Kommentar

Den nigerianske banden Black Axe er på vei inn i Sverige. Black Axe er ekstremt voldelige og holder sine medlemmer på plass med vold og trolldom kalt ju-ju. Det er selvsagt en sammenheng mellom størrelsen på diasporaene og mulighetene det gir kriminelle landsmenn.Er europeisk politi forberedt på å takle slike bander som spenner over flere kontinent (allerede i Canada)? Er politikerne?

Ofte hører vi at «Sverige kan kollapse» på grunn av masseinnvandringen, islamiseringen og systematisk vanstyre. Det er et veldig dramatisk utsagn, og mange som bor på fredelige pletter i Sverige vil finne det helt absurd: Folk går på jobb, på kafé og på skolen som før, og STV sender allsangprogrammer, mens trygdene utbetales som før. Det er mat i butikkene, bussen går som vanlig, så hvor er problemet? Hva innebærer det egentlig at et stat kollapser, og hva er faresignalene?

Stater kollapser sjelden med et smell. I stedet seigpiner de seg selv til døde med et ynk, slik Sverige er i ferd med å gjøre. Et sammenbrudd kan faktisk gå så langsomt, at de som vokser opp ser statskollapsen som en en slags naturlig endringsprosess av samfunnet. Når man ikke har noen minner om fortiden, hvordan skal man forstå at noe er galt? Mye kan skje med et samfunn på 25 år, men alle under 30 vil ikke ha noe som helst forhold til hvordan landet var tidligere. Bare angrepskrig endrer land så fort og dramatisk at alle vil reagere med skrekk.

Vi kjenner årsakssammenhengene, men lærer aldri

Stats-kollaps trenger ikke skyldes at noen forsøker å ødelegge samfunnet med overlegg. Det ligger ofte de beste intensjoner bak livsfarlig og dysfunksjonell politikk, men gode intensjoner har jo ingen betydning for resultatet. Indeed: Det eneste politikerne trenger å gjøre for å få sin egen stat til å kollapse, er å gjøre ingenting: La samfunnet flyte, så antidemokratiske krefter kan undergrave det helt uforstyrret, det holder i massevis.

Et fungerende demokrati trenger nemlig aktivt og konstant forsvar. Demokrati, orden og velstand er aldri en selvfølge, og kommer ikke av seg selv. Det må røktes, pleies og forsvares aktivt, dag for dag, år etter år, av den enkle grunn at demokratiet er utrolig sårbart, og alternativene er så mange og sterke. Mennesker som elsker makt, gir ikke fem flate øre for å avvikle demokratiet som ren selvbekreftelse. Det er alltid noen der ute som vil ta over, fordi de mener seg mer kompetent enn alle andre. Som regel er sånne folk de minst kompetente av alle.

En stat kan med andre ord kollapse uten at borgerne merker det, eller flertallet bekymres over det. En stat kan til og med kollapse fordi folk mener det er positivt, noe som igjen skaper flertall i folket for kollaps-politikken. Det nyeste eksemplet på statskollaps er Venezuela, hvor folket ble solgt samme røde utopi som kommunister har lurt folk med i 100 år. Nå spiser velgerne fra søppelbøttene, mens økonomien ligger i ruiner, og diktatoriske krefter nekter å gi fra seg makten som ble gitt dem frivillig av folket. Og folket ble advart. Historiens dom over sosialismen er klokkeklar:

Det som skjedde med Venezuela er nøyaktig det samme som skjer hver gang noen forsøker å bygge et land med sosialisme og planøkonomi, mens man styrer mot den utopiske kommunismen som aldri lar seg fange. Det skjer hver gang. Uten unntak. Kommunismen har hatt sjanser nok, akkurat som nazismen. Men i motsetning til Nazi-Tyskland (som Europeere lærte av og aldri vil gjenta), lærte europeerne ingenting av samfunnseksperimentene i Sovjetunionen, Maos Kina, eller Pol Pots Kambodsja. Noen får alltid lov til å prøve igjen. Og igjen. Og igjen.

Kommunismen: Den antidemokratiske kameleonen

Det har vært nesten endeløst med røde «fyrtårn» de siste 100 år, og noen eksisterer fortsatt. Folkeforførerne får bare fortsette og fortsette, fordi ingen land og regjeringer tar et endelig oppgjør med soslialismen og kommunismen og dens undertrykkende røde faner. Disse fanene har kostet langt flere liv enn svastikaen, og har vaiet over minst like mange fangeleire.

I stedet veiver man stolt de røde døds-fanene på 1. mai, mens man resirkulerer unnskyldningen«den katastrofen var ikke ekte kommunisme, men neste gang vi prøver, da vil det fungere og paradis vil komme».

Sosialismen er en forførerisk utopi som aldri vil lykkes, og aldri kan bygge noe som helst godt av tre grunner: Den baserer seg på misunnelse, og legitimerer misunnelse overfor mobben som vil «ta de rike» eller hvem nå enn politbyrået legger for hat. Den spiller ikke på lag med individets higen etter frihet. Og sosialismen er grunnleggende menneskefiendtlig:

Sosialister blir ALDRI fornøyd. Sosialismen er misfornøyd med samfunnet den snylter på, og misfornøyd med menneskene i samfunnet. Derfor setter sosialismen seg fore å bygge en helt ny type kollektivt menneske, og det i seg selv er menneskefiendtlig. Men verst av alt: Kommunismen er tilpasningsdyktig. Den forandrer seg, og kommer i mange former og forkledninger, unnskyldninger, forklaringer og forføringer. Det nyeste og hippeste er grønn kommunisme, men heller ikke den er fornøyd med samfunnet og menneskene: Samfunnet må revolusjoneres, og alle skal bli kollektive, adlyde klimaprofetene, og spise vegetarmat slik partimedlemmene gjør. Go figure.

En helt nytt forførende samfunnseksperiment, uten presedens i historien

De siste 40 årene har Europa lagt ut på et nytt global-sosialistisk samfunnseksperiment. Det er beslektet med den kommunistiske internasjonalens «en global verden», men utopien er en litt annen, og helt uten historisk sidestykke:

Europa skal gjøres til et globalt og flerkulturelt kontinent uten nasjonale grenser, og hvor all verdens kulturer og religioner skal inviteres inn til et samfunn hvor de ansees som helt like, og hvor alle folkeslag skal forenes til et nytt felleskap. Pussig nok gjelder dette eksperimentet bare Europa. Alle andre land kan få fortsette med sin nasjonalisme, rasisme og ukultur helt som de vil. Her er det hvite mennesker som må renses og forandres. Mørke er allerede rene, edlere, ærligere og mer naturlige enn oss hvite, så de trenger samfunnene våre flere av. Ja: Multikultur er dypt, dypt rasistisk..

Fundamentet for dette sinnsyke samfunnseksperimentet, er «universelle menneskerettigheter» som angivelig alle mennesker deler og har som mål. Gjennom å sette disse verdiene høyere enn alle andre av samfunnets styrende verdier, skal man skape et bedre Europa bestående av alle folkeslag og kulturer, hvor forskjeller skal skape fellesskap. Og jo større forskjeller, desto mer fellesskap. Og Sverige har i særklasse gått i bresjen for denne galskapen.

Flerkultur er forrykt

Kulturer er ikke like. Det er nettopp derfor verdens land er så forskjellige: Folk vil ikke det samme, og vil ikke innrette samfunnet likt som oss, og har ikke samme mål som oss i vesten. Det er nettopp derfor verden er så splittet, men også mangfoldig. Det finnes ingen «riktig» måte for mennesker å leve livet på, men globalistene tror på dypt alvor de har funnet oppskriften på «idealsamfunnet» gjennom multikultur drevet av trygde-premiert masseinnvandring. En slik samfunnsform har hverken lykkes eller eksister før, så hvor sosialistene får skråsikkerheten sin fra, må psykologer svare på. Men sosialistene har skylden. Det er grundig dokumentert.

Årsaken til at Europa omfavnet denne galskapen (trass null suksessempiri å vise til – og her minner jeg om at USA er multietnisk, og ikke multikulturelt) er todelt: Dette samfunnssystemet er helt uten historisk presedens, så «ingen» forsto helt hva man forsøkte å innføre. Og det er drevet frem av sosialistisk moralisme, som er svært vanskelig å motstå.

At befolkningen i trygge, velordnede, rike land gir bort territorium, makt og verdier til store grupper av kolonister, uten at disse har gått til væpnet angrep på oss og trengt seg inn med makt, er helt unikt i verdenshistorien. (Indianerne i Nord-Amerika forsto heller ikke hva de sto overfor, men så inviterte de heller ikke hvite mann, og gikk fort til krig mot inntrengerne)

Det som er enda mer ubegripelig er at den frie pressen – samfunnets vaktbikkje og fjerde statsmakt – aldri stilte de rette kritiske spørsmålene til eliten: Hvis dette samfunns-eksperimentet slår feil, og det ikke fungerer slik du lover…hva gjør vi da? Hvordan retter man opp den fadesen? Hvordan resetter du samfunnet til det det var før samfunnseksperimentet begynte? Hvordan hindrer du hele samfunnet i å kollapse både økonomisk, kulturelt og demokratisk? Eeeeh…

Pressen stilte aldri kritiske spørsmål, og nå er de fanget av egen dumskap

Globalistene har ingen svar på dette. De har ikke engang tenkt over det. Nei, enda verre: De er så enfoldige at de ikke engang forstår problemstillingen. Derfor er eneste reaksjon de kan komme på å rope «rasist» – akkurat som folkene som ble invitert. De inviterte nekter naturligvis å følge våre husregler, fordi globalistene lovte dem at det ikke var noen regler å følge. Det var bare å ta seg til rette. Gjøre som man gjorde i gamlelandet. Litt som hvite mann gjorde i Nord-Amerika. Litt som alle kolonister gjør, uansett hvilken hudfarge eller kultur de kommer fra.

Hvis alle «nye landsmenn» nekter å bli med på «det nye vi» og heller vil dyrke «det gamle vi» for å innføre mest mulig av gamlelandet sitt midt i blant oss, hva gjør vi da? Hva er plan B? Hvordan redder vi den pokalen? Det finnes ingen svar på det. Hadde pressen stilt disse kristiske spørsmålene ville de avslørt mangelen på svar, og at globalister har null logikk eller fornuft. Og da ville velgerne stoppet samfunnseksperimentet.

Men pressen er infiltrert: Den er mer sosialistisk og moralistisk enn eliten den skulle kritisere, og derfor ville ikke den fjerde statsmakt gjøre jobben sin. Og derfor går Sverige mot kollaps – akkurat som advart. Men hva avgjør at en stat kollapser?

Først må vi  finne svar på hva en stat er:

Hva er en moderne stat? Hva er formålet med en stat? Mange tror at stater har eksistert i uminnelige tider, men det vi forbinder ekte statsdannelse oppsto først rundt 1600 tallet, så det er et relativt nytt fenomen. Før fantes det stammesamfunn, nasjoner, kongedømmer og imperier – men at noen hersker over et territorium, betyr ikke at de har opprettet en skikkelig stat, som både påtvinger, beskytter og ivaretar borgernes interesser.

Normalt er de det fire kriterier som må være til stede for at noe skal kunne kalles en stat. De fire er: 1: Territorium. 2: Befolkning. 3: Et sentralisert statsstyre som holder rettsorden. Og 4: Uavhengighet og suverenitet over territoriet. Definisjonen på et stat finner man i samtlige leksikon, og vi kan jo bruke denne fra det politisk korrekte wikipedia som sosialistene også har infiltrert:

En stat er et sett institusjoner som innehar autoritet til å lage regler som styrer folket i ett eller flere samfunn, og har indre og ytre suverenitet over et bestemt territorium. Ifølge Max Webers innflytelsesrike definisjon har en stat monopol på legitim bruk av fysiske tvangsmidler. Dette følger av at staten inkluderer institusjoner som væpnede styrker, statsforvaltning (statsadministrasjon) eller statlig byråkrati, domstoler og politi.

Statsdannelse har en stor fordel for befolkningen, som ønsker å føle trygghet og forutsigelighet innenfor sitt territorium. Staten sikrer individets frihet, ivaretar nasjonale og kulturelle særtrekk samtidig som den beskytter mot overgrep, urett, angrep, og tilfeldig behandling av individets rettigheter – og her er maktfordelingsprinsippet og voldsmonopolet helt avgjørende.

I middelalderen hadde man ingen stat som beskyttet individets rettigheter, og individet var prisgitt å appellere sin sak til borgherrer, lensmenn, kirken, aristokratiet eller kongen – hvis disse gadd å høre på, og disse innrettet seg igjen etter et hullete og subjektivt lovverk, eller ren sedvane og innfall. Resultatet kunne være hipp som happ, ettersom det ikke fantes noen høyere makt som disse maktpersonene var underlagt. Man hadde riktignok lover, men ingen stat som sikret og garanterte at lovene faktisk ble fulgt.

Nøkkelen til stabile stater er trygghet.

Selve poenget med en stat, er å skape trygghet, for trygghet er menneskets mest basale behov. I tusener av år har mennesket bygget borger som skal sikre nettopp dette behovet gjennom en samfunnskontrakt: Vi kjøper trygghet fra borgen, gjennom å betale skatt. Trygghet omfatter ikke bare å kunne rømme innenfor murene hvis fiender nærmer seg, men også at man får mat, vann, husly, klær og energi i morgen. Men ingen trenger klær og husly hvis familien og barna står i fare for angrep, vold, overgrep, voldtekter, massakrering eller slavehandlere. Trygghet kommer først, for det har aldri vært særlig trygt å være menneske. Det har mange vestlige mennesker fullstendig glemt. Men svenskene har begynt å kjenne følelsen igjen.

Dagens borgherre er staten, og borgmurene er landegrensene. Dette er vårt sted, og her gjør vi det på vår måte! Samme kontrakt gjelder i dag som i middelalderen: Vi kjøper trygghet i bytte for skatt: Staten hindrer inntrengere og plyndre, røve og voldta – og hvis det verste likevel skulle skje, så kan man være trygg på at gjerningsmennene blir forfulgt, tatt, tiltalt og behørlig straffet som hevn. Den hevnen skal i sin tid avskrekke andre, så samfunnet kan fortsette som før, og love trygghet til sine borgere. Det kan ikke den svenske staten lenger. Politiet henger ikke med. Statsapparatet er overveldet.

Hvis staten ikke klarer å garantere noe så enkelt som trygghet, så har ikke folket noen reell nytte av staten, og er det ikke lenger noen mening i å betale skatt til staten. Da betaler man for en grunnleggende viktig tjeneste, men får ikke det mest basale tilbake, og da er det bedre å bruke pengene på å sikre sin egen trygghet for liv, eiendom og helse – enten på egenhånd, eller gjennom å danne grupper og stammer for felles trygghet. Staten blir overflødig, derfor er også den svenske staten i ferd med å kollapse.

Nøkkelen til en funksjonell stat er voldsmonopolet.

De fleste mennesker (og kanskje også politikere?) forstår ikke hvor viktig voldsmonopolet er for at moderne stater skal fungere. Voldsmonopolet er et slags underkommunisert politisk «stebarn» som har lite fokus, og blir lite debattert, men som likevel er selve fundamentet for borgernes trygghet.

Voldsmonopolet er en samfunnskontrakt mellom borgerne og staten: Hvis individet, familier, klaner og stammer frasier seg retten til angrep, hevn eller voldsbruk, og lar staten ha overherredømme over bruk av fysisk tvang og straff, så vil staten på sin side garantere borgerne sikkerhet, trygghet og rettsorden. Så enkelt. Så viktig.

Dette systemet har vært en del av Skandinavia så lenge, at det har blitt et instinkt i folket som engang var gærne vikinger. Respekten for voldsmonopolet er en helt sentral og avgjørende del av norsk kultur og norske verdier i dag, og det er denne tryggheten som skaper harmonien, samholdet og rikdommen vår: Alle er enige i at staten holder orden, løser konflikter og sørger for å forfølge de som bryter loven, og det gjør oss fredelige, siviliserte og moderne, i stedet for å bruke tid på blodhevn, stammekrig og krangel.

Sverige blir spist opp av ukultur fra land hvor staten har kollapset

Voldsmonopolet er nøkkelen til våre vellykkede samfunn, men det skjønner ikke folk fra klanbaserte kulturer og land. De forstår ikke konseptet, og har ingen kultur for det. Og enda verre: Ingen forlanger at de skal respektere det og innpasse seg dette systemet når de kommer hit – for «flerkultur» har som mål at innvandrere skal få «dyrke sin egen kultur» her, for å «berike oss».

Dette var et system noen få hundre sigøynere utnyttet til det maksimale på 80-tallet – lenge før noen skjønte hva «flerkultur» ville avstedkomme. De dyrket sin egen kultur, gjorde som de ville, og pumpet mest mulig penger ut av dumme nordmenn. Den tillitsbaserte norske staten var i praksis helt sjanseløs mot kynismen fra romfolkets kultur. Det samme er den mot dagens kolonister fra MENA-land:

Sverige kollapser ikke bare fordi det har vært styrt av løgnaktige og inkompetente idioter med mer selvtilfredshet og moralisme enn vett og kompetanse. Sverige kollapser fordi man har invitert kollapsen. Staten spises opp innenfra av kulturer som hater Sverige og det svenske demokratiet. Hvordan løser man det? Dialog? Fritidklubber? Integrering? Velgerne har bestemt at fjolsene som har skapt denne katastrofen skal redde Sverige fra katastrofen. I think not.

Mikael Jalving «Den Svenske staten forsvinner»

Det 5. august 2018 skrev min inspirator, danske Mikael Jalving,  i Jyllands-Posten:

«Det umulige er sket i vores kære naboland: Område for område er staten på retur takket være indvandringens akkumulerede konsekvenser. Kritikeren peger på, at flere af statens grundlæggende funktioner skrider i disse år, herunder retsvæsenet, der ikke længere kan følge med kriminaliteten, nationalforsvaret, som er blevet decimeret ud fra en liberal tro på den evige fred, og civilforsvaret, der ellers forventes at kunne håndtere skovbrande eller fremtidige vulkanudbrud. Læg hertil hospitalernes alenlange ventelister, politiets knappe ressourcer, skolernes faglige og disciplinære deroute, himmelstræbende udgifter til flere og flere indsatte i fængslerne, krav til boliger, førtidspension, sygemeldinger, socialsikring – plus det alarmerende antal af voldtægter i Sverige. Overalt synes staten på retur.»

Forandringen av Sverige er uten sidestykke i historien. Man skulle ikke tro det var mulig å rasere sitt eget land frivillig på den måten og så fort, men i Sverige ble det en dyd å hate seg selv, utslette seg selv og underminere sin egen trygghet. Målet er gjøre verden til et bedre og varmere sted, men resultatet vil bare bli et verre og kaldere Sverige. Og nå begynner skrekken og bre seg blant Svensker: «Hva skal dette avstedkomme, og når er det nok?»

Eliten som står bak prosjektet (Hvor også STV og avisjournalister inngår) har ingen løsninger på problemene de selv har skapt. De ønsker heller ikke å bli belastet med ansvaret for egen dumhet. Da gjenstår bare én løsning: Late som om problemene ikke finnes. De samme politikerne kjører den samme politikken som før. Media kjører de samme programmene. Skolene lærer fortsatt bort flerkulturens velsignelser. Og mens hijabene, ærbare plagg og klanstyre sprer seg blant de fremmede koloniene i forstedene, begynner svenske kvinner å «kle seg litt mer forsiktig», så de ikke skal provosere. Hele samfunnet går opp i limingen, men alt er som normalt på Svensk TV. Og ute går bussen som alltid. Kollaps sier du? Hvor da? Vent å se, sier jeg.

No-go soner viser at statskollapsen er i gang

Statsledere over hele Europa nekter å innrømme at egne land har no-go soner, fordi no-go soner er et symbol for statens fallitt. Derfor får disse områdene andre navn, som «utsatte områder» og lignende eufismer. Hvis det finnes områder hvor staten ikke har kontroll, og ikke makter å opprettholde sin voldsmonopol gjennom politiets håndhevelse av lov og orden, da har nemlig staten i prinsippet kollapset – hvert fall lokalt. Hvem beskytter borgerne i slike områder da?

Svaret er kriminelle, klaner, presteskap eller eldreråd. Disse har ingen formell legitimitet i vestlige land, men når fundamentet for samfunnseksperimentet «flerkutur» er at fremmede SKAL dyrke sin fremmede kultur for å «berike» oss, ja hvor skal man trekke grensene da? Da vil de ikke bare dyrke deler av kulturen sin som vi liker – de vil også dyrke alle de negative sidene ved sin kultur. De sidene som ødela deres eget land og eget samfunn: Kvinnehat, macho-kultur, barnekteskap, pedofili, «voldtektslek» og omskjæring av jenter. Muhmmeds Metode er å trenge seg på, og forlange at alle forholder seg til islam.

Det er noen svake forsøk på å gi inntrykk av at man vil stoppe uvesenet, men det har ingen kraft. Staten har ingen kontroll, og tar ikke kontroll. Muslimer har heller ikke kontroll over islam. Selv venstresidens feminister har blitt varme forsvarere av maco-kontrollerende plagg som niqab og hijab, og da er veien kort til andre måter å kontrollere ulydige kvinner: Sosialt press. Frihetsberøvelse. Syreflaske. Kasting fra balkonger. Vi er på gli mot barbariet, fordi ingen vil snakke om hvordan man skal stoppe det. Det blir bare prat. Det oppmunterer kreftene som underminerer staten og eskalerer kollapsen.

Avlysning av multikultur-eksperimentet vil fungere som krigserklæring.

Så: Når staten har gitt innvandrerne slike garantier for å gjøre som de vil – hvordan skal staten stoppe den fremmede ukulturen, og ta tilbake voldsmonopolet? Det er umulig uten avvikle integrering og flerkultur, for deretter å forlange assimilering og patrioisme gjennom makt, og det vil igjen avsløre at invitasjonen og multikuturen var ren fiksjon. Løgn.

Da vil to ting skje:

1: Det vil være en krigserklæring mot islam. «A call to arms». Og med det sosiale presset som finnes internt i denne gigantiske overtroiske sekten, er det helt umulig å vite hvilke av innvandrerne som vil velge islam og sharialover, og hvem som vil velge Sverige og demokratiske lover. Lykke til Sverige.

2: For det andre vil det være en krigserklæring mot venstresiden. Også der er det umulig å vite hvem som vil velge flerkulturen og islam, og hvem som vil velge demokratiet og Sverige. Lykke til med den også.

En forsmak på dette ser vi konturene av i USA: Tump har avslyst både globalismen, multikulti og klimasvindelen på vegne av nasjonalastaten og multietnisk assimiliering. Resultatet er at globalister og venstresiden går fullstendig amok, men Trump er streetsmart og har sett disse kreftene skrike seg hese før. Han vet at det er bedre å ta et mindre oppgjør nå, enn et stort om noen år. For Sverige er det altfor seint med et lite oppgjør. Alle vet det – det er derfor ingen tør å gjøre noe.

Så når har en stat kollapset?

Når helt vanlige borgere protesterer mot mangelen på sikkerhet, er det en diger rød bjelle for politikere, som øyeblikkelig må lytte til de protestene og oppfylle kravene fra borgerne. Gjør ikke myndighetene det vil statskollapsen eskalere. Statens eksistensgrunnlag er trygghet – og den svenske staten kan ikke lenger garantere egne borgeres trygghet.

Klarer ikke staten levere mer trygghet og sikkerhet, vil borgerne i neste omgang begynne å beskytte seg selv. Først gjennom å bli mer forsiktige, sky og trekke seg vekk fra problemene. Når det ikke virker lenger, vil begynne å forsvare seg selv aktivt gjennom borgervern og selvtekt. I siste kapittel av kollapsen vil borgerne flykte fra sitt eget land. Først fra områder, så fra hele landet. Hva er igjen da? Kolonistene, deres kultur, og deres måte å gjøre ting på.

Dette er lakmustesten for at en stat har kollapset: Ønsker borgerne å bo i sitt eget land? Hvis ja, så er staten i live. Hvis nei, så har staten kollapset. En fungerende stat trekker folk til seg. En kollapset stat støter dem fra seg.

Sverige har altså ikke kollapset helt ennå, men er på god vei – alt på grunn av sosialisme som aldri virker på lang sikt noe sted, eller i noen form. Venezuela har også kollapset av samme grunn. Sosialisme ser fint ut, men er ren gift for samfunn og individet.

Så hva med Norge?

Norge er langt unna en samfunnskollaps. Våre problemer er store, men vi har penger til å skjule dem, og har vært mer forsiktige enn Sverige.(Takket være Fremskrittspartiet). Men vi fører nøyaktig samme politikk – og da vil resultatet bli nøyaktig det samme som i Sverige til slutt. Dårlig politikk gir alltid dårlige resultater.

Faren for Norge er at vi har en ekstremt lang grense mot Sverige, som er i praksis umulig å tette eller kontrollere. Derfor er Sveriges problemer også Norges problem: Slik det er nå, har nemlig hele Sverige rett til å komme hit, uten pass eller forvarsel hvis ting blir for jævlig der borte. Vi får håpe det ikke skjer, og at Sverige ved et mirakel får orden på samfunnet igjen. Norge er nemlig helt uforberedt – som alltid:

Regjeringen har brukt enorme summer på å utarbeide beredskap og planer for en fiktive klimakrisen i årevis. Beredskap for en statskollaps i Sverige har ikke engang streifet dem. De er redd for at plantenæring skal skape  dommedag, men en stats-kollaps i Sverige? Nei det blir tullete! Noe sånt kan jo ikke skje? Folk går jo på jobb, på kafé og på skolen som før, og STV sender allsangprogrammer, mens trygdene utbetales som før.

Det er mat i butikkene, bussen går som vanlig, så hvor er problemet? Det sa de i Venezuela også. Når samfunnet først gir etter, så går det uhyggelig fort.

Forhåndsbestill Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!