Kommentar

Jonathan Ernsts bilde fra Det ovale kontor 15. februar kunne vært tatt ut av en film. Det har ikonisk karakter. Presidenten med telefon, Reince Priebus som leser, Sean Spicer som hvisker noe til Mike Pence, Steve Bannon som studerer papirer og ytterst Mike Flynn . Det rommer nok historie til en sesong på tv, og vi er bare syv måneder inn i presidentperioden. Foto: Reuters/Scanpix

Det slår meg at Europas forståelse av Trump misser det vesentlige: At dette handler om hvordan myter fødes. Amerika er en stor mytemaskin, som kontinuerlig produserer myter og integrerer det som skjer i den store fortellingen om USA.

Man må stikke hodet sitt inn i mediemaskinen for å forstå hvordan det politiske utarter seg. Trump var på mange måter en godsend til mediene: Trump hadde lært medier gjennom ledelsen av The Apprentice. Han visste hvordan man skulle skape oppmerksomhet. Dette tok han med over til politikken. Første lov: All reklame er god reklame. Behold oppmerksomheten. Selv om det skulle være en skandale stiller det konkurrentene i skyggen. Trump fulgte det rådet fra dag én og mediene skjønte at de ble brukt, men klarte aldri å gjøre noe med det.

I stedet er de blitt ideologiske og ideologien skygger for mytene.

Noe av det Trump gjør er ordentlige skandaler: Hans angrep på Jeff Sessions har kostet ham sympati. Men andre ting som mediene skriker over seg for, er det ikke. Forbudet mot transer i det militære er ingen skandale. Hans tale til landsstevnet for speiderne var det heller ikke.

Når ledelsen får panikk og tar avstand fra presidenten viser de bare at de ikke skjønner noenting. Det finnes et Amerika som synes disse uttalelsene er helt på sin plass.

Trump har fått mye plass, han tar mye plass. De liberale mediene forstår ikke helt at de normaliserer ham. Selv kaos blir normalt.

Anthony Scaramucci var usedvanlig frittalende. Måten det håndteres på viser hvordan mytene spinnes: Scaramucci fikk kallenavnet Mooch. Det er både noe nedlatende, men samtidig ufarliggjør det. Scaramucci går inn i det store amerikanske rommet, han blir en del av Americana, slik replikker fra Gudfaren og en drøss andre filmer er blitt det.

Tidligere var det Hollywood som var mytefabrikk. Men Hollywood går på tomgang. De har ingen store fortellinger om vår tid. Det er lenge siden det kom noe slikt ut av Hollywood.

I stedet er det TV som har overtatt, og Trump er et produkt av TV. Det er også bare i USA at en politiker bruker twitter som sin kommunikasjonskanal. Det funker, også det er blitt normalisert. Inntil et visst punkt.

Trump må ikke bryte lojaliteten til medarbeidere, han må ikke falle dem i ryggen. Lekkasjene var ved å ødelegge samholdet innad.

Nå skal John Kelly rette på det ved å etablere klare kommandolinjer. Ingen kommer til presidenten utenom ham.

Også dette er et stykke Americana: John Kelly er general i the Marines. De tøffeste gutta. Når du er beundret av disse er du «stor».

Det betenkelige er at mens Kongress-politikere blir foraktet – mange av dem – er det nå militære som vurderes høyt. Dette er noe nytt. Ikke at militære beundres, men at man tror de kan utrette noe i politikken som ikke politikere kan.

Engelskmenn beundres for sitt språk og sin dannelse. Amerikanere ser opp til dem. Men amerikanere viser en kreativitet i språket som overgår the Queens English. Hvis man skal ha en viss dannelse må det også være et innhold. Man er fristet til å låne et uttrykk fra filmens historie: – They don’t make them like that anymore, en replikk fra Sunset Boulevard.

Men Amerika fortsetter å lage nye ord, nye vendinger. Derfor er det en helt annen opplevelse å se på Fox News enn CNN International. Der sistnevnte er stive og formelle er Fox-vertene løse og ledige og har sin personlige stil.

Som en liberal kommentator skrev i New York Times: Sean Hannity har makt til å «unseat» the president. Den dagen han og Tucker Carlson vender seg mot Trump har han et problem.

Nøkkelen til denne makten er myter, som er et forbund mellom amerikanernes følelse av self og hva de tror på. Amerikanere må ha denne bekreftelsen, de lever på denne overbevisningen om hva det vil si å være amerikaner. Obama lovet mye og viste seg å være en skuffelse.

Nå er det Trump og han er anti-Obama. Dvs der Obama var stålkontroll og perfeksjon, er Trump all over the place.

Når europeiske medier kun ser kaos har de ikke forstått noenting. Det går noen sekunder så har programlederne i Fox innarbeidet det som har skjedd og setter det inn i en kontekst.

The Mooch satt i ti dager og hans sitater er allerede blitt «legend».

Europeere burde se pulsen og konsentrere seg mindre om «innhold».