Kommentar

Hvordan ble Steve Bannon så tøff? Jeg har en idé om hvorfor. Hvis du i årevis har befunnet deg i opposisjon til medier som Washington Post, CNN og New York Times vil du ha sett hvordan de er blitt politisert. De er blitt mer hårsåre og tåler mindre. Samtidig som de forstår mindre og mindre av den islamske trusselen. Det er selvsagt en sammenheng mellom denne nærtagenheten/aggressiviteten og følsomheten for islam.

Det er vanskelig å finne noen fellesnevner. Man er ikke en gang enige om premissene for en samtale. Man er ikke en gang enig i hvordan virkeligheten er skrudd sammen. Det har oppstått et brudd. Det liberale samfunn er i krig med seg selv.

Det er dette valget av Donald Trump demonstrerer. 15,5 år etter 9/11 er Vesten mer splittet enn noen gang. Og denne gang er det alvor. Det finnes ingen mulighet for kompromiss mellom de mest ytterliggående på Demokratenes side og Trump. Den ene forsker å ødelegge den andre, og jeg tør påstå: Det var de liberale som begynte. I den forstand at det var de som satt med makten og pengene. Da det begynte å røre på seg på grasrotplan åpnet de ikke døren og inviterte inn. De slo den igjen. Istedet utviklet de en metode for å sverte motstanderne som deligitimerer dem.

Metodikken er enkel. Den går ut på å lage assosiasjonsrekker, slik at man kan operere med et sett av antagelser: Hvis du mener A vet «vi» at du mener B, og C, og D osv. Det er «vi», de korrekte som avgjør hvor det stanser.

Når Hadia Tajik kobler EØS-motstand og fremmdfrykt er det nettopp denne metoden hun anvender.

Det er janteloven i n’te potens: -Vi vet ikke bare noe om deg, vi kan finne akkurat det om deg som måtte passe os.

Det er denne metoden Abid Raja benytter når han sier at Sylvi Listhaug fremmer hverdagsrasisme, og når hun ikke faller på kne og ber om nåde, føyer han til at hun «gjør det bevisst».

Antirasister kan bruke sjikane. De har retten på sin side.

Når TV2 stiller seg til rådighet for Ingebrigt Steen Jensen når han sier at Listhaug minner han om nazistens jakt på jøder i Warszawa, så handler det om noe mer enn Steen Jensen. Det signaliserer at det ikke finnes grenser. Det er en maktdemonstrasjon: Se hva vi kan gjøre med deg.

Over hele Vest-Europa er politikere tuktet av medier som opptrer som de er hentet ut av en Orwell-fantasi.

De har til felles at de blir aggressive hvis noen pirker i forsvaret deres.

The Donald bryr seg ikke. Han feier dem vekk.

Han er stor som bygningene han har bygget, og sier: Who cares?

Han er et råskinn. Men i en verden som er blitt «a mess» er det vel ingen som roper på det man på dansk kaller «tøsedrenge»? Eller en Obama. Åtte år med Obama banet veien for Trump. Amerikanerne hadde fått nok.

Men allikevel sier de norske «ekspertene» at de enten at de ikke forstår noenting, eller at han har en seksårings hjerne i en stor bøllete kropp.

Hatbølgen mot Trump er et sykdomstegn. CNN og New York Times kommer til å tape. Men hvordan kommer det til å gå med Europa?

Det står mye dårligere til i Europa. Vi har ikke tøffheten, robustheten og den viljestyrken som skal til. Europeerne har dessuten noen svært ubehagelige skjeletter i skapet.

Amerikanerne har Clint Eastwood, John Wayne. De har helter og disse heltene er mye større enn Hollywood. Saving Private Ryan er større enn Matt Damons politiske korrekthet, og det er denne patriotismen som bærer USA.

Hva har vi som har det travelt med å drive utsalg av vår viktigste kulturarv? 500 år etter reformasjonen er det ikke ikonene som går i fossen, nå er det kristenretten og gudsbildet.

Det blir tomt, nakent, det som blir igjen.

Skrikene mot Trump skal fylle rommet.

Hva skjer når de har lykkes å fordrive alle som protesterer?

steve.bannon.vg

 

VG forsøker å selge aviser. Men samtidig sier det noe om hvor lavt VG er villig til å synke. Tidligere berømmet man suksesshistorier. Steve Bannon er etter alle solemerker en slik historie. En moderne American dream, men for VG er han «mørkets fyrste». Det er patetisk. VG går samme vei som Dagbladet. De tror leserne er dumme.

http://pluss.vg.no/2017/02/01/2687/2687_23912659

Les også

Trump - the comeback kid -
Americana -
Å bryte et tabu -
Selvtekt ovenfra -
Trump - et paradigmeskifte -
Trump-psykose -

Les også