres NPF-medlemmene om å ikke registrere seg på American Psychiatric Associations konferanse i San Diego i mai.

Foreningen ber medlemmene avgi en standardbegrunnelse:

Distinguished colleagues,

I am sorry to inform you that due to the current US travel ban on refugees and citizens from black-listed Muslim nation, several colleagues, including myself, have decided not to sign up APA. The US travel ban implements inequality and deprives refugees and our cherished and academic fellows and colleagues from the black-listed Muslim nations of the same rights that we have.

Det er noe psykiaterne ikke får med seg. Kombinasjonen av fri flyt av mennesker og terror byr på noen spesielle utfordringer. Det hjelper ikke å sjekke skoene til folk før de skal fly, hvis du glemmer å sjekke deres hoder. Ingen vestlige regjeringer har våget å stille spørsmål ved hva de tilreisende har inne i hodet. Det gjorde amerikanerne under den kalde krigen. Den minste kommunistsympati gjorde at du ikke fikk visum. Nå er det fri flyt. Meningsmålinger viser at Trump har full støtte blant flertallet av amerikanerne.

Den norske eliten burde lyttet til Tucker Carlsons intervju med Mark Hatfield, som leder den eldste flyktningorganisasjonen i USA, jødiske HIAS. Innreiseforbudet er et brudd på amerikanske verdier, sier Hatfield. Carlson viser til meningsmålinger som viser at flertallet er for restriksjoner. Han spør: Er disse 60 prosentene ikke klar over hva amerikanske verdier er, eller er de mot dem? Det kan ikke Hatfield svare på. Han har noen «verdier» som han ikke kan begrunne. Han vet bare når de er truet.

Han kan ikke gi seg inn på en avveining av hvor stor risiko amerikanerne skal måtte tåle for at grensene skal være åpne nok. Han kan ikke innrømme at utlendingers innreiserett går foran amerikanernes sikkerhet. Det er Carlson som må minne ham på: Å komme til USA er ikke en rett, det er et privelegium, i betydningen: Det er amerikanerne som bestemmer hvem de vil ha inn.

Dette vil ikke europeiske politikere innrømme og mediene går til krig for å nedkjempe forsøk på i det hele tatt å reise problemstillingen.

Det vil de ikke klare og derfor har de panikk. De forstår at hvis Trump vinner frem vil Europas utsatthet bli grell. Der forsvarer Merkel og EU-eliten de åpne grensene som tegn på sivilisasjon.

Ved neste terrorangrep vil det bli synlig hva prisen er. Spørsmålet blir da: Hvor lenge vil det gå før de finner ut sammenhengen? Mange har allerede forstått den, og Trump vil få det til å gå opp for mange flere.

Hvem er det da som sitter løst?

Mest lest

Meyer på jordet