Sakset/Fra hofta

Mediene som anklager andre for hatretorikk fører selv en journalistikk som reiser spørsmål om de ikke selv er de største hatfabrikkene. Men de er enige om ikke å snakke om det.

Deres største hatobjekt er Donald Trump. Trump får skylden for alt som skjer av ondskap. Både rørbombene og synagogemassakren er hans skyld. I varierende grad. Alle er ikke like kategoriske. Men pilene peker kun i én retning.

Journalistene har snakket seg selv inn i en rus. De overgår hverandre. Daily Caller har laget en oppstilling.

Det er summen av alle innslagene som forteller hva mediene holder på med. Man skulle tro noen ville stanse opp og spørre seg selv: Hvor er vi på vei? Men nei, retorikken fortsetter i et stadig villere tempo.

Høyt opp på banen

Da Trump etter rørbombene spurte om ikke mediene burde gå i seg selv og spørre om de ikke bidrar til polariseringen, møtte han et hyl av indignasjon. Hvordan våget han – anstifteren – å rette en pekefinger mot andre, mot mediene som han konstant angriper?

Trump får ofte høre at han kaller mediene «enemy of the people», ikke alle medier, men mange. Hvorfor går han så høyt opp på banen? Trump har nok for lengst kommet til at mediene aldri vil ta ham til nåde, men vil fortsette å hamre ham til han er knust. Da er det en bedre strategi å slå tilbake. Trump hamrer dem, igjen og igjen. 70 prosent av amerikanerne stoler ikke på mediene. Det snakker ikke NRK for høyt om, for samme tillitskløft er ved å ramme dem.

De liberale taper

Fox News er større enn CNN og MSNBC til sammen på siste måling. Hvis det fortsetter i samme tempo vil deres avtrykk bli mindre og mindre.

Også det vil Trump få skylden for. Det gjelder å smi mens jernet er varmt.

En av Trump verste fiender – kritiker er ikke dekkende – er Joe Scarborough, vert for Morning Joe på MSNBC.

Joe Scarborough og makkeren Mika Brzinzki

Et særkjenne ved Trump-hetsen er å sammenligne med de verste figurer i aktuell politikk eller historie, og si at Trump er verre. Det «verste» i USA er selvsagt 9/11. Rett før årsmarkeringen skrev Morning Joe i The Washington Post:

Sixteen years of strategic missteps have been followed by the maniacal moves of a man who has savaged America’s vital alliances, provided comfort to hostile foreign powers, attacked our intelligence and military communities, and lent a sympathetic ear to neo-Nazis and white supremacists across the globe.

Her toucher Scarborough gjengangerne i kritikken av Trump: Han behandler venner som fiender og fiender som venner. Han «plystrer» så hele flokken av hvite nasjonalister kommer løpende med tungen ut av munnen.

Han, presidenten, er den indre fiende. Han er farligere enn radikale islamister.

Her er det liberale som går høyt på banen: Å kalle muslimer den indre fiende har vært bannlyst. Det var å skjære alle – selv de radikale – over en kam. Obama avskaffet stille og rolig ut begrepet War on terror. Også FBI håndbøker ble skrevet om.

Man har bevart tabuet mot å granske islam og gjort «hvite» til et rasistisk begrep og en politisk trussel.

Den indre fiende er ens egne

Slik blir verden snudd på hodet. Sytten år etter 9/11 har USA gjennomgått en forandring som gjør at de valgte en hvit nasjonalist til leder. Slik lyder de liberales fortelling. Men de har ikke noen forklaring, annet enn stempling med adjektiver hentet fra en retroaktiv bruk av historien.

Når VG kjører bildet av Trump med Hitler-bart på forsiden, er det en illustrasjon på denne fortellerteknikken.

For those of us still believing that Islamic extremists hate America because of the freedoms we guarantee to all people, the gravest threat Trump poses to our national security is the damage done daily to America’s image. As the New York Times’s Roger Cohen wrote the month after Trump’s election, “America is an idea. Strip freedom, human rights, democracy and the rule of law from what the United States represents to the world and America itself is gutted.”

Her postulerer Scarborough at Trump er ved å demontere frihetene og rettighetene som USA er bygget på. Det han ikke kan få seg til å innrømme er at Trumps idé om Amerika er annerledes enn hans egen. Derfor er hans svar å delegitimere både Trump og hans velgere: De er hvite nasjonalister og det som verre er.

Dermed forsvinner all samtale.Bare krigen gjenstår. Hvis man ikke får med seg de forskjellige utgangspunkt, forstår man heller ikke hvorfor USA er polarisert.

Presisjonsnivå

Norske anti-Trump-medier sørger for å holde et lavt presisjonsnivå, slik at forestillingen om den gode mot den onde kan opprettholdes. To eksempler fra nyhetsstrømmen. En NTB-sak om karavanen på vei gjennom Mexico.

Karavanen er en gruppe på noen tusen fattige mennesker fra Mellom-Amerika som går til fots i den sørlige delen av Mexico med kurs nordover. (…)

Siden asylsøkerne kommer fra land lenger sør som er hardt rammet av vold, konflikter og narkokriminalitet, kan de ikke uten videre sendes rett tilbake til Mexico.

Men dette er ikke grunnen til at de ikke kan returneres. Det skyldes Obamas catch & release-policy: Illegale innvandrere som blir tatt, blir registrert og sluppet ut. Når saken deres berammes er det en brøkdel som møter opp. Det er ikke så rart. 80 prosent av dem får avslag, men vedtaket blir aldri effektuert, for ingen vet hvor disse menneskene lever.

Det er Demokratene som har gått foran med denne sikring av illegal innvandring. Visse byer har erklært seg selv for sanctuary cities, sikre byer. Dvs. at de gir illegale skole til barna og helsetilbud, uten å spørre om dokumentasjon, og de gir ikke informasjon om de illegale videre til føderale myndigheter.

Selv ikke kriminelle blir utlevert til føderale mydigheter, men utvist. Mange av dem kommer tilbake og begår nye forbrytelser. Det var slik Kate Steinle ble drept på bryggen i San Franscico av Jose Ines Garcia Zarate, som var utvist flere ganger. Han ble ikke en gang dømt for drapet.

Liberale medier begraver nyheter om kriminalitet begått av illegale.

Grunnen

Grunnen til at mediene i Vest-Europa ikke beskriver Trump og USA ærlig er selvfølgelig paralleliten mellom amerikansk innvandringspolitikk og europeisk. Hvis europeiske medier skulle gi et usminket bilde av dagens USA ville europeerne forstå bedre hvilken galskap europeiske politikere fører kontinentet inn i.

Av historiske årsaker bruker venstresiden i USA rasismen som politisk kort. Det ser vi også mer av i Vest-Europa.

Når Aftenpostens Christina Pletten dekker valget i Georgia er det bare negative konnotasjoner rundt Republikaneren Bob Kemp og positive rundt Demokraten Stacy Abrams.

Dette er en av valgets mest spennende tevlinger. Det er kulminasjonen av en lang dragkamp om den store sørstatens sjel: med velutdannede urbane beboere, ungdom og multi-etniske grupper på den ene siden, og den rurale hvite befolkningen, evangeliske kristne og konservative velstående personer på den andre. Et sted midt imellom vaker folk i forstedene.

Ikke noe sted får leserne vite at Demokratene er blitt partiet for de rike som forsøker å bløffe seg til minoritetenes stemmer, mens Trump har gjort Republikanerne til Middle Americas parti. Det har skjedd mot den Republikanske elitens vilje. De hater Middle America. Men Trump har beseiret dem.

Trump har fravristet Demokratene de sikre kortene de hadde hos svarte, latinos og asiater. Demokratene forsøker å ta tilbake stemmene ved å spille på rasisme. Ikke noe sted i norske mediers dekning kommer dette frem, til tross for at det forgifter debatten.

Grunnen er selvsagt at norske medier bruker rasisme på samme måte mot norske borgere.

Så hvor skal opplysningen komme fra?

 

 

 

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!