Kommentar

Mange kommenterte at Chuck Schumer og Nancy Pelosi så fårete ut da de svingte pisken over Trump. Det var ikke noen overbevisning eller trøkk. Pelosi brukte et ord som «facts» seks ganger, men ordet virker kontraproduktivt. Og det er Demokratenes hovedproblem: Ordene er ved å komme tilbake og tar hevn. Foto: Jonathan Ernst/Reuters/Scanpix

Trump og Demokratene presenterer diamentralt motsatte oppfatninger av USAs situasjon og oppgave. Demokratene vil at USAs symbol skal være Frihetsgudinnen ved innseilingen til New York. Ikke en mur. Men dette er billig retorikk som undervurderer velgerns intelligens.

Parallellen mellom USA og Europa er slående og blir bare sterkere for hver dag som går: Det handler om innvandring, kriminalitet, islam og fellesskap.

Demokratene vil lage et nytt grenseløst fellesskap, akkurat som Macron og Merkel. De snakker fortsatt om berikelse.

Demokratenes lederne har et enda større forklaringsproblem: De fleste er rike og lever som Trump ganske riktig påpekte – bak murer. Omgitt av sikkerhet på alle bauger og kanter.

Hvorfor skal det være umoralsk å beskytte vanlige mennesker mens rike beskytter seg selv, spør Trump.

Jo mer kriminalitet, jo flere nedskytinger av polititjenestemenn, jo flere grufulle mord, jo mer tenderer velgerne mot å holde med Trump.

Demokratene med sin høye moral blir en karikatur. Eller de blir en mobb.

Også her er det alvorlige paraleller mellom USA og Europa:

Antifa får stanse foredragsholdere på universiteter, stanse demonstrasjoner og kan trakassere og sjikanere personer som arbeider for Trump-administrasjonen. Det siste er politisk mest alvorlig, fordi Demokrater som Maxine Waters har oppfordret folk til å antaste og mobbe dem offentlig, uansett hvor de viser seg: De skal ikke få gå i fred.

At en folkevalgt politiker kan si noe sånt, vel vitende om hvor mange ustabile mennesker det er der ute, er ufattelig. Det vil bli stående som en skampel over Obama-administrasjonen. Hans egen justisminister Eric Holder ble filmet da han sa at Demokratene ikke vender det andre kinn til, men sparker motstanderen når de ligger nede.

Det var Republikanernes innpisker i Representantenes hus, Steven Scalise, som nesten ble drept da en Bernie Sanders-tilhenger åpnet ild på en stadion i Virginia i fjor.

Nylig var Scalise i en twitter-diskusjon med Demokratenes nye stjerne, Ocasio-Cortez. Da hektet flere av Ocasio-Cortez’ tilhengere seg på med oppfordringer om å sparke stokken vekk fra Scalise (han går fortsatt med stokk). Er det mulig å tenke seg at noe slikt ville skjedd med en Demokrat uten at det hadde utløst ramaskrik? Men anti-Trump-mediene, i USA som Europa, tier det i hjel.

Det gjør de på egen risiko.

Anti-Trump-leiren har skapt en atmosfære og den er farlig og giftig. Den hisser folk opp.

I Europa har establishment-politikerne nektet å anerkjenne at AfD er blitt et stort parti. Merkel bærer her et stort ansvar. Hun har gjentatte ganger stemplet partiet og deres velgere. Samtidig har hun satt seg på sine høye moralske hest, liksom Demokratene, og aldri innrømmet noen skyld for katastrofen i 2105.

Hvor mange mennesker er drept, voldtatt eller blitt utsatt for alvorlig vold som følge av Merkels politikk? Det er et høyst legitimt spørsmål, slik det er i USA.

Denne uken ble medlem av Forbundsdagen for AfD, Frank Megnitz, nesten slått ihjel på åpen gate av maskerte menn. Han ble reddet av en bygningsarbeider. Merkel var opptatt av at demonstrasjonene i Chemnitz mot et drap begått av en innvandrer, var en pogrom. Hva er det hun selv har stelt i stand? Forstår hun selv hvor stort ansvar hun bærer? En politiker skal snakke til begge sider. Merkel har tatt parti for den ene siden mot den andre, som var hennes eget folk. Dette er polariseringens kjerne, i USA som i Europa. Når det kommer en politiker som snakker for den lille mann stempler de liberale ham som umoralsk og ond.

Selv har de et mandat som står over demokratiets spilleregler.

Denne moralismen er dypt uamerikansk. Men den har satt i gang noe. En fløy representeres ved Bernie Sanders som er opptatt av levevilkår særlig for unge amerikanere. En annen retning er symbolisert ved Octavio-Cortez, som er hypermoral som går amok.

For første gang er radikalismen kommet inn i ett av de to store partiene.

Kombinasjonen av hypermoral, fordømming av andre med en realistisk tilnærming, og ansvarsfraskrivelse, er i lengden oppskriften på tap.

De liberale og venstresiden undervurderer velgernes intelligens.

 

Start 2019 med å støtte Document

Et fast månedlig beløp gjør at vi kan planlegge utvidelser og vekst. Og hvis du foretrekker impulsive enkeltbeløp, så overraskes vi gjerne : )

Eller overfør til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt vipps-nummer er 13629

For å støtte oss via Paypalgå til vår Støtt Oss-side.