Kommentar

Jean-Leon Gerome  General Bonaparte with his Military Staff in Egypt (1863)

Dysfunksjonelle land mangler ikke bistand eller penger. De mangler utdannelse, styringssystemer, samfunnsånd, fellesskapsfølelse, selvkritikk, statlig voldsmonopol, kollektiv innsatsvilje, og har høyere toleranse for voldsbruk – og den vestlige pengestrømmen forandrer ikke på det. Det er svært farlig å tro at fattigdom skaper vold. Et slikt virkelighetsbilde er en grov fornærmelse, og dypt urettferdig mot fattige i alle verdens land. Man blir ikke potensielt voldelig fordi man er fattig slik venstresiden insisterer på. Årsaken til vold og kaos ligger i ukultur. Ikke i fattigdom.  

Norge var et lutfattig bondeland frem til 1950 uten at det var særlig voldelig. Europa var en ruinhaug etter 1945, og USA var på det nærmeste ruinert etter krigen. Likevel endte ikke det i en eskalering av volden og kaoset. Etterkrigstiden er Europas største dugnad noensinne for å få kontinentet på beina igjen, etter å ha blitt forført, kidnappet og voldtatt av den totalitære ideologien nasjonalsosialisme. En av de viktigste leksjonene fra WWI, er derfor hvordan naive fredspolitikere unnlot å stoppe den menneskefiendtlige nazi-ideologien med makt før krigen. Den andre leksjonen er hvordan hele Øst-Europa ble kuppet av en annen versjon av totalitarisme rett etter krigen. Ingen hadde krefter til å stoppe den menneskefiendtlige stalin-ideologien med makt. Det var ingen kampvilje igjen. Europa viser heller ingen kampvilje mot islam, denne nye totalitære ideologien som har fått innpass etter invitasjon fra europeiske politikere.

Hvis noen lover å tvinge hele verden i kne, så bør politikere ta det på alvor. 

Den aller viktigste leksjonen fra WWII og den kalde krigen, er at man må høre nøye etter når politiske krefter ikke legger skjul på at de ønsker å avvikle demokratiet, ta over samfunn, land, kontinent og verden, om nødvendig med vold. De snakker sant. De mener det de sier. Vi må lære å ytte, og lære å tro på dem. Ta det totalitære voldsbudskapet på dønn alvor, og reagere deretter – selv om de troende selv ikke forstår trusselen de utsetter samfunnet vårt for. Islam har nemlig nøyaktig samme mål som kommunismen og nazismen: Å ta over verden med alle midler, og avvikle demokratiet gjennom sharialov. Alle skal underkaste seg, for det står i boka, og den boka har en lav terskel for å ty til tvang og vold. Gott mit uns. 

Til tross for denne helt åpne og ærlige ambisjonen, er altså hverken kommunismen eller politisk islam forbudt i vestlige land, slik nasjonalsosialisme er. Paradoksalt nok. Dagens elite og moderne fredspolitikere er like handlingslammet av naivitet som i 1938, og ser hverken forskjell på religioner, på demokrati og totalitære ideologier, eller på kultur og ukultur. Det er ikke bare denne  selvpåførte blindheten som er i ferd med å ødelegge Europa, men også mange europeeres fanatiske motvilje mot å innrømme at de har tatt feil. Volden skal være drevet av fattigdom og utenforskap. Men det er den ikke. Den er drevet av voldskutur. 

Problemet er ikke tomme lommer eller forskjellig hudfarge. Problemet er forskjellig kultur i hodene på folk 

Europa var et kontinent fullstendig smadret og ruinert av krigen. Likevel var det på beina igjen etter bare 10 år, og blant beste og rikeste samfunnene i verden på bare 15 år. Det skyldes ikke penger, men kultur. Somalia er fortsatt et dysfunksjonell ruinhaug, og det er ikke fordi de mangler bistand og penger til oppbygging. De mangler en funksjonell kultur for storsamfunnet. Ja visst er penger viktig: Europa fikk bistand fra det økonomisk utarmede USA gjennom Marshallhjelpen – men det skapte et falskt inntrykk av at bistand og penger var det viktigste for å bygge opp igjen et land etter krig og katastrofe, og  det er en feilslutning: Det er ikke bistand, penger eller anleggsmaskiner som rydder ruiner og bygger hus og samfunn opp igjen. Da ville Haiti vært på stell forlengst. Det er kultur, samfunnsånd og samhørighet som gjør det. Og eksemplene på dette kulturelle fenomenet er mange: 

Fem år etter jordskjelvet i Japan i 2011 var samfunnet ryddet, velordnet og fungerende – fordi alle tilhører samme flittige fellesskapskultur. På Haiti har man knapt klart å få i stand kloakksystemet, og det skyldes ikke mangel på bistand og penger. Det er noe annet galt. Sporene etter krigen på Balkan er for det meste borte, (selv om spenningene er like sterke som før) mens sporene etter krigen i Irak er høyst synlige fortsatt. Det er ikke selve menneskene det er noe galt med. Det er noe galt med kulturen rundt individene, som igjen former tankene i hodet, som igjen skaper samfunnene – sett ut fra et europeisk ståsted naturligvis. For rent objektivt finnes det ingen «riktig» måte for mennesker å leve på. Det er helt riktig at det ikke finnes «riktig eller feil kultur» – men det innebærer slett ikke at kulturer er like, vil  det samme, og ender med samme type samfunn. Nei Erna! Dessverre er nettopp den kortslutningen selve grunnmuren i den flerkulturelle hengmyra av et samfunnseksperiment som Europa står bom fast i: «Siden alle mennesker er like, så vil alle det samme». Herregud, så dumt. 

Kulturer skaper ikke det samme 

Vi kan gjerne diskutere utsagnet «alle kulturer er like bra» (Det syns ikke jeg. Jeg syns min norske kultur er helt overlegent best, slik de fleste mennesker tenker om sin kultur, fordi det tross alt er høyst menneskelig.) Men at alle kulturer er like bra, betyr ikke at alle kulturer vil skape det samme, eller at resultatet blir like bra. Det er en absurd kortslutning – fordi det er så åpenbart, observerbart feil. Hvis det var sant, ville alle land i verden vært på vei mot den samme gode samfunnsformen. Det er ikke tilfelle. Hva mennesker har i hodet sitt, skaper svært forskjellige samfunn, og islam skaper ikke gode, fredelige, stabile, rettferdige og velfungerende samfunn. Aldri. Islam skaper samfunn som Pakistan, Saudi-Arabia, Iran eller den Islamske Staten, for det står i boka som skapte islamsk kultur. Les boka. 

Flerkulturens liksom-politikere påstår deres politiske prosjekt vil skape mangfold. Dette er enfold. Europa hadde kulturelt mangfold. Det blir ikke mer mangfoldig at man fyller europeiske byer med utlendinger fra alle nasjoner  så alle byene blir helt like av samme grå kuturgraut. Å gå hovedgaten i Kristiansand nå, minner om å gå i visse strøk av London, Paris eller Berlin. Hvor er det unike? Hvor er mangfoldet? Hvis alle europeiske byer får samme virrvarret av mennesker, religioner og kulturer fra alle land, så ender det med et tynt ferniss av fine ord, og under finner vi kaos. Dette er reinspikka kulturvandalisme. Voldtekt på Europas mangfoldige by- og kulturflora. Hakket mer abstrakt enn IS-gærningenes fysiske kulturvandalisme med dynamitt, men allikevel beslektet: «Spreng alle rammer og regler. Vekk med det gamle, og inn med den eneste kulturformen vi aksepterer! Multikultur.» Europas globalister er ensporede fundametalister, og Angela Merkel er deres feilfrie profet. Riksantikvaren burde satt norsk kultur på rødlista, og forbudt multikulti.   

Noen kulturer bygger låver. Andre tygger khat 

Men altså: Kynisk og rent objektivt er det ikke «bedre» at amish-mannfolk arbeider i solsteika mens amish-kvinner lager mat under et tre, enn at somalske mannfolk tygger khat sammen under et tre, og ser på somalske kvinnfolk arbeider i solsteika – hvis man skal være 100% postmodernistisk relativ og liberalistisk prinsipiell i tråd med profeten Merkel. Slik lever dei der, liksom. Det er bare vi i vår snevre europeiske kultur som oppfatter det som galt. Gutta som tygger khat i skyggen synes naturligvis de har en overlegen kultur, ellers ville det gjort ting annerledes. Derfor blir resultatet av disse to kulturformene veldig forskjellig.  

Amerikanske Amish er en dypt religiøs, gammeldags, fattigslig og antimoderne kultur, akkurat som islam, likevel skaper Amish-kulturen arbeidsomme og samfunnsorienterte mennesker som bistår hverandre med bygging av samfunnet som helhet. De har også en grunnleggene fredelig kultur basert på «vende-det-andre-kinnet-til» så det grenser til det selvutslettende. Somalisk islam er også en dypt religiøs, gammeldags, fattigslig og antimoderne kultur, akkurat som Amish, men den muslimske kulturen skaper fatalisme, klantilhørighet og macho-verdier som igjen driver frem vold, konflikter, krig, kvinnehat og offermentalitet, som igjen gjør samtlige muslimske land dysfunksjonelle og/eller diktatoriske. 

Årsaken til denne voldsomme forskjellen ligger i kulturens grunnmur: Amish har Jesu fredsbudskap som grunnlag, og tilber en mann som ofret seg selv for at alle andre skulle tilgis for sine synder og leve i fred. Islam har Muhammed som grunnlag, og de tilber en mann som ofret andre for at hele verden skal falle på kne og underkaste seg, for da blir det endelig fred. Riktignok Muhammeds svært spesielle form for terror-fred, men hey – fred er fred, ikke sant, Erna? Med så forskjellige kulturelle utgangspunkt blir naturligvis sluttresultatet vidt forskjellig. Som vi ser. 

Fattigdom har altså ingenting med saken å gjøre 

Hvis fattigdom virkelig var årsaken til volden i islamske land, ville man sett at voldsbruken eskalerer lineært med fattigdommen fra folk til folk, og land til land. Det er ikke tilfelle. Det finnes lutfattige land hvor befolkningen er forunderlig fredelige. Og rike land hvor befolkningen er ubegripelig hissige. Munker ville gått bananas gjennom hele historien. Men nei, det er ikke fattigdom som skaper voldelige samfunn. Naturligvis skaper fattigdom desperasjon, nød og kriminalitet – men det betyr ikke automatisk at alle mennesker som er fattige er potensielt farlige for andre, slik venstresiden uforvarende indikerer. Det er en grov fornærmelse mot verdens fattige, basert på at man egentlig hverken forstår eller respekterer fattigdom. Venstresiden lyver om fattigdom fordi de vil ikke innrømme sannheten om islam, og deres egen katastrofale kortslutning rundt kulturer. 

Amish stammeområder og somalske stammeområder er styrt av religion, men er likevel totalt forskjellige. Hvis man er av postmodernistisk inni-er-vi-like-støpning, og ikke tillater seg å innrømme at det ene samfunnet er grunnleggende fredelig og trygt, mens det andre er urolig og farlig på grunn av kulturelle forskjeller, ja da bidrar man til problemene. Kultur gjør at innholdet i folks hoder er totalt forskjellig, og det skaper totalt forskjellige land. Og der kulturen skaper land som ikke fungerer, er kulturen et problem. Selve problemet faktisk. Det har ingenting med hudfarge eller fattigdom å gjøre. Det er en avsporing. 

Tvungen kulturblanding gir borgerkrig

Rent objektivt finnes det altså ikke noen «riktig» måte for mennesker å leve på. Men det finnes forskjeller på kulturer, gigantisk forskjell på hva kulturene resulterer i, og enorm forskjell på hva mennesker i de forskjellige kulturene rent subjektiv opplever som god og akseptabel adferd. Og det er disse enorme adferds-forskjellene som gjør at kulturer ikke kan blandes til et nytt, harmonisk samfunn med respekt og samhold. Forskjellen i adferd skaper ødeleggende konflikter og segregering. Nettopp det man ser i Europa nå. 

Det er imperialistisk å hevde at folk i Afghanistans stammeområder «lever feil» fordi de ikke er som oss, og ikke «utvikler seg mot fremtiden» som vår kultur er fiksert på. Men det er like imperialistisk å forsøke og skape et multikulturelt imperium, som vil ende i borgerkrig. Som på Balkan. Eller som snart i Frankrike. Globalistene er nemlig fullstendig beruset av verdens mangfoldige kulturformer. Problemet er at de hverken forstår, respekterer eller aksepterer kulturforskjeller – hadde de gjort det ville de aldri forsøkt multikulti-tøvet. La oss tenke oss et eksempel:

Et tenkt samfunnseksperiment.

Tenk om vi plasserte en somalsk stamme på en øde øy med en amish-stamme. Globalistene har innbilt seg selv (samt hele hurven av Europas tanketomme elite, journalister og akademikere) at det vil resultere i et øysamfunn preget av harmoni og forståelse, siden kulturene har kommet «nærmere hverandre» og ledet til større «tverrkulturell forståelse» hvor ingen lenger lider av «fremmedfrykt». Til sammen vil menneskene samarbeide om å bygge et øysamfunn hvor de «integrerer» seg til hverandres kultur, respekterer hverandres religion, og alt dette vil føre til større harmoni og fremgang enn noensinne. Shagri La som James Hilton kalte det. Eller Disneyland som jeg ofte kaller det. Utopia, uansett hva man kaller det.   

Vi som ikke er født i Disneyland vet at virkeligheten vil arte seg skremmende annerledes: Selv om grunnmuren på disse to religiøse kulturene ser ganske like ut i all sitt gammelreligiøse og fattigdomspregede svermeri, er de kulturelle forskjellene dramatiske og ødeleggende: Jo mer disse to stammene ser og forstår av hverandres kultur og oppfattinger, desto mer vil de sky hverandre og trekke mot sine egne. Sånn er nå engang vi mennesker skrudd sammen. (Les også Fluenes Herre av William Golding) Øya ville øyeblikkelig dele seg i to, hvor den ene siden dyrker fred, samfunn og korn, mens kvinnene ser på mannfolka bygge låver. Den andre siden vil dyrke khat, klan og konflikter, og se kvinner bygge hytter. Vi trives nemlig best blant våre egne, hvor folk oppfører seg etter de normer og regler vi mener er riktige. Det er nettopp dette fenomenet som har rammet barnefotballen i svenske Sorsele: (Se link) Svensk og arabisk kultur er nemlig som olje og vann: Du kan riste så mye du orker, men det lar seg ikke blande. Rammene for riktig og akseptabel oppførsel er for forskjellige.  

Øya heter Europa, og Europa har ingen plan B 

Her kommer det skremmende: Det livsfarlige samfunnseksperimentet beskrevet over er faktisk gjennomført. Ikke på en liten øy, eller i en liten svensk fotballklubb, hvor det ville gjort minimal skade for noen få. Det er gjennomført i Europa i gigantisk skala, og resultatet er i ferd med å bli nøyaktig det samme som på vår tenkte øy, i Sorsele, eller på Balkan: Splittelse, konflikter og borgerkrig som rammer veldig, veldig mange, men særlig de med minst våpen. Man kan nemlig ikke blande kulturer helt ukritisk på denne måten. 

For det første er det livsfarlig for alt og alle, og i særdeleshet frie barn, jenter og kvinner – slik de enorme grooming-sakene i England viser. (Hvor det slett ikke er «asiatiske menn» som står bak, men heller menn fra en helt bestemt religiøs ukultur, hvor fullbyrding av ekteskap med 9-åringer er inntatt i den hellige boka.) For det andre kan ikke samfunnseksperimentet reverseres på noen god, demokratisk og fredelig måte, når det til slutt går galt. Og galt går det. Nøyaktig like galt som advart om i 40 år – for døve ører og rasistbeskydninger i fleng. 

Multikulturen har ingen mål, ingen planer og ingen suksessempiri. 

Globalistene vil rive sine samfunn for å skape noe enda bedre. Men de kan ikke forklare hva målet er, hvordan de skal oppnå det, og hvor det er oppnådd før. Derfor henfaller de til mobbing, makt og sensur av kritikere, og det vil eskalere. De vil aldri gi seg, og de vil holde på til skaden er uopprettelig: Det finnes nemlig ingen demokratisk vei tilbake fra multikulturen, og ingen plan B for å stoppe den totalitære ideologien islam, som aldri vil bli europeisk eller flerkulturell uansett hvor mange penger man kaster på problemet. 

Islam er ikke inkluderende, raus, empatisk og integreringsvillig. Islam en monokulturell politisk samfunnskannibal, som aldri noensinne vil stoppe frivillig i å underkaste seg nye land og folk som skal knele for despoten Allah. Dette er en hellig oppgave milevis forbi hva vår sekulære elite kan få begrep om. De skjønner ingenting av religion og tro, og driver aktiv anti-forståelse av islam. De vil ikke vite, akkurat som mange sekulære og lunkne muslimer også gjør. 

Islam bidrar ikke til drømmen fra Disneyland. Islam har sin egen agenda 

Akkurat som da man tillot nazismen og kommunismen å bygge seg stor og sterk, er det umulig å stoppe politisk islam hvis den når en viss størrelse og får makt, det er nemlig det islam er konstruert for: Skape en kultur som er uangripelig, og som driver misjons-erobring gjennom et totalitært politisk samfunnssystem, basert på et lovverk fra selveste Allah. Selv ikke såkalt moderate muslimer klarer å kontrollere islam. Ingen kan kontrollere islam, for islam er snedig konstruert av en voldelig sosiopat for å være tålmodig, ukontrollerbar og uimotståelig. Halve verden ligger allerede på kne – helt uten at guden Allah eksisterer. (Tror du det, er du muslim allerede og bør konvertere. Tror du det ikke bør du reise deg opp og si sannheten før det er for sent.) Langsomt men sikkert tvinges Europa i kne (igjen). 

De som slapp islam inn i Europa (igjen), ga muslimer og islamske diktatur fritt mandat til å spre politisk islam og antidemokrtisk sharialov helt uhemmet i demokratiets navn, for det er det «flerkultur» handler om: Ukritisk relativisme. Alle skal få dyrke sin kultur eller ukultur helt fritt, og ingen har rett til å kritisere, for vi har ingenting av verdi å ta vare på. Da skal vi nemlig få se hvor fine disse kulturene er, fremmedfrykten vil forsvinne, og alle vil jobbe mot et nytt felles mål: Et mangfoldig, raust og inkluderende Europa! Som om Europa ikke var mangfoldig, raust og inkluderende fra før. 

Fattigdom og mangel på ungdomsklubber er ikke forklaringen

At islam slett ikke er med på å skape mangfold eller flerkultur, men heller vil omgjøre alt til islamsk kultur fordi muslimer er overlegne alle andre mennesker, biter rett og slett ikke på drømmerne fra Disneyland. Det står i boka, men det synker bare ikke inn, selv om tegnene er overtydelige, og de religiøse tekstene er krystallklare. Som i 1938 vil de ikke ta fakta inn over seg, for det vil ødelegge livsløgnen deres, og alle vet hvordan det går med folk som mister livsløgnen. Derfor skylder de konstant på fattigdom, fiktive høyreekstreme og innbilte rasister.

Men fattige mennesker er ikke potensielt farlige. Den forklaringen er menneskefiendtlig. 

Det er voldskultur som skaper vold. 

 

Linker:

Paven relativiserer islamsk vold

Ingen vil snakke om det som skjer i Sorsele

Fjern provokasjonene!

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!