Kommentar

Trump har landet på Joint Air base Andrews tirsdag natt 6 november. Snart skal han få velgernes dom. Ingen annen drar folk som Trump og ingen annen legger inn så mange møter. 11 møter på åtte dager. Foto: Carlos Barria/Reuters/Scanpix

Da Samuel Huntington formulerte sin teori om sivilisasjonenes sammenstøt hadde han neppe forestilt seg at det voldsomste sammenstøtet skulle bli innen Vesten selv.

Men det er det vi ser utspille seg og det gir alle valg et skjær av finalitet. Av noe avgjørende, skjebnesvangert.

Især valgene i USA.

I USA er alle valg nå en styrkeprøve mellom Trump-Amerika og Hillary/Obama-Amerika. Det er de liberale som har pengene og de pøser inn millioner i hvert eneste lille valg i håp om å påføre Trump et nederlag, eller så tvil om hans uovervinnelighet.

Hvis man hadde en sjekkliste over negative trekk så scorer Demokratene suverent høyest.

De har dollarmilliardærer som støtter alt som kan krype og gå, bare de er mot Trump. Det gjelder også kandidater som normalt ville vært utenkelig som kandidater, f.eks Stacy Abrams i Georgia som får støtte av Black Panthers. Abrams ble fremstilt som en arvtaker av Martin Luther King av Christina Pletten i Aftenposten.

Dette er show-off-bilder, posering, men det er for kandidater som ellers bruker alle skytemassakrer til å kreve strengere våpenkontroll og fremstiller National Rifle Association som en fiende. Hvor er konsistensen? Kommer det an på hvem som bærer våpen?

Slike spørsmål stiller ikke venstreliberale aviser og medier som New York Times, Washington Post og CNN. Men det gjør vanlige amerikanere og de blir mistenksomme. Hvis vi mister våre våpen, hvem får beholde dem?

Liberalerne har ikke klart å rokke flertallet for våpen.

Med USAs historie som bakgrunn bruker de rasisme som slagvåpen.

CNNs Don Lemon representerer en radikalisering innen CNN, som nå har nådd en slags endestasjon: Trump er en rasist, det er et faktum, og han radikaliserer Amerika. Han må derfor stoppes, med alle midler. Don Lemon har kalt Trump en rasist mange ganger, og sier det er hevet over diskusjon. Det er et faktum: “A statement of fact is not an attack.”

“It’s not active like, oh, my gosh, you catch someone in the act being racist. You judge people on their lives, on their action. And that’s what I’ve judged from the facts,” Lemon asserted. “And know this administration and his supporters is fact-challenged, but all you have to do is look at the facts.”

Nøkkelordet er judge/dømme: Venstresiden besitter definisjonsmakten og forlanger at alle andre innordner seg. Alt Trump sier kastes tilbake mot ham. Hvis han etter Pittsburg sier mediene bærer et ansvar for polariseringen, skriker mediene at han, som oppflammer folk, forsøker å hisse folk opp mot mediene.

Tatt farvel

Trump gjorde noen erfaringer under valgkampen: Never back down. Be aldri om unnskyldning. Mediene er ikke medier i vanlig forstand, de er rovdyr som bare venter på å fly i strupen på deg, hvis de får anledning.

Dessverre for mediene: Deres nedrakking på Trump og hans familie er ikke noe som skjer bak kulissene. Det foregår for åpen scene, 24/7. Folk blir forbannet når de ser at heller ikke Melania eller barna får være i fred. Mediene gjør det personlig. Det er som tatt ut av en gangsterfilm: Don’t make it personal. Det setter vondt blod.

Når mediene går etter Trump, hans familie og medarbeidere personlig, går de også etter hans velgere. 63 millioner.

Er det noen som ser at dette ikke er polariserende?

Eneste måten man kan deeskalere på er ikke å gi Trump skylden for alt som skjer.

Men det er nettopp det venstresiden gjør: De ga Trump skylden for Cesar Sayoks rørbomber og R. Bowers synagogemassakre.

Mediene kjører frem rabbinere og ordførere som kritiserer Trump, men ikke rabbinere og lokale ledere som ønsker ham velkommen.

Ved å peke på Trump selv når psykisk forstyrrede og gale mennesker går amok, setter mediene og Demokratene enda mer vondt blod.

Kvanaugh

Kavanaugh-høringen åpnet nok øynene til mange Republikanere og uavhengige. De så hva de så: Aktivister som gikk målbevisst inn for å ødelegge en Senats-høring. Med Soros-penger. Ett sted går grensen. For mange gikk den her.

Det samme gjelder karavanen som beveger seg opp mot grensen i sør. Demokratene og liberale medier anklager Trump for «fearmongering». Det er yndlingsordet deres. Hva hvis folk deler denne frykten? De ser hva de ser.

Ikke noe tema samler som innvandring. Demokratene går inn for åpne grenser og flere av kandidatene deres vil avskaffe spesialpolitiet ICE som oppsporer kriminelle illegale og transporterer dem ut. Obsama slapp dem løs. Liberale byer har innført sanctuary cities som er fribyer med gratis helse og skole for illegale.

Noen av Demokratene går til valg på gratis helsetjenester for alle, også illegale. Det vil gjøre USA til en magnet for hele Mellom-Amerika.

Trump sier at Demokratene vil gjøre USA til et Venezuela, hvis de får slippe til.

Han bruker slagsordet Mobs vs Jobs.

Spørsmålet er om de uavhengige lar den økonomiske fremgangen avgjøre, eller om de lytter til hatkampanjen mot Trump.

 

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!