Kommentar

Partileder Geert Wilders er dømt for å bruke ytringsfriheten sin i Nederland, og han er ikke den eneste: Islam-kritikere trekkes stadig oftere for europeiske domstoler, anklaget for «hatkriminalitet» av islamske pressgrupper som hater Vesten og militante antirasister som ikke forstår hva rasisme er. Europa forsøker med dette å begå verdimessig selvmord gjennom juridiske selvskudd. Men jus kan brukes på mange måter.

Anklager kan gå begge veier

Å trekke politiske motstandere for retten kan bli et meget farlig tveegget sverd for venstresiden: Høyresiden kan finne på å gjengjelde tjenesten. For hvis en partileder kan dømmes for å snakke stygt om andre, kan vel andre partiledere dømmes for å ødelegge sitt eget land? Og hvilken forbrytelse er størst? Snakke stygt om noen, eller ødelegge et land med masseinnvandring? Europas flerkulturelle ledere er i ferd med å toe sine hender for egne synder, men de bør kanskje ikke føle seg for trygge på å slippe så lett unna.

Hvor er rettferdigheten?  

Nå skal jeg på ingen måte påberope meg å være jurist. Imidlertid har jeg vært lekdommer i mange år, og jeg har en sterk rettferdighetssans. Hvis vi ser nøkternt på hva f.eks. Reinfeldt, Merkel, Hollande og Blair har gjort med Sverige, Tyskland, Frankrike og England, må vi også kunne stille spørsmål om handlingene deres er rettferdige overfor landenes egne borgere, og om de bryter mot noen lover? Her har vi nemlig ledere som aktivt og med overlegg har ødelagt sine egne velfungerende samfunn og satt egne borgere i fare – en utvikling som ikke ville skjedd hvis man hadde holdt voldskulturer og fremmede voldsmenn borte fra eget land. Men det gjorde de ikke: De inviterte dem inn. Uten pass. Og de er stolte av det.

Anklagepunkter i fleng

Ødeleggelsene som globalist-lederne har skapt, er mange og alvorlige: De har undergravet nasjonalt samhold, mobbet opposisjonen til taushet, ødelagt den økonomiske tryggheten, samarbeidet med kriminell menneskesmuglings-mafia, skapt en eksplosjon av voldtekter og seksuelle overgrep, og skapt stor fare for liv og helse gjennom økt kriminalitet og terrortrusler. Men siden de frivillig påtok seg jobben som ledere, var det også deres ansvar at dette ikke skulle skje.

I tillegg har de innført en stor femtekolonne, prioritert andre lands borgere fremfor landets egne, gitt bort landets suverenitet og løpt ærendet til utenlandske makter – f.eks. i form av å favorisere utlendinger på arbeidsmarkedet eller tillate nasjonalfiendtlige moskeer bygget av diktaturet Saudi-Arabia. Vi snakker altså om noe som av mange vil oppfattes som svært alvorlige lovbrudd – fra tilrettelegging for voldtekter helt opp til å svikte sitt eget land.

Men ingen skal, kan eller bør straffes? Pytt sann, liksom?

Mon dét?

Reinfeldt kom, ødela og bare gikk sin vei

5. desember skrev «Snaphanen» en interessant søndagskronikk som heter «Arven etter Reinfeldt», hvor det beskrives hvordan den svenske statsministeren drev utstrakt maktmisbruk mot meningsmotstandere og åpnet Sverige for alle og enhver fordi han personlig har viet sitt liv til at «mennesker skal blandes».

Det var den svenske statsministeren som sa at det ikke finnes noen som kan kalle seg svensker (!), som sa at Sverige tilhører innvandrerne, og trass i massive problemer benekter han at det finnes problemer med islam i Sverige. Gjennom hans åtteårige regime fra 2006 til 2014 «beriket» han Sverige med 800.000 innvandrere, hvorav svært få hadde reellt beskyttelsesbehov. I tillegg fikk et ukjent antall illegale innvandrere både helsestell og tannlegerettigheter, mens svenske pensjonister pent må betale selv … samt for innvandrerne. Og han angrer ingenting.

Da velgerne endelig ga Reinfeldt sparken i 2014, forsvant han ut av både partiet og politikken som en ånd. Helt ansvarsfritt. Nå skal han innlede en ny karriere hvor han reiser rundt i verden og intervjuer statsledere. Det er jo en bra måte å holde kontakten med gamle kumpaner på når man er avsatt. Skal det virkelig være så lett å ødelegge et land, en kultur, et folk, og ødelegge andres liv – helt uten å bli stilt til ansvar? Er det riktig?

Det tror jeg ikke Reinfeldt & co. skal være for sikker på.

Med overlegg, med uvitenhet eller med gode intensjoner?

Det er neppe noen som tror at Fredrik Reinfeldt ønsket å ødelegge Sverige, ødelegge landets økonomi, ødelegge tryggheten og ødelegge for kvinner. Som de fleste ekstremister har han fanatisk tro på egne evner, og at han kunne bygge et nytt og bedre samfunn, med nye og bedre mennesker. Han trodde virkelig på dette eksperimentet, og han tror på det fortsatt.

Men én ting er grundig slått fast i rettspraksis: Gode intensjoner, selvbedrag eller uvitenhet fritar ikke for skyld. Og kriminalhistorien er full av eksempler på at de verste handlinger er blir gjort ut fra de beste intensjoner. Ingen forbrytere går fri fordi de «mente det godt» eller «ikke mente det skulle gå så galt». De må pent ta straffen sin likevel.

Jugoslavia, en advarsel fra nyere historie

For oss normale intellektuelle er det nesten ubegripelig at det flerkulturelle samfunnseksperimenet har fått et slikt omfang som det har. Ikke bare fordi hele ideologien bygger på en grunnmur av bløte følelser og bristende logikk, men også fordi det har vært forsøkt før. Ikke bare feiler denne galskapen i samtlige europeiske land som forsøker det, men i tillegg har Europa hatt en forferdelig krig som springer ut fra nettopp «flerkultur»: Balkankrigen i 1994.

Titos Jugoslavia var på mange måter et «samlende» prosjekt hvor mange etniske folkegrupper, iblandet en god dose forskjellige religioner, ble presset sammen på et lite område med makt, og tvunget til å fungere som en stat. Denne staten var riktignok sosialistisk, men dagens globalisme og multikulti har mange fellestrekk med sosialismen, hvor skepsis til nasjonalstaten er utstrakt, nasjonal identitet blir undertrykket, og menneskeheten skal formes til noe nytt og bedre som lever i harmoni med hverandre. Vi er jo tross alt alle like, ikke sant?

Men så var de ikke så like likevel: I stedet for å skape harmoni, skapte man en trykkoker som eksploderte i samme øyeblikk som diktatorisk militærmakt ikke lenger klarte å holde prosjektet sammen. Bare ti år etter vinter-OL i Sarajevo, der verden møttes under felles flagg og fakkel for fred mellom folkeslag, løp sivile for livet fra snikskyttere blant ruinene i en knust by.

Forskjeller skaper nemlig ikke fellesskap.

Folkene på Balkan ville heller ha sine egne stater, sine egne grenser, sin egen kultur, og dyrke sitt fellesskap, sin historie og sin religion gjennom likheter, og det går mye bedre. Dagens europeiske ledere har ikke lært noenting av Balkan-katastrofen. De vil prøve en gang til – med sine egne land i gamblingpotten. Det kommer til å ende på nøyaktig samme måte hvis vi ikke stopper det.

Demokratiets store svakhet

Demokratiet har alltid hatt et stort problem: Det kan utnyttes av fiender, psykopater og ekstremister til å undergrave og avvikle demokratiet. Det er nettopp dette Det Muslimske Brorskapet er i ferd med å forsøke: Undergrave Vestens egen stabilitet med demokratiske metoder, fordi demokratiet vanskelig kan forsvare seg mot målrettede interne fiender som vil ødelegge det bestående med demokratiske midler. Alt som skal til er en folkeforfører med egen agenda som Mao eller Reinfeldt. Tregheten som ligger innebygget i demokratiske prosesser gjør at samfunnet ikke rekker å reagere med mottiltak før det er for sent.

På Snaphanen.dk skriver Julia Caesar nettopp noe om dette:

«En omdömeslös politiker med en destruktiv agenda kan långsiktigt eller för alltid förstöra ett land – och sedan bara lugnt spatsera ut genom dörren utan att avkrävas något som helst ansvar för de skador han har orsakat sitt land och sitt folk. Det är exakt vad Fredrik Reinfeldt har gjort. Bakom sig lämnade han ett land i sönderfall och ett handlingsförlamat parti som inte förmår driva reell opposition.»

Historien er full av folkeforførere som stakk av med makten og kvernet sine egne land i stykker, med overlegg eller gjennom ren dumskap. Hugo Chavez i Venezuela er vel siste ledd i denne sørgelige kjeden, og det finnes ikke noe overnasjonalt organ som kan redde selvstendige demokrati fra å prøve mislykkede ideologier en gang til. (En oppgave FN burde hatt. I stedet setter de Saudi-Arabia til å passe på menneskerettighetene. Slå den!) Problemene må få brenne ut av seg selv. Folket er overlatt til seg selv. Akk ja, sånn er det bare.

Ingenting å gjøre med det.

Eller ..?

Derfor er et rettsoppgjør så viktig:

Et rettsoppgjør mot globalistenes ledere handler ikke om hevn. Rettsoppgjør gjør sjelden det. De handler om rettferdighet: Om å stille noen til ansvar, fordele skyld og idømme en rettferdig straff hvis man blir funnet skyldig. Det handler om at samfunnet anerkjenner at noe galt har skjedd, at noen har ansvaret for det, og at noen har lidd skade og fortjener å bli hørt. Det handler om å sende signal til andre om ikke å gjøre det samme, for det får konsekvenser.

Men det viktigste er ikke å dømme enkeltmennesker som står bak flerkulturens innføring i Europa. De blir bare brikker, en slags «collateral damage», for noe enda viktigere:

Slå fast at flerkultur skader land, mennesker og fremtid.

Hvis lederne for flerkultur stilles til ansvar for det de har stelt i stand, vil det sende et signal om hvor uønsket og farlig denne doktrinen er. Målet må være å stoppe «flerkultur» som politisk prosjekt en gang for alle. Det er vi nemlig helt avhengige av, ellers vil denne galskapen gjenoppstå og stadig forfølges av nye hoder og nye partier, i nye konstellasjoner i all fremtid. Det er derfor kommunismen aldri vil ta slutt, mens et skikkelig rettsoppgjør stoppet og forbød nazismen.

Alle ideologier som skader mennesker og nasjoner bør stoppes.

Men da må det foreligge en dom.

Er ikke Sveriges ulykke velgernes egen skyld? 

Må ikke også velgerne selv stilles på tiltalebenken for å ha valgt inn Reinfeldt – vel vitende om hva han ønsket å gjøre med Sverige? Nei.

Velgerne ble nemlig aldri informert på forhånd. Det sto aldri i noe partiprogram at Reinfeldt ville opptre som en diktator innad i partiet, kneble all opposisjon, innføre full pressekontroll, ødelegge økonomien i tiår fremover, og skape bilbranner og parallellsamfunn, uten mulighet for å trykke på «reset». Det var ikke dette velgerne ble lovet.

De ble lovet et bedre, varmere Sverige med åpne hjerter. De fikk voldtekter, bilbranner, æreskriminalitet og jihad – akkurat som varslet. Velgerne ble løyet for. Man kan sikkert kritisere velgerne for å være ubegripelig lettlurte og naive, men dét er heldigvis ikke straffbart. (Da ville jo vi mennesker hatt rulleblad alle mann.) Reinfeldt var hverken lettlurt eller naiv. Han hadde en agenda og vilje, og gjorde dette mot svenskene med fullt overlegg, og nåde den som mukket. Og han fortsatte ufortrødent og med overlegg, selv når problemene ble åpenbare og alvorlige.

Et rettsoppgjør vil aldri skje!

Mange synes nok jeg er på bærtur (so what else is new?), for slike rettsoppgjør er jo utenkelige, ikke sant? Men hvorfor det? Det skal ikke mer til enn en ny regjering med ny politikk, og vilje til å plassere ansvar. Alt som trengs er en forbanna statsminister som må rydde opp i rotet, så begynner snøballen å rulle. Etter hvert som tiden går og problemene blir tydeligere, kan til og med et folkekrav presse frem at hjul blir satt i sving, og politiet henter Fredrik Reinfeldt tilbake til Sverige med makt.

Han vil naturligvis hevde seg uskyldig, og nei da – det er ikke sikkert han blir dømt, men det er da heller ikke poenget: Poenget er at hvis Geert Wilders i dagens skammelige Europa kan tiltales for å snakke stygt om marokkanere som oppfører seg stygt, så bør man definitivt i fremtidens gode Europa kunne tiltales for å ødelegge sitt eget land.

Reinfeldt og Merkel skal ikke føle seg for trygge.

Ikke når de har gjort alle andre utrygge.

Kilde:  Snaphanen

Söndagskrönika: Arvet efter Reinfeldt