Kommentar

Solen går ned over Capitol Hill og Jonathan Ernst er der og fanger øyeblikket. Ernst blant Reuters beste fotografer. 

Det kom ingen blå bølge, men en grønn: Milliardæren Mikael Bloomberg alene pøste inn 110 millioner dollar. Likevel snakket påtroppende flertallsleder i Huset, Nancy Pelosi, i natt om «dark money».

Pelosi er selv multimillionær. De «gamle» Demokratene fortsetter å snakke ut fra et gammel skjema hvor Republikanerne er corporate America og Demokratene forsvarer den lille mann. Dette er snøen som falt for tyve år siden, og ingen tror lenger på den. Men noen blir fyrt opp av retorikken.

Det fungerer som et grønt lys til den yngre garde av Demokrater som ikke er redd for å ta ordet sosialisme i sin munn. Som Tucker Carlson sier: Er det rart de unge vender seg mot sosialisme? Lønningene har stått stille, college-utdannelse koster en formue. For første gang i amerikansk historie har den yngre generasjon dårligere utsikter enn foreldrene.

Bernie Sanders var i det minste ærlig. Hillary og Pelosi er BS – bullshit.

Men bak dem kommer radikale Demokrater som Kirsten Gillibrand, som ble valgt som senator fra New York. Hun vil nedlegge grensepolitiet ICE. I praksis går dagens Demokratiske ledelse inn for åpne grenser. De ønsker karavanen som beveger seg opp fra Mellom-Amerika velkommen, vel vitende om at den betyr flere stemmer for dem.

Innvandringen forandrer stemmekartet: Stater som tidligere var solide Republikanske, som Arizona og Texas er i dag toss-ups, stater som kan falle begge veier. Det er noe nytt. Som Laura Ingraham sier: Det Amerika vi ser er ikke det vi så for tyve år siden. Det forandres til det ugjenkjennelige.

Demokrater hyller forandringen som en ny skanse, et nytt historisk nivå. Obama og Google-sjefene er enige om dette: De representerer fremtiden og de hvite heterofile fortiden. Historien har nå tatt to skritt tilbake, men det er bare en dump i veien.

Her nærmer liberale seg en marxistisk forståelse av historien: Et deterministisk syn. Retningen er bestemt og hva som utgjør fremskritt har de en objektiv definisjon på. De er så skråsikre på sin egen forståelse at de ikke har noen betenkeligheter med å hjelpe utviklingen få gripetak: Enten det er med manipulasjon av algoritmene eller bruke av rasekortet.

Obama gjorde det stikk motsatte av forveningene til ham: Han polariserte USA etter rase ved å understreke at forklaring på sosiale og politiske konflikter var rase. Hvis du gir minoriteter påskudd til å bruke hudfarge eller kultur som argument, vil de gjøre det. Zlatan snakket i går om at han var blitt diskriminert i sin karriere.

Diskriminering gir poeng som skiller seg ut, siden de er basert på medfødte karakteristika. Svensker kan ikke bli muslim fra Balkan. Innfødte svensker må derfor se seg slått. Når staten bygger opp lovverk og organisasjoner som sørger for de med slike poeng går foran andre, skaper man motsetninger i samfunnet i stedet for bedre representasjon.

Dette er helt ABC hvis man ville bruke erfaringene fra USA: såkalt affirmative action har hatt noen store omkostninger.

Nå har denne kvoteringen tatt et nytt skritt: Minoritetene er større og flere. Det gir mye å spille på for demagoger. De virkelige populistene er ikke Trump, men Demokrater som lar spisskandidater spille rasekortet. Stacey Abrams i Georgia og Andrew Gillam i Florida var skremmende eksempler. De brukte rase uhemmet. Abrahams ville forby automatvåpen, samtidig som Black Panthers poserte med nettopp slike våpen på hennes vegne. Liberale medier gjør sitt til at slike selvmotsigelser ikke blir arrestert. Det forråer politikken.

Trump har ikke bare liberale medier mot seg, men også Hollywood og musikkindustrien kaster seg inn mot ham.

Obama og Oprah Winfrey drev begge kampanje for Abrams og Gillham. Ingen annen president har forsøkt å ødelegge etterfølgerens muligheter slik Obama har. Ifølge Karl Rove må man helt tilbake til Herbert Hoover på tredvetallet for å finne maken. Ingen liberale medier bemerker dette. De deltar i den samme krigen.

Likevel klarte de ikke reise noen blå bølge.

Det lover godt for 2020.

Hvis man ser hetsen mot Trump opp mot resultatet, var midterms en stor seier. Trump er forsvarer av Middle America. Mens Demokratene representerer de rike og minoritetene. Det bildet vil bli tydeligere i 2020, nå som Trump «eier» GOP.

Trump representerer normaliteten, og det som må gjøres hvis USA skal forbli et demokratisk, fritt samfunn. Han er tilbakekobling til en konservativ, pragmatisk linje i amerikansk historie. At dette kalles ekstremt forteller om hvor mye det liberale USA har beveget seg vekk fra det unike ved Amerika. Visse ting må ligge på plass hvis USA skal kunne lage ett fellesskap av mange. Obamas USA er et ideologisk fellesskap som utraderer og bekjemper USAs historie. Det er ikke tilfeldig at man har begynt å rive og fjerne historiske monumenter.

Dette er dypt uamerikansk.

Parallellen mellom USA og Vest-Europa er tydelig: Den politiske eliten har forsøkt å skape et nytt fellesskap som både demografisk og verdimessig er annerledes enn det som var. Den innfødte befolkningen er ved å oppdage at de vil miste sin historiske hevd på landet. I stedet er det nye grupper som løftes frem selv om noen av dem åpent tilkjennegir at de ikke har planer om å integrere europeiske verdier.

Muslimer utgjør en del av den Demokratiske koalisjonen i USA, og to muslimer kom inn i Kongressen. Men situasjonen er helt annerledes i Europa, hvor muslimer vokser med rekordfart.

Eliten i Vest-Europa skjelver for Donald Trump. De forstår at han representerer en trussel. Trump er så sikker på seg selv. Han sier nå at han er en nasjonalist. Trump vil uten tvil være en boost for den nasjonale impuls i Europa. Når vesteuropeerne sverter ham, sverter de samtidig alle europeere som er enige med ham. Det vil bli flere.

Svartmalingen vil ikke virke.

Sylvi Listhaug er ikke radikal. Hvis Norge hadde bevart den historiske kontinuitet ville Listhaugs program passet inn i et moderne Høyre. Det er ikke Listhaug som er utenfor sporet. Det er dagens store koalisjon.

 

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!